Dagsrapport fra FN, mandag 24. september - dag 1

FNs generalsekretær Ban Ki-moon fremhevet at Norge er blant FNs sterkeste støttespillere, både politisk og finansielt. Norges engasjement innen humanitær bistand, utvikling og arbeidet med å nå FNs tusenårsmål ble særlig trukket frem. Ban takket for det gode samarbeidet med statsminister Jens Stoltenberg og med tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre, og fremholdt at Norges nye FN-ambassadør Geir O. Pedersen tidligere hadde vært en utmerket spesialrepresentant for generalsekretæren. Utenriksminister Espen Barth Eide orienterte om Stortings-meldingen om FN-politikk som bekrefter hovedlinjene i norsk FN-politikk og behovet for videre reform for å styrke organisasjonen. Han påpekte Norges ønske om aktivt å støtte generalsekretærens reformer og understreket behovet flere FN-ansatte ute i felt. Generalsekretæren takket for den norske støtten og opplyste at han akter å fremme nye reformforslag om mobilitet av personell og om styrket partnerskap med andre aktører. Norge gjentok støtte til generalsekretærens behov for mindre detaljstyring fra medlemslandene, i en tid preget av økende oppgaver, men reduserte budsjetter. Begge er urolige over situasjonen i Syria og Sahel. Utenriksministeren avsluttet med å informere om utfallet av det nylig avholdte møtet i giverlandsgruppa for palestinerne (AHLC) og la vekt på behovet for politisk fremgang . Generalsekretæren takket for Norges innsats, men mente landene i regionen må gjøre mer. Ban gratulerte også utenriksminister Eide med utnevnelsen, og så frem til et fortsatt nært samarbeid med Norge.

AHLC. Felles ansvar for å redde tostatsløsningen. 

Utenriksminister Espen Barth Eide ledet giverlandsgruppen for AHLC (Utenriksdepartementet, Hansine Korslien)

Utenriksminister Espen Barth Eide ledet søndag kveld møtet i giverlandsgruppen for palestinerne (AHLC) i New York. FNs visegeneralsekretær for politiske spørsmål Jeff Feltman var vertskap for møtet. Palestinernes finansminister Nabil Kassis,Israels viseutenriksminister Danny Ayalon, EUs høyrepresentant for utenrikssaker Catherine Ashton, Kvartettens utsending Tony Blair og representanter fra sentrale

Palestinernes finansminister Nabil Kassis,Israels viseutenriksminister Danny Ayalon, EUs høyrepresentant for utenrikssaker Catherine Ashton, Kvartettens utsending Tony Blair og representanter fra sentrale giverland var samlet under ett tak. (Utenriksdepartementet, Hansine Korslien)

giverland var samlet under ett tak. Etter tre år med styrking av palestinske institusjoner og sterk økonomisk vekst, står palestinerne nå overfor en akutt økonomisk krise. Møtet drøftet hvordan det palestinske statsbyggingsprosjektet kan likevel kan videreføres På møtet understreket utenriksminister Eide at vi har et felles ansvar for å bidra til at tostatsløsningen blir en realitet. Giverlandsgruppen opprettholdt konklusjonen om at palestinske myndigheter er institusjonelt rede til å danne en palestinsk stat.

Les Eides innlegg på møtet her.

