Dagsrapport fra FN, fredag 28. september - dag 5

Etter en uke med møter, debatter og innlegg i FN, er toppuka for FNs 67. generalforsamling over. Her kan du lese mer om innspurten:  

• Møte med FNs nye stemme mot krigsvoldtekter og seksualisert vold i konflikter, Zainab Hawa Bangura fra Sierra Leone.
• Verden må styrke innsatsen for å forebygge masseovergrep. Vi har et ansvar for å beskytte, sa statssekretær Gry Larsen.
• Spørsmålet om kjernefysisk terrorisme har kommet på verdenssamfunnets dagsorden. Norge vil organisere en konferanse i mars om de katastrofale humanitære virkningene ved bruk av atomvåpen.
• FN har kommet med ny trusselvurdering av organisert kriminalitet i Sentral-Amerika og Kariba. 

Les andre dagsrapporter her. 

FNs nye stemme mot seksualisert vold i konflikt

Statssekretær Gry Larsen møtte FNs nye spesialrepresentant mot seksualisert vold, Zainab Hawa Bangura. Bangura er tidligere helseminister i Sierra Leone, og har jobbet med menneskerettigheter og rettsoppgjøret etter borgerkrigen i landet. Larsen gratulerte henne med den nye jobben og tilbød fortsatt sterk norsk støtte til henne og FNs arbeid på dette området. Bangura takket Norge for den sterke politiske og økonomiske støtten gjennom flere år til arbeidet mot seksualisert vold. En av de viktigste satsingene til den nye spesialrepresentanten er å engasjere regionale organisasjoner og politiske ledere i større grad. 

- De politiske lederne har et moralsk ansvar og et ansvar for å yte sikkerhet til hele befolkningen, ellers vil ikke utvikling være mulig, mente hun. Seks av de åtte landene hun prioriterer er i Afrika. Hun pekte også på at hennes afrikanske bakgrunn gjorde det lettere for henne å gå inn i en dialog. Hun har allerede møtt alle de afrikanske ambassadørene i New York. 

Larsen sa at Norge ønsker å bistå Bangura i dette viktige arbeidet, som hittil har vist seg å være utfordrende. Hun tok også opp spørsmålet om kritiske stemmer i FNs sikkerhetsråd, som mente at hennes forgjenger Margot Wallström strakk sitt mandat for langt når hun fremmet forebygging av seksualisert vold. En problematikk som også gjør seg gjeldene når barn i væpnet konflikt er tema i Rådet.  Larsens beskjed var klar: Strekk mandatet ditt langt! 

Bangura viste til de aktuelle situasjonene i Mali og Syria, hvor seksualisert vold er utbredt. Det var vanskelig å få informasjon ut fra Syria, men systematisk bruk av voldtekt mot menn, kvinner og barn er dokumentert. Bangura vil også fortsette sine undersøkelser i Libya. Både Larsen og Bangura var enige om at det ikke var behov for flere resolusjoner nå, men at man heller måtte sørge for sterkere oppfølging av resolusjonene som allerede finnes. 

Se flere bilder fra høynivåuka her. 

Ansvar for å beskytte

Statssekretær Gry Larsen deltok fredag på frokostmøte om Ansvaret for å beskytte (R2P). Møtet ble ledet av utenriksministerne fra Botswana, Danmark, Nederland og Brasil. Temaet var å styrke innsatsen for forebygging av masseovergrep. 15 ministre og viseministre deltok, fra en tverregional gruppe land. FNs visegeneralsekretær Jan Eliasson og generalsekretærens spesialrådgiver for forebygging av folkemord, Adama Dieng, deltok også.

Det var enighet rundt bordet om at prinsippet om ansvar for å beskytte har kommet langt siden verdenssamfunnets vedtak i 2005 (.pdf). Løftet om å beskytte sivilbefolkning fra folkemord, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og etnisk rensing er blitt en realitet. 

Larsen trakk frem at den beste måten å forebygge masseovergrep er ved å bygge samfunn som respekterer menneskerettigheter for alle borgere og ved å bygge demokratiske institusjoner som fremmer toleranse og inkludering. Norge trakk også frem de mange verktøy som verdenssamfunnet har til rådighet for å forebygge og respondere til masseovergrep, f.eks. mekling, preventivt diplomati, undersøkelseskommisjoner, spesialrapportører, henvisninger til den internasjonale straffedomstol (ICC) og målrettede sanksjoner. 

