Gjenbruk av vrakgods i Haiti

Midt i episentret for jordskjelvet har gjenoppbyggingen så vidt kommet i gang.

Ett år etter det katastrofale jordskjelvet er miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i Haiti. I Léogoâne begynte arbeidet med å fjerne søppel og ødelagte bygningsmaterialer først for to måneder siden. Inne på et kontor uten internett, pc eller skriver sitter ordføreren i byen og forteller Solheim om hvor vanskelig tiden etter jordskjelvet har vært.

- Vi har fremdeles ikke drikkevann. Og koleraen har gjort mange syke, forteller Santos Alexis.

Uten å ta av seg de svarte solbrillene fortsetter ordføreren  å snakke om Léogoânes utfordringer.

- Det er mange organisasjoner som jobber her. Men ingen av dem hører på meg eller koordinerer arbeidet sitt. Steiner blir flyttet fra et sted til et annet før de blir flyttet tilbake.

Fram til november stod gjenoppbyggingen i Léogoâne nesten stille. Men etter at FNs utviklingsprogram (UNDP) begynte sitt arbeid med å flytte ruiner permanent bort, samt gjenvinne disse for å bygge veier, har flere ødelagte hus blitt fjernet.

En stor åpen plass ned mot sjøen blir fylt opp med lastebillass med steiner, grus og andre rester fra hus. Langs veien står haitiere med hakker og spader for å lage større grøfter. Kledd i like, blå t-skjorter fyller andre bøtter med steiner fra sammenraste hus.

Lekepistol
Solheim kjører forbi og videre inn på en plass som en gang bestod av et boligkompleks. Nå durer lyden av gravemaskin og lastebil så høyt at statsråden knapt hører hva de to småguttene som har løpt etter de hvite bilene har å fortelle.

Med en lekepistol i hånda glir Jean (6) forbi livvakten og gir klar beskjed om hva han mener om de store maskinene.

- Se, se! Store maskiner, smiler han triumferende mens kameraten trekker ham litt brydd i armen.

Og Solheim er like begeistret som den lille seksåringen.

- Det er bra å se at arbeidet er i gang. Men det er en kolossal oppgave, sier han.

Det er mye arbeid som gjenstår Over 2,5 millioner kubikkmeter med ødelagt bygningsmasse ligger fortsatt igjen etter skjelvet bare her. I hele Haiti er under ti prosent av alt som bør fjernes ryddet bort, ifølge Solheim.

Klesvask
Et par timer senere har følget kjørt sørover. Ved elvebredden vasker kvinner og barn klær, mens Solheim får høre hvordan norske penger har støttet både hindring av erodering og flom. Forsterking av elvebredder er viktig arbeid i Haiti.

- Vi har kommet til Haiti fordi vi har tro på Haiti. Det er et vakkert land, med stort potensial. Det har flere unge og ambisiøse folk, sier Solheim til stor begeistring.

I det samme området møter også den norske statsråden og resten av følget kvinner som planter bambustrær med støtte fra Norge.

- I Norge er bambus mest kjent for sine egenskaper som skistaver, spøker Solheim før han overrekker en genser laget av det spesielle materialet til en av kvinnene bak prosjektet.

• Les mer om Norges innsats på Haiti
• Se flere bilder fra Solheims tur