Høynivåmøtet om rettsstatsprinsipper

Generalsekretær Ban satte tonen for dagens høynivåmøte hvor han fremholdt at rettsstatsprinsipper er grunnleggende for FN og at disse må pleies kontinuerlig. Ban understreket at ingen stater kan frarøve sine innbyggere rettssikkerhet. Han viste til FNs omfattende innsats i felt og avsluttet at det var i alles interesse å slå ring og ytterligere styrke disse grunnleggende prinsippene. Selv om debatten langt fra var så polarisert som fryktet, reflekterte de 76 innleggene en noe ulik tilnærming til rettsstatsprinsipper. Som uttrykk for misnøye oppfølging av prinsippene på internasjonalt nivå, ble det fra flere land i i Den alliansefrie bevegelsen rettet kritikk på rollen til Sikkerhetsrådet og at de fem faste medlemmene fortsatt har vetorett. Like fullt understreket de fleste av innleggene behovet for at samfunn var bygget opp på velfungerende rettsstatsprinsipper og mange delte sine nasjonale erfaringer, blant annet Sør-Sudan. Det var også positivt at mange land vektla betydningen av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og kampen mot straffefrihet. Dette var også et sentralt budskap i det nordiske innlegg fremført av president Sauli Ninistö og fremholdt også at rettsstatsprinsipper var høyst relevant for FNs tre hovedpilarer; sikkerhet, fred og menneskerettigheter. Mange andre innlegg fremholdt også denne sammenhengen.

Forhandlingene om slutterklæringen som ble vedtatt på høynivåmøtet ble fremforhandlet på forhånd. Forhandlingene var tidkrevende, fordi flere land var uenige om hva som gikk inn i begrepet rettsstatsprinsipper. Det ble til slutt enighet om en tekst som fremhever menneskerettigheter og kampen mot korrupsjon. Den endelige teksten bekrefter at rettsstatsprinsipper må koples til fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling. Ikke alle var like fornøyd med teksten, og land som Cuba, Venezuela, Nicaragua og Bolivia brukte anledninge til å forklare hvorfor de var misnøye med deler av erklæringen.

I forbindelse med høynivåmøtet er medlemsland invitert til å gi tilsagn for å støtte opp om det videre arbeidet. Norge har forpliktet seg til å støtte opp FNs innsats for å fremme rettstaten.

Rettsstatsprinsipper. Korrupsjonsbekjempelse

I tillegg til høynivåmøtet om rettsstatsprinsipper arrangerte Østerrike, Japan, Estland og Tunis et møte om forholdet mellom kampen mot korrupsjon og økonomisk vekst. Gjennomgangstonen på møtet var at jo sterkere rettsstat et land har, jo bedre rustet mot korrupsjon og annen type økonomisk kriminalitet er det. Flere fremholdt at korrupsjon i seg selv undergraver demokrati og sosial og økonomisk utvikling. Det kom ingen oppfølging eller slutterklæring fra møtet. FNs visegeneralsekretær Jan Eliasson vektla tre forhold:

1. Korrupsjon må løftes opp på utviklingsdagsorden.
2. Det må utvikles etiske verdier som gjør samfunn mer motstandsdyktige mot korrupsjon.
3. Det må utvikles et sterkere partnerskap mellom myndigheter og privat sektor.

Kvinners tilgang rettssikkerhet

Finland og Sør-Afrika arrangerte mandag et møte om kvinners tilgang til rettssikkerhet. FNs generalsekretær Ban innledet. Han la stor vekt på kvinners deltakelse på alle samfunnsområder, spesielt innenfor rettsvesen og politi. Han trakk frem de gode erfaringer man har høstet ved å ha kvinnelig politi i FNs fredsoperasjoner, slik som i Liberia. Den finske presidenten, Sauli Niniistö, redegjorde for Finlands nye handlingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner og opplyste videre at de vil øke sine frivillige bidrag til UN Women. Sør-Afrikas president, Jacob Zuma, var opptatt av å få enda flere kvinner i politiske og private lederstillinger, selv om Sør-Afrika ligger ganske godt an på dette området. Zuma var også opptatt av å bekjempe vold i nære relasjoner. Nobelfredsprisvinner Shirin Ebadi fokuserte sitt innlegg på seksualisert vold, omskjæring og menneskehandel, og trakk frem behovet for å styrke kvinners deltakelse i det politiske liv for å bekjempe disse ondene. Et annet viktig element var å styrke kvinners økonomiske uavhengige gjennom tiltak som mikrokreditter. Hun var også svært opptatt av utdanning og av å motvirke mistolkning av religiøse tekster. Vold mot kvinner og dermed nødvendigheten av å styrke rettssikkerheten for kvinner var hovedtema for avslutningsinnlegget til lederen for UN Women Michelle Bachelet.

