Dagsrapport fra FN, onsdag 26. september - dag 3

Med statsminister Jens Stoltenberg på plass i New York, var det en hektisk dag på FNs store toppmøte med både Bill og Hillary Clinton, FN-sjef Ban Ki-moon og møter om Somalia, Sahel og Midtøsten.  Her kan du lese mer om:

• Flere kvinner overlever fødsel og færre barn dør før de er fem år. Men likevel dør fortsatt mange kvinner og barn som kunne vært reddet hvis de fikk tak i enkle medisiner. Stoltenberg lanserte ny rapport med konkrete anbefalinger for hvordan.
• Stor interesse da Iran sto på talerstolen i FN, spesielt om presidenten ville ordlegge seg slik at noen forlot salen.
• Somalia har en historisk mulighet til å skape fred og utvikling. Toppmøte erklærte at landet må få på plass rettsstat, demokrati, menneskerettigheter og kvinners rettigheter.
• Utdanning først! FN-sjef Ban Ki-moon lanserte nytt initiativ for å skaffe flere barn og unge utdanning. Det er viktig for å oppnå alle de andre tusenårsmålene.

Se flere bilder fra høynivåuka her.

Enklere og billigere livsviktige medisiner for kvinner og barn

Statsminister Jens Stoltenberg presenterte onsdag en ny rapport fra FNs kommisjon om livsviktige medisiner for kvinner og barn. Stoltenberg har ledet kommisjonen sammen med Nigerias president Goodluck Jonathan. Rapporten gir ti anbefalinger for hvordan det skal bli enklere og billigere å få tak i 13 livsviktige medisiner. Det kan redde millioner av liv.

Les pressemeldingen fra Stoltenberg her.

Samtidig presenterte statsminister Stoltenberg sammen med Bill Clinton det første konkrete resultatet av kommisjonens arbeid. I samarbeid med Storbritannia, Sverige, USA, Children’s Investment Foundation Fund (CIFF) og Clinton Health Access Initiative har Norge fått til en avtale med medisinprodusenten Bayer om å halvere prisen for p-pinner for kvinner i fattige land. P-pinnen er et implantat som settes inn i armen, varer i opptil fem år og gir kvinner mulighet til selv å bestemme når de ønsker å bli gravide.

- Vi må ikke trekke oss unna denne typen investeringer. Det lønner seg for alle. Produsentene av medisiner tjener mer, fordi de selger mer. Samtidig setter det fart på økonomien fordi det redder så mange liv og folks helse, sa Bill Clinton.

Kommisjonens anbefalinger følges videre opp med møte i Nigerias hovedstad Abuja i oktober.  

Se Bill Clinton, Jens Stoltenberg og Nigerias president Goodluck Jonathan sin pressekonferanse her:

Iran på talerstolen

Innlegget til Irans president Mahmoud Ahmadinejad vakte mest interesse onsdag, spesielt om han ville ordlegge seg slik at noen forlot salen. Amerikanerne hadde varslet på forhånd at de ikke ville være tilstede i salen og høre på den iranske presidenten.

Selv om innlegget inneholdt en krass kritikk av det Iran mente var en vestlig ledet verdensorden, kom det ikke påstander som gjorde at EU og andre vestlige land gikk ut i protest. Som leder for den alliansefrie bevegelsen tok den iranske presidenten til orde for omfattende reformer av FN. Innlegget hadde sterke religiøse overtoner.

Zimbabwes president Robert Mugabe sammenliknet drapet på den amerikanske diplomaten Chris Stevens med drapet på Libyas diktator Ghadafi og viet det meste av sitt innlegg til å fordømme Natos angrep på Libya. Bolivias president anklaget vestlige ledere for å snakke om menneskerettigheter, men ikke respektere dem. Han snakket varmt om behovet for å legalisere bruken av koka-blader. Mexico var derimot opptatt av kampen mot ulovlig narkotika- og våpenhandel og beklaget sterkt at det ikke var mulig å få vedtatt en internasjonal avtale om våpenhandel i sommer.

