FN: Hjørnestein eller utopi i utenrikspolitikken?

Statssekretær Gry Larsen, forlagsredaktør i Aschehoug, Nazneen Khan-Østrem og redaktør i Minerva Nils August Andresen (Foto: Utenriksdepartementet/Refleksprosjektet)

Redaktør i Minerva Nils August Andresen sluttet seg til poenget om at Norge som et lite land er tjent internasjonale normer og regler som gjelder for alle. Soria Moria-erklæringen markerte imidlertid et skille i norsk FN-politikk, pga. den nye formuleringen om en «FN-ledet verdensorden». Han pekte på at Norge i FN-sammenheng må forholde seg til - og samarbeide med - land er svært ulike oss selv hva gjelder verdier og synspunkter, bl.a. to av de faste medlemmene i Sikkerhetsrådet. Han spurte også om det var i norsk interesse å bidra til å styrke legitimiteten til FN-organer som Menneskerettighetsrådet, som ved flere anledninger hadde vedtatt resolusjoner om å begrense ærekrenkende ytringer om religion.

Larsen understreket at det var et betydelig potensiale for reform innen FN-systemet, samtidig som Norge var grunnleggende tjent med et sterkt FN. Konkrete eksempler på at FN hadde utgjort en forskjell var WHOs arbeid med global pandemi-beredskap, regelverk for havfiske utenfor 200 mil, innsats i sårbare stater/statsbygging, samt arbeidet med å bekjempe piratvirksomhet.

Norge, som kritisk FN-venn, skal derfor arbeide sammen med FN om videre reform. Det skal ikke være noen automatikk i norske frivillige  finansielle bidrag via FN-systemet fra år til år, men vi skal unngå uforutsigbarhet og «jojo»-støtte, sa Gry Larsen. På spørsmål svarte statssekretæren at Norge ville gi økte bidrag til FNs fredsoperasjoner, noe som også er trukket fram i den nye meldingen til Stortinget. Norge vil vurdere bidrag basert på konkrete henvendelser fra FN.

Møtet ble ledet av forlagsredaktør i Aschehoug, Nazneen Khan-Østrem.