FNs plass i den internasjonale utviklingsdebatten.      

Utviklingsminister Heikki Holmås deltok på et ministermøte om FNs rolle i den internasjonale utviklingsdebatten, blant annet rollen til FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). Flere land, FNs generalsekretær og presidentene for både FNs generalforsamling og ECOSOC, mente at rådet måtte være sentral i oppfølgingen av FNs toppmøte om bærekraftig utvikling (Rio+20) i sommer. Flere understreket at FN må ta opp dagsaktuelle saker hvis vi ønsker at FN skal lyttes til og være et interessant forum for internasjonal debatt om utviklingspolitikk. Mange mente at det er viktig å trekke med frivillige organisasjoner, næringslivet og forskere i FNs arbeid. Utviklingsministeren framhevet betydningen av mer rettferdig fordeling av verdens ressurser i og mellom land. Han sa at land med høy økonomisk vekst må fordele denne veksten bedre. FN er også stedet for å jobbe mot fattigdom og klimaendringer. FNs generalsekretær Ban Ki-moon trakk fram fem saker: sysselsetting, særlig ungdomsledighet, bistandsforpliktelsene (0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt i bistand), matvaresikkerhet, inkluderende grønn vekst og handelspolitikk, herunder at Doha-runden med forhandlinger må gjenopptas. Ministermøtet følges opp med forhandlinger i ECOSOC i høst og neste vår.

USA og fredsprosessen i Midtøsten

Utenriksminister Espen Barth Eide møtte USAs spesialutsending til fredsprosessen i Midtøsten, David Hale. Møtet var en god anledning til å dele vurderinger av situasjonen i Midtøsten og veien videre. Eide orienterte om utfallet av giverlandsmøtet dagen i forveien, der palestinernes vanskelige finansielle situasjon ble drøftet. Fra amerikansk side redegjorde Hale for utfordringene ved å få partene tilbake til forhandlingsbordet, samtidig som det ble klargjort at administrasjonen vil fortsette arbeidet for en fremforhandlet løsning. Eide viste til at manglende tillit mellom partene, og svekkede utsikter for en løsning, skaper en uheldig dynamikk som ikke fremmer mulighetene for konstruktiv fremgang. Hale takket for det gode samarbeidet med Norge. Det var enighet om å fortsette det gode samarbeidet mellom USA og Norge også fremover.

American Jewish Committee (AJC)

Utenriksminister Espen Barth Eide møtte mandag representanter for American Jewish Committee (AJC). Møtet dreide seg om situasjonen i Midtøsten, med hovedfokus på manglende fremgang i fredsprosessen mellom Israel og palestinerne. Utenriksminister Eide redegjorde for de norske vurderingene av situasjonen, spesielt giverlandsmøtet han hadde ledet dagen i forveien (AHLC). AJC delte den norske bekymringen for at manglende fremgang i fredsprosessen på sikt er bekymringsfullt også for Israel, da en tostatsløsning med et fritt og demokratisk Palestina som nabo vil bidra til stabilitet i regionen. Eide fremholdt at i dagens situasjon er det svært viktig å støtte opp om det palestinske statsbyggingsprosjektet ledet av Fayyad, som et helt sentralt bidrag til tostatsløsningen.

Krisen i Mali

Utviklingsminister Heikki Holmås møtte utenriksminister Djibrill Bassolé fra Burkina Faso. I lys av utenriksminister Bassolés rolle som regional tilrettelegger for å løse krisen i det vest-afrikanske landet fokuserte møtet i stor grad på den politiske situasjonen i Mali, og rollen til regionale aktører som Det økonomiske fellesskapet i Vest-Afrika (ECOWAS). Utviklingsminister Holmås understreket behovet for en løsning på den pågående krisen, og viste samtidig til konsekvensene av krisen i Mali for hele regionen med flyktninger til nabolandene. Det ble i den sammenheng vist til at Burkina Faso for øyeblikket har om lag 100 000 flyktninger fra Mali.