De fleste land følger det tradisjonelle mønsteret med å ta opp ulike tema. Syria var gjennomgangstema i svært mange innlegg og spesielt vestlige land var sterke i kritikken av det syriske regimet for omfattende overgrep mot sin egen sivilbefolkning. Mens Qatar tirsdag luftet tanken om militær intervensjon, advarte den egyptiske presidenten mot dette i dag. Den egyptiske presidenten var likevel klar i sin fordømmelse av blodbadet som finner sted i landet. Storbritannias statsminister David Cameron var her svært tydelig i sin fordømmelse av den syriske presidenten og tok avstand fra forestillingen om at den arabiske våren hadde ledet til vold, ekstremisme og ustabilitet. Naturlig nok ble den israelske-palestinske konflikten omtalt av flere uten at det kom store overraskelser. Av utviklingsrelaterte spørsmål kom flere inn på at det kun stod tre år for gjennomføringen av FNs tusenårsmålene for utvikling. Selv om Australias statsminister fremholdt at mye var slik som fattigdomsbekjempelse, fremholdt land i Sør at de har vansker med å nå disse spørsmålene. Mexico hadde bred gjennomgang av miljø og utvikling. Andre land kom også inn på disse spørsmålene, men det havnet nok noe i skyggen av den arabiske våren.

Kvinners rettigheter – en smart investering

Kronprinsesse Mette-Marit talte på et møte om verdien av å investere i kvinner, «Smart Business: The Power of Investing in Women» i regi av organisasjonen Women Deliver. Kronprinsessen fortalte hvordan møtet med kvinner og barn med hiv og aids i Malawi hadde motivert henne til å bli spesialutsending for FNs aidsprogram (UNaids).

De andre talerne var Jeni Klugman fra Verdensbanken, Barbara Bush, leder av Global Health Corps og Nyaradzayi Gumbonzvanda, generalsekretær i World YWCA. De ga sine ulike perspektiver på hvorfor det lønner seg å investere i kvinner.  

Toppmøte om krisen i Sahel

Utviklingsminister Heikki Holmås deltok på et toppmøte om Sahel, ledet av FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Møtet samlet regjeringssjefer, statsråder og representanter for landene i den afrikanske Sahel-regionen, internasjonale og regionale organisasjoner, samt giver. Ban Ki-moon lanserte FNs integrerte strategi for Sahel, en strategi som tar mål av seg å koordinere og styrke innsatsen for sikkerhet og stabilitet i regionen.

Sahel preges av en rekke utfordringer knyttet til klimaendringer og matvarekriser, fattigdom og skjøre stater, politisk uro og organisert kriminalitet. Giverland som blant annet USA, EU, Norge,ga sin fulle støtte til FNs strategi, lovet bistand og ønsket velkommen Ban Ki-moons beslutning om å utnevne en spesialrepresentant for Sahel. Utviklingsminister Holmås la i sitt innlegg vekt på kvinners rolle i utviklingssammenheng og viet også situasjonen i Mali mye oppmerksomhet. Krisen i Mali var symptomatisk på utfordringene i regionen og truet stabiliteten i regionen, hevdet Holmås.

Frankrikes president Hollande og USA utenriksminister Clinton pekte begge på faren for spredning av terrorisme. Situasjonen krevde engasjement fra nabolandene i regionen og det internasjonale samfunn. Malis anmodning til Den økonomiske samarbeidsorganisasjonen for vestafrikanske stater (Ecowas) om å sende en militær stabiliseringsstyrke for å sikre Bamako og bistå den maliske hæren med å gjenerobre de nordlige områdene fra islamistgrupper ble ønsket velkommen av et samlet internasjonalt samfunn. Styrken, som vil ha behov for logistisk og økonomisk støtte, vil bli behandlet i FNs sikkerhetsråd så snart som mulig med sikte på å oppnå et mandat. 