Kampen mot kjernefysisk terrorisme

Selv om sannsynligheten for at terrorister får tak i atomvåpen og faktisk bruker dem anses for å være liten, vil likevel de katastrofale virkningene være så enorme at spørsmålet om kjernefysisk terrorisme har kommet opp på den internasjonale dagsorden. I løpet av de siste årene er det utviklet ulike typer konvensjoner og handlingsprogrammer for å hindre at følsomt materiale som anriket uran eller plutonium kommer på avveie.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) står sentralt i dette arbeidet og USAs president Barack Obama har også definert atomsikkerhet som et viktig utenrikspolitisk satsingsområde. FNs generalsekretær Ban Ki-moon er også svært opptatt av dette spørsmålet og sammenkalte fredag til et toppmøte for å sikre tiltredelse og gjennomføring av relevante internasjonale avtaler, og oppmuntre til økt samarbeid om disse spørsmål blant medlemslandene. Møtet viste også bred oppslutning fra medlemslandenes side til dette arbeidet. 

Statssekretær Gry Larsen redegjorde for Norges engasjement innen kjernefysisk sikkerhet, og oppfordret sterkt de landene som ikke har sluttet seg til FN-konvensjonen mot kjernefysisk terrorisme og Den reviderte konvensjonen om beskyttelse av kjernefysisk materiale til snarlig å gjøre det.

Larsen understreket IAEAs sentrale rolle og at de må få tilført de nødvendige ressurser til å utføre sine oppgaver. Larsen gjorde et poeng av at kjernefysisk nedrustning er den beste måten å hindre at terrorister får tak i atomvåpen. Hun opplyste at Norge vil organisere en konferanse i mars neste år om de katastrofale humanitære virkninger ved bruk av kjernevåpen.  

Riv denne muren

Generaldebatten fredag og lørdag fulgte på mange måter det samme mønsteret fra tidligere i uken. Ingen enkelt sak dominerte helt. Likevel kom de fleste land inn på den manglende fremdriften i fredsprosessen i Midtøsten. Dette var et viktig tema i innlegget til Island hvor et kjent sitat fra USAs tidligere president Ronald Reagan ble omformulert til «Mr. Netanyahu – tear down this wall!». Island advarte videre mot bruk av væpnet makt for å stanse Irans atomprogram, og iranske myndigheter ble i samme åndedrag sterkt anmodet om å bidra til en diplomatisk løsning av dette spørsmålet. 

Det hører med til bildet at arabiske land gjennomgående har tatt opp bestrebelsene for å få opprettet en sone fri for masseødeleggelsesvåpen i sine innlegg. Atomvåpen og arbeidet med å nå en verden fri for kjernevåpen var hovedbudskapet i Kasakhstans innlegg. Kampen mot ulovlig våpenhandel var noe som gikk igjen i innleggene til de karibiske landene. De fremhevet den klare sammenhengen mellom våpensmugling og organisert kriminalitet, væpnet vold og menneskelige lidelser. 

Et annet tverrgående tema var den alvorlige krisen i Syria. Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle var klar på at FNs sikkerhetsråd hadde feilet i å ta nødvendig ansvar. New Zealands utenriksminister Murray MCully var også kategorisk i kritikken av Sikkerhetsrådet for ofte ikke å makte å møte kriser på en tilstrekkelig måte og i tide. Liechtenstein uttrykte støtte til det sveitsiske forslaget om å overføre Syria til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). 

Mange land snakket også om behovet for å reformere FN, inkludert Sikkerhetsrådet, for å gjøre verdensorganisasjonen bedre rustet til å møte dagens utfordringer. Likevel er det stor forskjell på hvilke endringer medlemslandene mener må til for at FN skal bli handlekraftig. Dette gjelder særlig i spørsmålet om å utvide Sikkerhetsrådet med flere medlemmer. Singapore var spesielt opptatt av å reformere Sikkerhetsrådets arbeidsmetoder, særlig økt åpenhet. Singapore minnet også om betydningen av små staters viktige rolle i å bidra til å finne fredelige løsninger på konflikter. 

Klimaspørsmål er noe mange land har kommet inn på i sine innlegg. Men det har fått klart mer oppmerksomhet denne helgen da utenriksministre fra små og sårbare øystater har vært på talerstolen. De ga uttrykk for sterk frustrasjon over at det går for tregt i kampen mot klimaendringene. 

Forholdet mellom ytringsfrihet og blasfemi er også blitt berørt i mange innlegg, etter den seneste filmen og påfølgende opptøyer. Malaysia var svært kritisk til at vestlige land ikke syntes å ta innover seg hvordan islamofobiske ytringer sårer og krenker millioner av muslimer. Den tyske utenriksministeren gjorde videre et poeng av at toleranse og respekt var nært knyttet opp til frihetsbegrepet. Liechtenstein gjorde videre et poeng av at vold ikke kan rettferdiggjøres selv om man er krenket. Men hatefulle ytringer er samtidig uakseptable. 