FNs fredsbyggingskontor

Utviklingsminister Heikki Holmås møtte leder for FNs fredsbyggingskontoret (PBSO) Judy Cheng-Hopkins. Møtet fokuserte på kontorets sentrale rolle knyttet til FNs innsats for fredsbygging og behovet for å sikre god koordinering mellom FNs ulike fond og programmer. Cheng-Hopkins viste i den forbindelse særlig til deres innsats i Liberia og Guinea.  Norge har støttet kontoret siden opprettelsen i 2006, og bevilget i 2012 en støtte på 30 millioner kroner.

Holmås og Clinton: Samarbeid om ren energi

Utviklingsminister Heikki Holmås møtte Bill Clinton i New York 23.09.12 (Utenriksdepartementet/Svein Bæra)

Utviklingsministeren møtte søndag tidligere president Bill Clinton for å annonsere et energi-partnerskap mellom Norge og Clinton-stiftelsen. Clinton har utviklet et program for små øystater for å bidra til utfasing av dyre og forurensende dieselgeneratorer og erstatte disse med fornybar energi. Norge støtter programmet med 3,9 millioner dollar over tre år. I samtalen ble det fokusert på situasjonen i små øystater og den kritiske mangelen på kapasitet som mange av disse statene sliter med. Situasjonen i Haiti, Liberia, Papua Ny-Guinea og Malawi ble trukket fram. I samtalene fremhevet utviklingsministeren betydning av å slå sammen prosjekter slik at de samlet ble store nok til å vekke interesse fra privat sektor, samt betydningen av å utvikle risikoavlastning. President Clinton fortalte videre at han hadde besøkt et norsk-støttet treplantingsprosjekt i Malawi der lokalbefolkningen ga deler av karboninntektene til sine nabolandsbyer. Clinton uttrykte stor tilfredshet med samarbeidet med Norge innen energi og klima.

Generalsekretærens initiativ for bærekraftig tilgang til energi

Første fase i generalsekretær Ban Ki-moons initiativ for bærekraftig tilgang til energi (SE4ALL) ble presentert i New York mandag. En global handlingsplan viser hvordan de tre målene skal oppnås: Full tilgang til bærekraftig energi innen 2030, dobling av andelen fornybar energi og dobling av forbedringen av energieffektiviteten. For å drive arbeidet videre skal det etableres et rådgivende utvalg ledet av FNs generalsekretær og Verdensbankens president, samt en styringskomite ledet av Chad Holiday fra Bank of America. Det skal etableres et sekretariat i Wien med generaldirektør Kandeh Yumkella i FNs industrielle organisasjon (UNIDO) som leder. Norge vil støtte initiativet gjennom regjeringens energi- og klimainitiativ. Holmås understreket betydningen av å styrke båndet mellom offentlig og privat sektor i det videre arbeidet. Han fremhevet Norges egne erfaringer med utvikling av vannkraft. Han understreket også betydningen av å holde de tre målene samlet, samt at det var viktig å legge til rette for grønne investeringer for å bidra til å løse klimautfordringene. På dagens møte ble det uttrykt bred støtte til initiativet og mange fremhevet partnerskapet mellom FN og Verdensbanken som helt unikt. I sum har SE4ALL-arbeidet vært meget vellykket og det er lagt et godt grunnlag for videre satsing.

Utdanning i krise og konflikt

Utviklingsminister Heikki Holmås ledet i dag et internasjonalt møte om utdanning i land rammet av konflikt og humanitære kriser. Generalsekretærens spesialutsending for utdanning og tidligere britiske statsminister, Gordon Brown, åpnet med å påpeke at intet tema er viktigere enn utdanning i krise og konflikt. Derfor må FNs generalforsamling ta tak i dette spørsmålet. Verdensbanken viste til at barn i krise og konfliktsituasjoner har tre ganger så stor sjanse for ikke å gå på skole som andre barn. Flere kom inn på den kritiske situasjonen i Syria hvor skoler brukes som flyktningmottak. Over 2000 skoler har blitt ødelagt og skoleansatte blitt drept. Liberias utdanningsminister viste til at landet opplevde å få en «tapt generasjon» med barn som ikke fikk utdanning. Holmås fremhevet at kriser ofte er langvarige, som i eksempelvis Somalia og De palestinske områdene. Derfor kan vi ikke vente med å utdanne barn til krisen er over. Utviklingsministeren, med støtte av UNICEF og Redd Barna, oppfordret til å trekke lærdom av initiativer som «Skoler som fredssoner» i Nepal, hvor de stridende partene ble enige om å beskytte både skoler og skoleveier for å sikre at barna skulle kunne fortsette sin skolegang. Det kom videre frem under møtet at bare 2 prosent av den humanitære støtten går til utdanning og at denne andelen må minst fordobles.

Afghanistan. Oppfølging av Istanbul-prosessen

Den afghanske FN-delegasjonen arrangerte mandag et møte om hvordan det internasjonale samfunnet kan bli bedre på å støtte opp om regionale samarbeidet. Det pågående arbeidet er et resultat av det initiativet Norge tok for noen år tilbake for å styrke samarbeidet mellom Afghanistan og nabolandene. Dagens møte viste bred tilslutning til det arbeidet som gjøres og ikke minst gjennom de sju tematiske områdene for å skape regional tillit (forebygging av virkningene av naturkatastrofer, fremme handel og økonomisk samarbeid, utdanning, bekjempe terrorisme og bekjempe narkotikatrafikken). Flere fremholdt behovet for å styrke kvinnedimensjonen i det videre arbeidet. Det neste utenriksministermøtet vil finne sted i Astana i april neste år.

Kampen mot kjønnslemlestelse

Det ble i dag holdt et høynivåmøte om for eliminering av kjønnslemlestelse arrangert av Benin, Burkina Faso og Den afrikanske union (AU). Benins førstedame Chantal de Souza Yayi, innledet på vegne av formannen av AU og snakket om afrikanske tiltak for å avskaffe kjønnslemlestelse, både ved nasjonal lovgivning, informasjonskampanjer og vedtak i AU. Burkina Fasos førstedame Chantal Compaore, Bience Gawanas (AUs sosialkommisjonær), Babatunde Osotimehin (UNFPA-direktør), Yoka Brandt (FNs barnefond), Saraswathi Menon (UN Women) samt Emma Bonino (det italienske senatet) deltok på møtet. Hovedbudskapet for innlederne var en appell til det internasjonale samfunnet og FN for etablering av en resolusjon for å bekjempe og forby kjønnlemlestelse. En slik resolusjon kan ventes å presenteres av afrikanske land i Generalforsamlingens 3. komite, og arrangementet var en slags start for dette initiativet.

Globale allianse for rene kokeovner

Arrangementet markerte toårsjubileet for den globale alliansen for rene ovner. Alliansen har som målsetting å levere tidsmessige kokeovner til utviklingsland. Dette vil kunne gi både miljøgevinst, forutsigbar energibruk, samt et enklere og tryggere liv for kvinner som tradisjonelt har ansvar for matlaging og brensel. Selve alliansen er et omfattende partnerskap mellom ulike givere, privat næringsliv, sivilt samfunn og FN. Et topptungt panel bestående av kokeovnsleverandører, eksperter og folk som personlig og gjennom prosjekterfaring kunne fortelle hva nye kokeovner kan bidra til å endre. Den globale alliansen kan vise til gode resultater fra sine første to år, og det ble også redegjort for store ambisjoner med hensyn til investeringer og forventede resultater i årene som kommer.