Minitoppmøte om Somalia

Somalia har i år tatt viktige skritt for å skape fred og stabilitet i landet. I løpet av sommeren har Somalia fått ny grunnlov, valgt nytt parlament og utpekt en ny president. Til tross for disse positive skrittene, befinner den politiske overgangsprosessen seg fortsatt i en kritisk fase. Generalsekretær Ban sammenkalte derfor flere ministere til et minitoppmøte om veien videre for Somalia.

Møtet vedtok en erklæring som støtter opp om den løfterike prosessen, men samtidig stiller klare krav til somaliske myndigheter om å utvikle en rettsstat, sikre demokrati, respekt for menneskerettigheter og ikke minst fremheve kvinners rettigheter. Somalias president var selv med via videolink fra hovedstaden Mogadishu og forpliktet seg entydig til å skape en bedre fremtid for Somalia, og et nytt politisk klima i landet. De påfølgende innleggene reflekterte budskapet i erklæringen og vilje fra flere til å øke støtten til Somalia.

Utviklingsminister Heikki Holmås la vekt på den historiske muligheten til å skape fred og utvikling i landet. Han utfordret Somalias nye president til å øke kvinneandelen i den nye regjeringen som nå skal dannes til minst 30 prosent og fikk stor applaus for dette. Fra somalisk side ble det opplyst at ny regjering vil bli utnevnt i løpet av de neste ukene. 

Sikkerhetsrådet: Midtøsten

Det tyske presidentskapet av Sikkerhetsrådet arrangerte onsdag et utenriksministermøte om utviklingen i Midtøsten, og forholdet til Den arabiske liga. Møtet ble innledet av generalsekretær Ban. Han er bekymret over stillstanden i den israelske-palestinske fredsprosessen, hvor utsiktene til en to-statsløsning svekkes. Utviklingen i Syria har utviklet seg til å bli en trussel mot fred og sikkerhet i regionen, som blir forsterket av usikkerheten omkring atomvåpen. Det er derfor viktig at FN har styrket sitt samarbeid med en regional institusjon som Den arabiske liga. Ban roste organisasjonen for se rekkevidden av den arabiske våren tidlig.

Generalsekretæren i Den arabiske liga Nabil Elaraby var også opptatt av styrke samarbeidet med FN med regelmessige møter. Debatten etterpå kom inn på mange utfordringer for regionen og betydningen av Den arabiske liga i den videre oppfølgingen. Utfallet av møtet var en uttalelse som nettopp tar til orde for et styrket samarbeid mellom FN og Ligaen, men uten å konkretisere dette nærmere i denne omgang.

Lansering av klimarapport

Gro Harlem Brundtland var med og kastet glans da Bangladesh, som formann for Climate Vulnerable Forum, lanserte onsdag den andre utgaven av rapporten Climate Vulnerability Monitor (sammendrag her). Rapporten gir en grundig og grafisk gjennomgang av kjente og ukjente data. Målet er, gjennom statistikk, å synliggjøre kostnadene ved klimaendring samt vise at mange land allerede er påvirket av dem. Dette gjelder spesielt Afrika, men også vestlige land.

Rapporten fokuserer også på de mer langsiktige konsekvensene, særlig for små øystater og lavereliggende land. Bangladesh’ statsminister Hasina frykter en situasjon hvor titalls millioner bangladeshere blir tvunget til å flytte på seg som følge av havstigning. Hun oppfordret rike land til å stå ved sine forpliktelser. Omkvedet under lanseringen var at kampen mot global oppvarming ikke bare er nødvendig for å spare miljø og menneskeliv, men også for å spare penger. Oppfordringen til verdens finansministre var derfor å bruke forebyggende klimapolitikk som forebyggende økonomisk politikk.

Utdanning først!