Liechtenstein var videre et av flere land som fremhevet likestilling og kvinners rolle for fred og sikkerhet. I løpet av høynivåuken har det vært flere møter og arrangementer som nettopp har belyst spørsmålet om kvinner, fred og sikkerhet. 

Økt interesse for fredsmekling

I kjølvannet av den oppmerksomhet fredsmekling har fått i FN de siste årene, lanserte Spania og Marokko fredag et fredsmeklingsinitiativ for Middelhavsområdet. Hensikten er å bygge opp et nettverk i regionen for informasjons- og erfaringsutveksling og fremme en mer systematisk bruk av mekling som verktøy for å forhindre og bilegge konflikter. 

Statssekretær Gry Larsen hadde også fredag samtaler med FN politiske avdeling (DPA). De var enige i at Norge skal styrke kontakten og informasjonsutvekslingen om løpende fredsprosesser. DPA gjentok sin takknemlighet for det hovedsakelige norsk-finansierte Stand-by teamet av faglige eksperter, som blir omtalt som et flaggskip for FN i å sikre fred. Selv om de siste årene har gitt økt bevissthet rundt behovet for å trekke inn kvinner mer aktivt inn i fredsprosesser, er det fortsatt mye å gjøre på dette området. Larsen understreket behovet for å iverksette konkrete tiltak. 

Dødsstraff: Fra utsettelse til avskaffelse

Statssekretær Gry Larsen deltok på et fransk-beninsk arrangement om dødsstraff fredag. Møtet hadde som formål å overtale land som har hatt dødsstraffmoratorium i mer enn ti år å ta steget videre og avskaffe dødsstraff. En tverregional gruppe land deltok, bl.a. flere afrikanske og latinamerikanske land delte sine erfaringer. Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius og hans beninske kollega Nassirou Arifari Bako ledet arrangementet.

Høykommissæren for menneskerettigheter, Navi Pillay, direktør for Human Rights Watch Kenneth Roth, og generaldirektør i Ensemble contre la peine de mort Raphaël Cheneuil-Hazan, satt også i panelet. Politisk vilje og mot hos politikere ble trukket frem som viktig for å avskaffe dødsstraff, der offentligheten er for dødsstraff. Flere delegasjoner trakk frem hvor viktig det er å øke oppslutningen om FN-resolusjonen for et moratorium av dødsstraff som legges frem i høst.

Statssekretær Larsen holdt et innlegg hvor hun fremhevet Norges engasjement i kampen mot dødsstraff.

Nordisk-karibisk samarbeid

Statssekretær Gry Larsen deltok fredag på et møte mellom de nordiske og de karibiske landene. Formålet var å utveksle erfaringer mellom de to gruppene. Norden og Karibia har flere likhetstrekk. Begge består av små land som har svært tette og gode bånd til sine nabostater og er avhengig av et sterkt FN.

Forholdet mellom Norden og Karibia er godt, og det er samarbeid på en rekke områder, for eksempel fornybar energi, utdanning og miljørett. Håndvåpen, og arbeidet med å få forhandlet frem en internasjonal avtale om våpenhandel (ATT), ble også trukket frem som et tema der de to grupperingene har felles interesser. Ellers bar møtet preg av at en rekke av de karibiske statene sliter finansielt og er bekymret for diskusjonen i EU om at å kutte støtte til mellominntektsland.

Norden og de karibiske landene er opptatt av miljøutfordringen som påvirker arktiske stater og små øystater. Fornybar energi er også et område hvor det kan være et potensiale for økt samarbeid. 

Trusselvurdering av organisert kriminalitet

På et toppmøte fredag presenterte FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) en ny trusselvurdering om transnasjonal organisert kriminalitet i Sentral-Amerika og Kariba. Det understreket at utfordringene i regionen er store, særlig rundt narkotika. Samtidig må løsningene og ansvaret være globalt. Innenfor narkotikakriminalitet anser de kokain som det største problemet. UNODC viste også til at kriminalitet avler annen kriminalitet, som for eksempel vold og menneskehandel. 

Under debattrunden uttalte representanter fra de omtalte landene seg svært kritiske til rapporten. Dette gjaldt både data- og kildegrunnlaget, samfunnsbeskrivelsene, og at de ikke var blitt tilstrekkelig konsultert under utarbeidelsen av rapporten. Fellesnevneren var at de mente rapporten svartmalte en situasjon som alle likevel var enige om var alvorlig.

De samme landene vektla også viktigheten av nasjonalt eierskap til strategien for bekjempelse av kriminalitet i regionen, og at det er UNODC som må tilpasse seg denne – ikke omvendt. Samtidig benyttet de anledningen til å be om bistand og vise til at deres utfordringer har ringvirkning for sikkerhetssituasjonen i hele det internasjonale samfunnet.