FNs general-sekretær Ban Ki-moon  lanserte utdannings-initiativet «Education First» onsdag. Det handler om tilgang til utdanning, kvalitet og verdi-formidling. Initiativet vil bidra til engasjement, politisk støtte og finansiering av utdanning. Initiativet har samlet inn 1,5 milliarder dollar (omlag 8,5 milliarder kroner) fra firmaer som Western Union, MasterCard Foundation, Pearson og Microsoft. Western Union vil gi 1 milliard dollar til utdanning globalt, eller 10.000 dollar hver dag i 1 million skoledager frem til 2015. Behovet er likevel mye større. Det mangler 24 milliarder dollar hvert år i tilleggsfinansiering for å tilby barne- og ungdomsskole til alle. Ban tok til orde for at utdanning er viktig for å oppnå alle de andre tusenårsmålene.

Australia, Bangladesh, Sør-Afrika, Øst-Timor og Danmark var blant landene som lovet å styrke sin innsats for utdanning. 61 millioner barn og 71 millioner unge står i dag uten skoleplass.  Aung Sang Suu Kyi meddelte at utdanning hadde vært nedprioritert i Myanmar fordi de militære ikke ønsket kritisk tenkning. Det befolkningen hadde mest behov for å lære nå var å stille spørsmål, mente hun.

Holmås tok i sitt innlegg til orde for at andelen av den humanitære støtten som går til utdanning må økes, og at skoler i konfliktområdet må anses som fredssoner. Hvis vi står sammen og tilbyr utdanning til barn i konfliktsituasjoner vil barna stå sterkere rustet til å vokse og utvikle seg selv når krigen er over, understreket han.

Les pressemeldingen her.

Europas fremtid

Utenriksminister Eide deltok i en paneldebatt i regi av Foreign Policy Association sammen med ministre fra de baltiske land. Temaet var Europas fremtid. Utenriksministeren tok i sitt innlegg utgangspunkt i at Norge hadde valget mellom å være medlem av EU og nesten medlem av EU. Vi er direkte berørt av hva som skjer i EU og det viktigste markedet for norske varer er i Europa. Det må ikke glemmes at en majoritet av EUs innbyggere støtter en dypere integrasjonsprosess, men ingen har sagt det ville være lett å få til. Selve ideen om Europa står sterkt og er verdt å forsvare. Den omfattende arbeidsløsheten som rammer flere EU-land er svært bekymringsfull.

Middelklasseforeldre med høy utdanning er redde for at deres barn aldri vil få anledning til å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er urovekkende at eldre mennesker nå antar at neste generasjon vil ha dårligere muligheter enn dem selv. Dette skaper sosial uro og en ustabil politisk utvikling. Det som begynte som en finanskrise har fått konsekvenser for realøkonomiske forhold. Problemene rammer også USA, og det trengs gode løsninger som oppleves som konstruktive og inkluderende.    

Land rammet av konflikter tar styring

Liberias president, Øst-Timors statsminister og Afghanistans utenriksminister var et engasjert vertskap for et interessant og topptungt møte om utvikling i land i konflikt og som nettopp har kommet ut av konflikt, såkalte sårbare stater. Det handler om de fattige i verdens fattigste land, en femtedel av verdens befolkning. Ingen sårbare stater forventes å nå et eneste av FNs tusenårsmål.

Indonesias president og statsministrene fra Haiti og Solomonøyene var enige om at utvikling krever nasjonalt lederskap og internasjonal støtte som respekterer lederne. Siden 2011 har flere sårbare stater funnet sammen i «Gruppen av 7+», som sammen med flere giverland har vedtatt et program som kalles «New Deal». Flere av statslederne fortalte om pilotprosjekter i sine egne land for å skape fred og fremme utvikling. Bygging av statlige institusjoner er viktig.

- Vi er ikke sårbare stater fordi vi er fattige, men fordi vi har svake institusjoner, sa Øst-Timors statsminister.

Rettsstat, menneskerettigheter, sikkerhet og forsoning var viktige rettesnorer for utvikling. De sårbare statene ønsker at giverland, FN, Verdensbanken og andre støtter opp gjennom handel og investeringer. De ønsker hjelp til å øke skatteinntektene og stoppe kapitalflukt. Slik reduseres sårbarheten. Bistand vil fortsatt være viktig, men det er ikke nok. Flere snakket også varmt om samarbeid mellom utviklingsland, sør-sør samarbeid. Liberias president og flere andre sa at en ny global utviklingsplan etter 2015 må handle om sårbare staters situasjon.

Australias statsminister og Danmarks utviklingsminister holdt begge innlegg til støtte for New Deal og sa at deres land prioriterte bistand til sårbare stater. Også Sveriges utviklingsminister, EUs utviklingskommisjonær, USA og Sør-Korea understreket at de støttet de sårbare statenes initiativ og New Deal. Liberias president avsluttet møtet med å slå fast at utvikling i sårbare stater krever «fredsbygging og statsbygging». Statsminister Gusmao fra Øst-Timor la raskt til « - og fremme av kvinner!».

Kontinentalsokkelinitiativet

Sammen med Kapp Verdes utenriksminister, Jorge Borges, var utviklingsminister Heikki Holmås vert for et møte om det norske kontinentalsokkelinitiativet.  Norge har gjennom dette initiativet bistått en rekke afrikanske kyststater i arbeidet med å fastsette grenser for sin kontinentalsokkel. Dersom en kyststat ønsker å fastsette yttergrensene utenfor 200 nautiske mil, må den legge fram dokumentasjon for Kontinentalsokkelkommisjonen i New York sammen med tekniske og vitenskapelige data.

På grunnlag av dette skal Kommisjonen gi anbefalinger som danner grunnlag for disse landenes nasjonale fastsettelse av endelige og bindende yttergrenser. I dag er denne innsatsen i hovedsak konsentrert om et større samarbeidsprosjekt i Vest Afrika. De afrikanske deltakerne i prosjektet har vært Kapp Verde, Gambia, Guinea, Guinea-Bissau, Mauritania og Senegal. Hovedformålet med dagens frokostmøte var å undertegne to avtaler om Sierra Leone sin tilslutning til prosjektet.

Holmås viste til den store betydning FNs havrettskonvensjon har hatt for Norges økonomiske og sosiale utvikling og for dagens norske velferdssamfunn. «Et viktig siktemål med det norske kontinentalsokkelinitiativet er å sikre afrikanske kyststater adgang til naturressurser i overensstemmelse med Havrettskonvensjonens bestemmelser», sa Holmås, og understreket at dette er et viktig bidrag til økonomisk og sosial framgang.

Kapp Verdes utenriksminister, Jorge Borges, takket Norge på vegne av de deltakende afrikanske kyststater. «Vårt felles prosjekt bygger på afrikansk eierskap, afrikansk samarbeid og norsk støtte», sa han. Han ønsket Sierra Leone velkommen som deltaker i dette samarbeidet.

Tradisjonelle rettssystemer og kvinners rettssikkerhet

Nestleder i FNs utviklingsprogram (UNDP), Olav Kjørven, presenterte onsdag to ulike studier om uformelle rettssystemer og kvinners tilgang til rettsvesenet. Hele 80 prosent av verdens samlede tvister løses i uformelle systemer. Likevel har tradisjonelle rettssystemer fått svært lite oppmerksomhet fra det internasjonale samfunnet. Ugandas utenriksminister, Okello Oryen, understreket at tradisjonelle rettssystemer må anerkjennes, formaliseres og ikke avskrives som primitive. De er snarere sofistikerte systemer som har bundet folk sammen i generasjoner.

International Development Law Organisastion (IDLO) fortalte at både formelle og uformelle rettssystemer ofte er diskriminerende mot kvinner, men at det er de tradisjonelle systemene kvinner benytter seg av og har tilgang til. For å styrke kvinners tilgang til rettssystemet må de få økt økonomisk og politisk makt. UN Women trakk fram de tradisjonelle systemenes tilgjengelighet og legitimitet lokalt. Det er behov for mer kunnskap om hvordan de fungerer og hvilke effekter de har, særlig for kvinner og barn. Det er utvilsomt utfordringer på menneskerettighetssiden, men vi kan ikke la være å samarbeide med systemer som ikke lever opp til alle menneskerettighetsstandarder.

Tyskland slo fast at kvinners rettigheter er en prioritet i tysk utviklingspolitikk. Gapet som eksisterer i mange land mellom formelle lovverk og kvinners faktiske rettssikkerhet er et problem. USA pekte på utfordringene med å styrke kvinners rettssikkerhet, og mente det er avgjørende å støtte lokale organisasjoner. 

Religionsfrihet

Protestene i mange muslimske land over filmen «Innocence of Muslims», og den grunnleggende debatten om ytringsfrihet versus respekt for religioner, dannet bakteppe for diskusjonen i et tverr-regionalt møte om religionsfrihet som Norge deltok i. Både land med muslimsk majoritet, som Egypt, Pakistan og Senegal, og vestlige land, deriblant arrangørlandene Nederland, Canada og Senegal, deltok i debatten.

Deltakerne samlet seg om et forsvar for religionsfrihet, slik den er formulert i Verdenserklæringen om menneskerettigheter og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Tendensen til økte restriksjoner mot religiøs frihet er til stede i alle regioner ifølge en ny rapport fra amerikanske Pew Institute. Mange tok sterk avstand fra all diskriminering og vold på basis av religion.

Med dette som utgangspunktet var debatten preget av at representanter for muslimske land understreket at det ikke var akseptabelt å såre andres religiøse følelser, og at den typen ytringer som filmen representerte burde forbys. Det internasjonale samfunn burde sørge for at dette ikke skjedde igjen. Egypt etterlyste samtidig tiltak som fremmer toleranse og foreslo at det ble opprettet et internasjonalt overvåkingsorgan for diskriminering og overgrep mot religiøse minoriteter. Samtidig fordømte man volden som hadde oppstått i etterkant.

Utenriksministeren fra Senegal pekte på at valg av religion må være en privatsak. Senegal ønsker å være et land hvor disse rettighetene respekteres i praksis. Landet har lang tradisjon for fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer. I et land hvor 95 prosent er muslimer har man hatt flere kristne presidenter. Han ga også et sterkt forsvar for ytringsfriheten: man må tåle å bli kritisert; ingen ytringer kan forsvare vold. 

Trenger vi styring av Internett?

Sveriges utenriksminister Carl Bildt ledet onsdag en paneldebatt, med generalsekretæren i Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU) H. Touré, representanter fra privat sektor og forskningsmiljøet.  Bildt tok utgangspunkt i at informasjonsteknologi har endret verden slik vi kjenner den. Og den rivende utviklingen vil bare fortsette. Dette gir mange utviklingsland mulighet til å ta kvantesprang i sin egen utvikling. Samtidig reiser lett tilgang til nettet også problemstillinger, som sikkerhet mot dataangrep mot vitale institusjoner og nye muligheter for ekstremister til å spre sine ytringer. Spørsmålet er om det er behov for å regulere bruken av nettet. Dette spørsmålet vil kunne komme opp under Verdenskonferansen for telekommunikasjon i Dubai i desember i år.

Bildt var selv sterkt tvilende til reguleringer som vil kunne undergrave ytringsfriheten og svekke innovasjonsevnen. Her fikk han klar støtte fra representanter for telekommunikasjonssektoren, som mente erfaringer har vist at et mer uformelt partnerskap mellom bedrifter, forskere og offentlige myndigheter kan håndtere alvorlige utfordringer som virusangrep. Det er slik vi må arbeide.

Sjefen for ITU fremholdt at den fremste utfordringen lå i det faktum at nær to tredjedeler av menneskeheten fortsatt ikke har tilgang til internett. Han forsikret at nytt regelverk ikke ville bli tvunget nedover hodene på land, siden ITU arbeider på basis av enighet. Bildt konkluderte med at alle land har visse former for begrensninger på ytringsfrihet og vi må beskytte «online» det vi beskytter «offline». Debatten viste også at nettet har sikkerhetspolitiske implikasjoner og man vet at minst 12 land har offensive cyber strategier. Dette spørsmålet vil komme opp igjen i FN under høstens generalforsamling. 

Demokrati og valgassistanse

Det internasjonale instituttet for demokrati og valgassistanse (Idea) presenterte rapporten “Deepening Democracy: A Strategy for Improving the Integrity of Elections”. Rapporten er utarbeidet av en kommisjon ledet av tidligere FN-sjef Kofi Annan. Norge er en av Ideas viktigste støttespillere og har bidratt finansielt til rapporten.

Ett av rapportens hovedpoeng er at demokrati er mer enn valg. Samtidig er gode valg en forutsetning for godt demokrati. Valg må ses som en dypere politisk hendelse og mindre som en teknisk øvelse. I dag klarer de fleste land å gjennomføre valg rent teknisk. Samtidig har autoritære regimer blitt flinkere til å manipulere valg for å fremme egne formål. Hva kan man gjøre for å motvirke dette?

«Valg med integritet» forutsetter solide institusjoner fremmer rettsstaten og respekt for menneskerettighetene, garanterer politisk pluralisme, og har mekanismer for å inkludere alle grupper i samfunnet. Det må koste mer å fuske i valg. Man må også sikre at vinneren ikke tar alt. Taperne må ha tillit til at de vil få nye sjanser.

Lederen av International Crisis Group, Louise Arbour, la vekt på at man i oppfølgingen av rapporten burde konsentrere seg om å fremme sterke og uavhengige nasjonale valgkommisjoner verden over. Hun mente at valg med integritet bør være nytt utviklingsmål etter 2015.

Ecuadoriansk møte om diplomatisk asyl og Julian Assange

Ecuadors utenriksminister Ricardo Patino benyttet åpningsuka av FNs generalforsamling til å holde et åpent møte om diplomatisk asyl og Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges asylsøknad. Assange var selv med på videolink fra Ecuadors ambassade i London. Ecuadors utenriksminister Patino opplyste at han torsdag vil møte sin britiske kollega William Hague for å diskutere situasjonen videre. Ecuadors krav er fortsatt fri utreise fra Storbritannia til Ecuador for Assange, eventuelt garantier om at Assange ikke vil bli utlevert til USA. 

Colombia rettet stor takk til Norge

Statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth-Eide møtte i dag Colombias president Santos. Øverst på dagsorden sto selvsagt fredsprosessen i landet. Presidenten uttrykte stor takk for den norske innsatsen i denne prosessen og så fram til samtalene i Oslo neste måned. Han omtalte de som har vært sterkest involvert fra norsk side i meget positive ordelag. Statsminister Stoltenberg understreket at den norske rollen er å tilrettelegge - fred er noe partene selv har ansvaret for å skape, men sa samtidig at vi var svært glad for å ha kunnet spille denne rollen i Colombia.

Også bilaterale spørsmål ble tatt opp, og både fra norsk og colombiansk side ble det uttrykt ønske om raskt å få på plass en frihandelsavtale.

Nepal

Utviklingsministeren hadde et kort møte med utenriksministeren fra Nepal, Narayan Kaji Shrestha. Shresta er glad for de langvarige og gode forbindelsene med Norge og støtten til fredsprosessen. Han ytret ønske om å styrke bilaterale forbindelser ytterligere og håp om fortsatt støtte fra Norge.

Holmås og Shrestha diskuterte den vanskelige situasjon i Nepal, med en vedvarende politisk uavklart situasjon. Hovedproblemet er grunnlovsspørsmålet og hvordan den politiske prosessen vil utvikle seg fremover. Ikke mye har skjedd siden Holmås var i Kathmandu i juni. Han gjentok sitt budskap fra den gang: Norge vil fortsette sin støtte inntil Nepal har innført demokrati. De tre største partiene er fremdeles ikke enige om de problemstillingene som gjenstår og man håper fremdeles på en enighet om disse. Det virker ikke som man har noen annen mulighet enn å avholde nytt valg.

DR Kongo

Utenriksminister Eide hadde onsdag samtale med DR Kongos utenriksminister Raymond Tshibanda N’tungamulongo. Et viktig spørsmål var saken til Moland og French. Eide viste til statsminister Stoltenbergs brev til president Kabila og anmodet om at de to får returnere til Norge, enten som følge av benådning eller en avtale om soningsoverføring.

DR Kongos utenriksminister tok saken til etterretning og forsikret Norge om at et svar vil bli gitt på henvendelsen. Begge ministrene ga uttrykk for at saken har skapt stor oppmerksomhet og engasjement i opinionen og i media i de to land.

Det ble på møtet også uttrykt dyp bekymring over utviklingen i Øst-Kongo, hvor det er påstander om at en opprørsgruppe støttes av Rwanda. Det ble pekt på at FN bør få anledning til både å overvåke og beskytte grensen, og aktivt bekjempe motstandsgrupper som er ansvarlige for alvorlige brudd på humanitærretten.

Nordisk-benelux

For første gang møttes ministere fra Norden og Benelux-landene i forbindelse med generalforsamlingen. Belgia var vertskap for møtet. Hovedsaker var nordområdene, Arktisk råd og EUs søknad om observatørstatus. Andre saker som ble omtalt var kriserespons og vurdering av aktuelle krisesituasjoner, med vekt på Syria, Libanon, Mali og DR Kongo.

Tyrkia

Norge og Tyrkia har de siste årene styrket det tosidige utenrikspolitiske samarbeidet. Utenriksminister Eide møtte i dag den tyrkiske utenriksminister Davutoglu. Hovedfokus på møtet var situasjonen på Balkan og i Syria. De to ministrene var opptatt av å holde tett kontakt fremover. Tyrkia har i de siste årene styrket sin utenrikspolitiske profil, både i regionen men også globalt. Sammen med Finland leder Tyrkia en vennegruppe for å fremme fredsmegling, som Norge er medlem av.  

 

Fredsbevaring

Utenriksminister Eide hadde onsdag møte med lederen for FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (DPKO) Hervé Ladsous. FN-sekretariatet verdsetter Norges bidrag til fredsbevaring, og ser gjerne at dette øker når oppdraget i Afghanistan trappes ned.

Eide gjentok Norges villighet til å bidra til FNs fredsbevarende innsats, og sa dette også vurderes i nordisk ramme. Det er imidlertid viktig at anmodninger om norsk innsats tar høyde for hva Norge faktisk kan levere. Møtet kom også inn på behov for å reformere FNs fredsbevarende innsats, for å bli mer effektivt og moderne.  Ladsous ga videre en gjennomgang av FNs oppfølging av aktuelle kriser som Syria, Mali og DR Kongo.

 

 

Felles ansvar og global solidaritet i kampen mot aids, tuberkulose og malaria

Det ble onsdag holdt et internasjonalt møte for å skape bred politisk oppslutning og støtte til gjennomføring av Den afrikanske unions strategi for å bekjempe aids, tuberkulose og malaria i Afrika. Møtet ble ledet av Michel Sidibé, leder i FNs aidsprogram (UNAIDS). Det er fremgang i kampen mot disse sykdommene i Afrika. USAs utenriksminister Hillary Clinton roste enkelte land i regionen for deres resultater og oppfordret andre land til å ta større ansvar.

For egen del sa hun at USA vil satse på bærekraft, måling av fremgang, levere etter forpliktelser og holde partene gjensidig ansvarlige. Mottakerlandenes eget eierskap til innsatsen mot aids, tuberkulose og malaria i Afrika ble også understreket på møtet. Andre satsingsområder som ble trukket frem var utdanning av helsearbeidere som får moderne og nødvendig utstyr og kampen mot analfabetisme. Det siste punktet var noe den tidligere britiske statsminister Gordon Brown la særlig vekt på.