UNODC-sjef Yury Fedotov tok kritikken til etterretning og lovte forbedring både på kvalitetssikring og forankring når organisasjonen skal jobbe videre med tilsvarende trusselvurderinger fra andre regioner.

Juridisk hjelp for personer som mistenkes for en kriminell handling

Sør-Afrikas justisminister, Jeffrey Radebe, var denne uken med på å sette fokus på viktigheten av tilgang på juridisk bistand for den som mistenkes for en kriminell handling. Radebe understreket dette som en hjørnestein i rettssystemet og en avgjørende faktor for en rettferdig rettergang.

Målsettingen må være at alle skal tilbys et minimum at profesjonell juridisk bistand på et tidligst mulig stadium i en sak, uavhengig av deres økonomi eller kjønn. Kvinneperspektivet blir særlig understreket og det ble med tilfredshet vist til at både FNs generalsekretær, Sør-Afrika og Finland hadde omtalt dette under toppmøtet om å fremme rettsstatsprinsipper tidligere i uken. Det ble videre oppfordret til et mer aktivt samarbeid mellom myndigheter og sivilt samfunn for å bedre tilgangen på bistand til alle.

Det ble også understreket at juridisk bistand kan motvirke både korrupsjon og tortur, og i ytterste konsekvens, justismord. 

Tysk-marokkansk møte om klima og sikkerhet

Tyskland brakte i fjor sommer klimaspørsmålet inn på Sikkerhetsrådets agenda. Siden den gang har de holdt tematikken varm, nå senest gjennom et tysk-marokkansk møte fredag. FNs leder for strategisk planlegging Bob Orr, FNs nestleder Jan Eliasson, leder for FNs klimapanel Rajendra Pachauri samt utenriksministrene Guido Westerwelle fra Tyskland og Saad-Dine El Otmani fra Marokko understreket alle klimakampens betydning for å sikre fred og sikkerhet på kort og lang sikt. 

De afrikanske regionene Sahel og Darfur ble trukket fram som eksempler der tap av naturressurser som følge av klimaendring allerede har ført til eskalering av konflikter på grunn av ytterligere knapphet på og kamp om ressurser. Westerwelle nevnte behovet for regionalt samarbeid for å stoppe den globale oppvarmingen.

Han trakk også fram energisamarbeidet i det videre Europa, med en god miks av vannkraft fra Norge, vindkraft fra nordlige Tyskland og solenergi fra middelhavsregionen. For å forklare hvor enkelt og lønnsomt energieffektivisering i eksisterende bygg kan være, sammenlignet Pachauri dette med å «plukke opp en dollarseddel fra fortauet».

Finlands tidligere president, Tarja Halonen, og Sveriges miljøvernminister, Lena Ek, var blant de som tok ordet fra gulvet. Begge valgte å understreke betydningen av å bringe likestilling mellom kvinner og menn inn som en del av løsningen på klimaknuten. 

Åpenhet om naturressurser en forutsetning for utvikling

Gabon og Belgias arrangement om åpenhet i forvaltningen av naturressurser fokuserte på hvor viktig det er for bærekraftig utvikling. De to landene leder en vennegruppe for naturressurser som Norge er medlem av. Til høsten skal vennegruppen legge frem en resolusjon om temaet i generalforsamlingen. Den afrikanske unionens talsmann understreket at naturressurser er nøkkelen til store deler av Afrikas utvikling.

Samtidig er det et paradoks at selv om Afrika har enorme naturressurser, er det likevel det fattigste og minst utviklede kontinentet. Ved siden av å styrke skattepolitikken, må kompetansen til å forhandle styrkes for å lykkes i kontraktsforhandlinger med internasjonale selskaper.

FNs utviklingsprogram (UNDP) viste til at land med store naturressurser ofte har lavere vekstrate enn andre land. Ulovlig kapitalflukt er et stort problem. Norge ble trukket frem som et av landene som har lykkes i å bruke egne naturressurser på en god og transparent måte. Verdensbanken understreket at man brukte inntektene på en bedre måte ved å investere i de områder som har størst betydning for både nåværende og fremtidige generasjoner, f.eks. investering i barns utvikling i de første to leveårene og investering i utdanning for kvinner.

Revenue Watch Intstitute og Global Witness deltok også på arrangementet og var svært positive til den kommende resolusjonen og viktigheten av å samle gode erfaringer fra medlemsland. 

Her kan du se bilder fra alt som skjedd denne begivenhetsrike uka i FNs hovedkvarter: