FNs høynivåuke 2013: Dagsrapport 1

I forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling, hadde statsminister Jens Stoltenberg et møte med FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Møtet fokuserte i hovedsak på tre tema; klimaspørsmål, situasjonen i Syria samt arbeidet med nye, globale utviklingsmål.

Viktig på høynivåukas første dag var blant annet: 

• FNs generalsekretær takket for norsk lederskap
• Forsterket innsats for å nå FNs tusenårsmål, kvinners helse står sentralt
• Universell helsedekning og ren energi til fattige land må få sentral plass på den fremtidige utviklingsdagsorden
• Fokus på rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, utviklingsminister Holmås' innlegg kåret som dagens beste av NGO-miljøet
• Fokus på gjenoppbygging av Somalia

Ban Ki-moon takket Stoltenberg for lederskapet i arbeidet med klimaspørsmål og understreket betydningen av den omfattende norske støtten til humanitær innsats, freds- og utviklingsarbeid. Det norske engasjementet i Midtøsten og i Colombia ble særskilt fremhevet. Stoltenberg berømmet FN for innsatsen i arbeidet med klimautfordringene, og ønsket generalsekretærens forslag om et høynivåmøte om klimaendringer under neste års generalforsamling velkommen.

Stoltenberg understreket at det var viktig å jobbe langs to spor i klimaspørsmålet: både sikre fremdrift rundt forhandlingsbordet og jobbe for faktiske endringer på bakken. Ban Ki-moon uttrykte en sterk bekymring for situasjonen i Syria. Han håpet Sikkerhetsrådet så snart som mulig ville enes om en resolusjon knyttet til den dokumenterte bruken av kjemiske våpen. Samtidig minnet han om at situasjonen i Syria er en humanitær katastrofe som krever en helhetlig respons.

Høynivåforum om Tusenårsmålene
FNs generalsekretær var vert for et heldagsmøte som fokuserte på status for Tusenårsmålene og planer for styrking av innsatsen for å oppnå målene innen 2015. Ban åpnet møtet sammen med Verdensbankens sjef Jim Kim, Etiopias statsminister som også representerte Den afrikanske union (AU), og Unilevers toppsjef Paul Polman. Jim Kim annonserte 700 millioner dollar i bidrag til arbeidet for «Every Woman, Every Child» og roste Norge og USA for bidrag til global helse.

Toppledere fra FN fortalte om den betydningen FNs initiativ for matsikkerhet, utdanning, energi og mødrehelse har hatt for oppnåelsen av Tusenårsmålene og hvordan disse erfaringene kan benyttes videre i post 2015 prosessen. Ban og Jim Kim varslet at FN og Verdensbanken legger opp til styrket felles innsats for fred og utvikling og felles besøk til Sahel.

Statsminister Stoltenberg holder innlegg i panelet om Tusenårsmålene. (Foto: Marte Fløan Beisvåg, UD)

Statsministeren deltok i et panel om betydningen av innovasjon for Tusenårsmålene. De andre paneldeltakerne var Bill Gates, Sheryl Sandberg, som er daglig leder i Facebook, og Anne Bouverot, leder av mobiloperatørforeningen GSMA. Statsministeren forklarte hvordan innovasjon hadde stått sentralt i hans engasjement for å redusere barne- og mødredødelighet (tusenårsmål 4 og 5). I hans arbeid med vaksinealliansen Gavi hadde man funnet en ny finansieringsmodell som var resultatbasert: man betalte per vaksinerte barn. Dette viste seg å ha en meget positiv effekt i hvor mye helse man fikk for pengene. 

Som leder for FNs kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner og barn sammen med Nigerias president Jonathan hadde han deretter fremmet innovasjon i form av volumgarantiavtaler og dermed i fellesskap med bl.a. Gates Foundation fått halvert prisen på prevensjonsimplantater (p-pinner). For under ti dollar får kvinner i fattige land nå prevensjon i opp til fem år. I likhet med de andre paneldeltakerne fremhevet han internett og mobiltelefoni som sentrale innovasjoner, også i global helse. Både statsministeren og Bill Gates pekte på at tusenårsmålene hadde vært en suksess fordi de var målbare, konkrete og spesifikke. Dette burde videreføres i målene på den nye post-2015-utviklingsagendaen.   
 
Etter panelet inviterte statsministeren presidenten for FNs generalforsamling John Ashe og prinsesse Sarah Zeid av Jordan til å se eksempler på viktige innovasjoner innen global helse, flere av dem støttet av Norge. Fem innovatører viste frem viktige nyvinninger for mødre og barn: et lite plastikkapparat formet som en pingvin som kan hindre nyfødte i å kveles, en vaksine mot rotavirus som gis i dråpeform og hindrer dødelig diaré hos barn, en transportløsning for å få salt- og sinkløsning mot dehydrering ut til grisgrendte strøk ved å frakte det sammen med Coca Cola-flasker, en enkel måler på en mobiltelefon for enkelt å diagnostisere om et barn har lungebetennelse, og en trykkdrakt – opprinnelig brukt av astronauter – for å hindre at kvinner forblør på vei til sykehus.

Alle innovasjonene er resultater av offentlig-privat partnerskap – les mer her.

Stoltenberg vert for møte om bærekraftig energi i verdens minst utviklede land
Statsminister Stoltenberg var mandag, sammen med Etiopias statsminister og Liberias president, vertskap for et høynivåmøte om bærekraftig energi i verdens minst utviklede land (MUL). Rundt 20 andre statsministre, regjeringssjefer og ministre deltok også, i tillegg til FN-topper, representanter for øverste næringslivssjikt og sivilt samfunn.

Tidligere president i Irland, Mary Robinson, var møteleder. Møtet kom opprinnelig i stand på initiativ fra Benin, som leder MUL-gruppa. De mange innleggene markerte klart betydningen av å inkludere bærekraftig energi i utviklingsagendaen etter 2015 (etter nåværende Tusenårsmål, MDG). Dette er også en klar norsk prioritering. Statsminister Stoltenberg la i sin tale vekt på betydningen av energi (ikke minst vannkraft) i Norges overgang fra et av Europas fattigste til et av verdens rikeste land.

Mandagens møte blir fulgt opp av et kommuniké, som vil sende et klart signal fra verdens mest sårbare stater om at de ønsker bærekraftig energi som en del av post-2015-agendaen. På denne måten videreføres også konklusjonene fra de globale konsultasjonene og høynivåmøtet om energi post-2015 i Oslo 9. april 2013. Signalet kommer også på et svært gunstig tidspunkt, rett før energi skal diskuteres i arbeidsgruppa for framtidige bærekraftsmål (SDG).
 
Press mot menneskerettighetsforsvarere
Statsminister Stoltenberg deltok på et møte ledet av president Obama om de vanskelige arbeidsforholdene for menneskerettsforsvarere i mange land, og den trakasseringen de ofte blir utsatt for.

President Obama og statsminister Stoltenberg på møte om menneskerettsforsvarere. (Foto: Ørjan Ellingvåg)

Et sentralt tema som ble diskutert gjaldt hvordan rettsstaten misbrukes ved å vanskeliggjøre eller kriminalisere arbeid for å fremme menneskerettighetene eller andre legitime agendaer. Obama var opptatt av å understreke sitt og USAs sterke engasjement for å motvirke disse tendensene. Norge deler disse bekymringene og spiller en aktiv rolle på dette området internasjonalt. Vi gir betydelig støtte til menneskerettsforsvarere i mange land, og vi leder arbeidet i FN for beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere.

Siste resolusjon fra Menneskerettighetsrådet i mars i år, inneholder tydelig språk mot kriminalisering og andre former for undergraving av menneskerettighetsforsvareres arbeid. Norge har støttet flere initiativ Obama-administrasjonen har tatt, blant annet «Lifeline», som er et internasjonalt fond for utsatte organisasjoner. I tillegg gir Norge penger til et fond for å fremme homofiles rettigheter. Lifeline-fondet har dokumentert gode resultater.

Høynivåmøtet om personer med nedsatt funksjonsevne
Utviklingsministeren og barne-, likestillings- og inkluderingsministeren deltok på høynivåmøtet for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. Utgangspunktet for møtet var behovet for å synliggjøre situasjonen for funksjonshemmedes i FNs tusenårsmål. Det er over en milliard mennesker i verden med en funksjonsnedsettelse. Mange av disse møtes ofte med negative holdninger og stigma. 80 prosent lever i utviklingsland og er blant de mest fattige i verden.

På høynivåmøte om folk med nedsatt funksjonsevne. Fra venstre: Lars Ødegård, Anne Kristine Sæbønes, barne-, likestillings- og inkluderingsminister Thorkildsen og utviklingsminister Holmås. (Foto: Marte Fløan Beisvåg, UD)

Skal man møte FNs tusenårsmål, må funksjonshemmede inkluderes. Etter lengre konsultasjoner og forhandlinger er medlemsland blitt enige om et sluttdokument som forplikter dem til å utarbeide lover og nasjonale handlingsplaner som fremmer inkludering av personer med funksjonshemming. Medlemslandene har også forpliktet seg til å arbeide spesielt for barn, kvinner og urfolk med funksjonshemming som utsettes for dobbel diskriminering.

I Norges innlegg fremhevet Holmås at alle land har et ansvar for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne inkluderes i det nye post-2015 rammeverket. Han viste til Norges nylige ratifisering av konvensjonen for funksjonshemmede og understreket viktigheten av å få på plass et godt system med indikatorer og statistikk for å følge iverksettelsen av konvensjonen på globalt plan. Til slutt introduserte han Lars Ødegård fra Atlas-Alliansen, som viste til viktigheten av at personer med funksjonshemming kommer til orde, blir hørt og er aktive i denne debatten som angår dem.

Alliansen av frivillige organisasjoner kåret Holmås’ innlegg som dagens beste.

Utenrikspolitikk og global helse 
Norge tok i 2006 initiativ til å opprette et samarbeid om utenrikspolitikk og global helse. Samarbeidet omfatter Brasil, Frankrike, Indonesia, Senegal, Sør-Afrika, Thailand og Norge. De sju utenriksministrene gjør en felles innsats for å sette globale helsespørsmål høyere på den utenrikspolitiske dagsorden, og for å koble utenrikspolitikk og helse bedre sammen. Hvert år legges det frem en resolusjon i FNs generalforsamling om global helse og utenrikspolitikk og et sentralt tema i årets resolusjon er utviklingsdagsordenen post-2015.

I år har Indonesia koordineringsansvaret og ledet mandagens møte ved sin utenriksminister Natalegawa. Møtet diskuterte gruppens årlige resolusjonsforslag til FNs generalforsamling, som har globale partnerskap for helse som tema.

Flere land, deriblant Norge, fremhevet at gode helseresultater avhenger av en helhetlig tilnærming med sektorovergripende innsatser, for eksempel innen utdanning, klima og ernæring.  Global helse på utviklingsdagsorden etter 2015 ble også drøftet.

Espen Barth Eide fremmet universell helsedekning som sentralt for post-2015-agendaen. Han understreket at landene selv må ta ansvar for og eierskap til å tilby grunnleggende helsetjenester til sin befolkning, mens det internasjonale samfunns rolle må være å støtte opp om den nasjonale innsatsen. Gruppen var enig om å søke nærmere samarbeid med relevante regionale organisasjoner og fora, da disse har en stadig økende rolle internasjonalt. Norge overtar koordineringsansvaret i 2014.

Fred og bærekraftig utvikling
Det er de siste årene vokst frem en sterkere dialog mellom sårbare land for indre konflikter, slik som Somalia, Palestina, Afghanistan og Øst-Timor og sentrale giverland. Hensikten er å vri utviklingssamarbeidet med utgangspunkt i fem fredsbyggings- og statsbyggingsmål; politisk legitimitet, sikkerhet, rettferdighet, økonomisk grunnlag og inntekter og tjenester. Målene skal legges til grunn for omforente utviklingsplaner og avtaler og omtales ofte som New Deal.

Åtte sårbare land har sagt seg interessert i å være piloter for utprøving av de nye prinsippene i New Deal.  Norge har sammen med EU påtatt seg en særskilt oppgave å sikre bedre samordning av den internasjonale bistanden til Somalia og mandag 16. september ble det arrangert en konferanse i Brussel som resulterte i en New Deal-avtale for Somalia. 

Mandag arrangerte Danmark og Øst-Timor et høynivåmøte, der hensikten var å skape oppslutning for at sårbare stater og konflikter blir en del av det nye rammeverket for utviklingsmål etter 2015. De fleste som tok ordet la vekt på hvor kort de sårbare statene er kommet i å møte Tusenårsmålene og at en ekstra innsats er nødvendig. Sammenhengen mellom fred og utvikling ble vektlagt og behovet for institusjonsbygging framhevet som helt avgjørende.

«New Deal» og nasjonal forankring sto sentralt i diskusjonen om viktigheten av likeverd og klare avtaler for å fostre eierskap og få varige resultater. Det store behovet for finansiering var også en gjenganger. Representanten fra Sør-Sudan framholdt her Norge som en partner som har levert på sine løfter, blant annet på energisiden.

Holmås stilte spørsmål ved om det internasjonale samfunnet har levd opp til sine forpliktelser i Sør-Sudan og mente det var rom for økt innsats og bedre samordning. I den sammenheng trakk han også fram lærdommene fra den nye finansieringsmekanismen i Somalia, som er en nødvendig risikosatsing for å få fart på gjenoppbyggingsprosessen.

Det var bred enighet om at fred og sikkerhet utgjør en integrert del av utviklingsproblematikken. Likevel er det ikke alle som har den samme forståelsen av dette, og flere holder fast ved at utvikling og sikkerhet hører hjemme i ulike båser.

Utdanningssituasjonen i Somalia
FNs spesialutsending og tidligere britiske statsminister Gordon Brown, har lagt opp til seks møter om land som er kommet kort i oppnåelsen av tusenårsmålet om utdanning for alle. Landenes finans- og utdanningsministre er blitt invitert til å diskutere eget lands utdanning sammen med sentrale givere og FN-systemet. Mandag ble det holdt møte om utdanningssituasjonen i Somalia.

Ministre med ansvar for utdanning i Somalia sentralt, samt regionene Puntland og Somaliland, redegjorde for den meget vanskelige situasjonen i Somalia. Finansieringsbehovet er enormt, mangelen på lærerkrefter stor, og det mangler skolebygninger og læremateriell. Forsøk på å øke opptaksratene i skolen gjennom eksempelvis programmet «Go to school» har vist seg vellykket, men mangelen på kvalifiserte lærere setter grenser.

I landdistriktene hvor store deler av befolkningen lever av kvegdrift, kreves det i tillegg at skolene kan flytte med barna. Behovet for å utdanne jenter erkjennes, men også at det støter mot kulturelle barrierer, særlig for de som har lav inntekt.

Holmås rettet i likhet med sin danske kollega oppmerksomheten mot finansiering og at løfter fra tidligere giverkonferanser innfris. Han pekte på den norske støtten som gis via ulike kanaler, blant annet den norsk initierte finansieringsmekanismen. Denne sikter generelt mot økt kapasitet og kan dermed komme også utdanning til gode, om Somalia selv prioriterer det og gjør rede for hvordan pengene brukes.

Holmås trakk videre fram behovet for videregående opplæring som grunnlag for oppbygging av en funksjonsdyktig somalisk forvaltning, og framholdt at jenter bør tilgodeses i utdanningen. Fra somalisk side ble det understreket at jenter inkluderes, men at kulturelle faktorer ofte slår inn.

Nye utviklingsmål – hva ønsker folk flest?
Leder for FNs utviklingsprogram, Helen Clark, arrangerte mandag et møte med FNs medlemsland om hvilke forventninger folk flest har for utviklingsdagsorden post-2015. Til grunn for dette møtet ligger FN-rapporten «One Million Voices» som oppsummerer de nasjonale og globale tematiske post-2015-konsultasjonene.

Clark gjorde et poeng av at det har det vært gjennomført nasjonale konsultasjoner i 88 land om elleve ulike tema, hvor mer enn en million mennesker har gitt uttrykk for hva de ønsker.  Et sentralt budskap er økt fokus på utdanning, helse, vann og sanitære forhold.  Det er også frustrasjon knyttet til nasjonale myndighetenes manglende evne og vilje til å ta ansvar.

Utviklingsminister Holmås sa i sitt innlegg at sivilsamfunnets stemme er avgjørende for å definere nye utviklingsmål. Norge vil fortsatt lede an i arbeidet for å få på plass framtidige utviklingsmål som omfatter fornybar og ren energi. Andre prioriterte områder er helse og likestilling, klima og rettferdig fordeling. Samtidig må det tas nødvendig hensyn til sårbare grupper, slik som funksjonshemmede. De nye utviklingsmålene vil være viktige for millioner av mennesker som ennå ikke er født.

Utdanning uten grenser
Storbritannias tidligere statsminister Gordon Brown, som nå er FNs spesialutsending for global utdanning, presenterte rapporten «Utdanning uten grenser» - om syriske flyktningbarns skolesituasjon i Libanon - på et sidearrangement med deltakelse fra flere FN-organisasjoner, blant annet FNs barnefond (Unicef) og FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), frivillige organisasjoner og representanter fra blant annet Danmark, EU-kommisjonen, Storbritannia, USA og Norge.

Rapporten viser at det er 400.000 syriske flyktningbarn i Libanon med behov for skolegang. Hensikten med arrangementet var å få det internasjonale giversamfunnet til å forstå nødvendigheten av å sikre finansiering for å dekke behovet. Ifølge rapporten vil det kreve 170 millioner USD hvert år i en treårsperiode.

Libanons sosialminister Wael Bou Faour understreket at behovene er store og akutte: 44 prosent av de mer enn 1,2 millioner syriske flyktningene er barn. Av disse er 77 prosent uten tilgang til skole. Disse barna kan ikke uten videre gå inn i den vanlige libanesiske skolen. Enkelte radikale islamske organisasjoner utnytter dette ved å tilby undervisning som i praksis lærer opp unge mennesker til å bli radikale islamister.

UNRWAs leder Filippo Grandi trakk også fram at det er 50.000 palestinske flyktninger fra Syria som er kommet til Libanon i løpet av den tida borgerkrigen har vart. Av disse er 12.000 barn, men bare omtrent halvparten har tilgang til undervisning.

Norge og flere andre land understreket at rapporten om flyktningebarns utdanningsbehov med all tydelighet også viste nødvendigheten av å se humanitær bistand og mer langsiktig bistand i sammenheng. Krisen i Syria vil med stor sannsynlighet vare lenge, og det er derfor viktig at mer langsiktige utviklingsaktører også kommer på banen.  Både Unicef og Verdensbanken har skoleprosjekter i Libanon. Unicef understreket betydningen av koordinert innsats og at organisasjonen er beredt til å ta lederrollen i dette.

Unicef og Gordon Brown vil i samarbeid utarbeide konkrete planer og budsjetter basert på rapporten som ble presentert, og giverne ble oppfordret til raskt å komme på banen med midler når disse blir presentert.

Sahel
Utenriksminister Espen Barth Eide deltok på et møte om Sahel og rollen til det sivile samfunn. Hensikten var å opprettholde fokuset på Mali - etter at franske styrker og FN-operasjonen (Minusma) har bedret sikkerhetssituasjonen og etter fremgangen med presidentvalg og innsettelse av ny regjering.

Møtet understreket den viktige rollen til sivilt samfunn i det langvarige arbeidet som nå står for døren med hensyn til stabilisering, nasjonal dialog og forsoning samt økonomisk og sosial utvikling. Det ble pekt på at statlige myndigheter bør legge forholdene til rette for et aktivt sivilt samfunn, men at også det sivile samfunn har ansvar for å opptre konstruktivt, unngå politisering og selv leve opp til prinsipper om åpenhet og etterrettelighet.

Etter samme mønster fra andre sårbare stater som Somalia og Sør-Sudan, ble det foreslått å utforme en kontrakt (compact) mellom Malis myndigheter og det internasjonale giversamfunn der disse prinsipper inngår.

Høynivåforum om mødredødelighet
Det ble holdt et høynivåmøte med fokus på det femte Tusenårsmålet; å redusere mødredødeligheten med to tredjedeler og å sikre reproduktive helsetjenester til alle.

Generalsekretær Ban Ki-moon tok utgangspunkt i at 99 prosent av de som dør i barsel dør i utviklingsland. Dødsfallene skyldes i stor grad at disse kvinnene ikke får tilstrekkelig pleie. Kunnskapen om hva som må til er der, men det er behov for penger og styrket innsats.

Dette er en av de mest lønnsomme investeringer vi kan gjøre. Lederen for FNs befolkningsfond (UNFPA), Babatunde Osotimehin, slo fast at mødredødeligheten har gått ned, men ikke i tilstrekkelig grad for å kunne nå tusenårsmål 5.

Hovedutfordringen ligger først og fremst i Afrika og Sør Asia. UNFPA har beregnet at det trengs tre milliarder USD for å nå tusenårsmål 5 innen 2015.

Helseministrene fra Etiopia, Nigeria, India og Malawi snakket om konkrete resultater, samtidig som de anskueliggjorde hindringene for å komme videre. De har alle klart å redusere mødredødeligheten med mellom 35 og 70 prosent. I India er den nå lavere enn verdensgjennomsnittet. Tiltak de har gjennomført er bedre opplæring og økt utsending av helsepesonell, bedre tilgang til grunnleggende helsetjenester, økt andel kvinner som føder på fødestuer, spredning av prevensjonsmidler og bedre forankring av innsatsen i lokalsamfunn.

Likevel gjenstår alvorlige utfordringer som svake helsesystemer, manglende ressurser og utilstrekkelig politisk vilje. I tillegg kommer kulturelle hindringer som motstand mot familieplanlegging, praksis med barnebruder, og ikke minst livsfarlig abortpraksis.

Økonomisk utvikling og anstendige arbeidsplasser
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) arrangerte et møte om utfordringene med å skaffe nok kvalitetsjobber i lys av ettervirkningene av finanskrisen. I panelet deltok blant annet ILOs generaldirektør Guy Ryder, Olav Kjørven fra FNs utviklingsprogram (UNDP) og Nemat Shafik fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Ryder viste til at konsekvensene av finanskrisen har vært dramatisk i arbeidsmarkedet. Flere hundre millioner mennesker er arbeidsløse og man er i ferd med å miste "en hel generasjon" ungdom grunnet stor arbeidsløshet. Han var bekymret for at den økonomiske veksten ikke er tilstrekkelig for å skape flere arbeidsplasser, og at færre arbeidsgivere tilbyr anstendige vilkår.

Mellom 2015 og 2030 vil det være behov for 470 millioner nye jobber globalt bare for å ta unna for befolkningsveksten. All erfaring viser at gode og anstendige arbeidsplasser er en forutsetning for utvikling. Denne utfordringen gjelder både for industriland og utviklingsland. Kjørven la vekt på at den nye utviklingsagendaen etter 2015 også burde omfatte anstendige arbeidsplasser.

Bilaterale samtaler

Statsminister Stoltenbergs klimasamtaler
Statsministeren hadde bilaterale møter om internasjonale klimaspørsmål med henholdsvis USAs klimautsending Todd Stern, lederen i FNs klimasekretariat Christiana Figueres, og Mexicos tidligere president Felipe Calderon. Calderon leder den nye globale kommisjonen for økonomi og klima, et initiativ som blant annet Norge står bak. Hovedtemaet i samtalene var prosessen for å få til en ambisiøs og bred klimaavtale i 2015 og hvordan vi kan mobilisere politisk støtte til en slik avtale.

Møte med lederen for Kommisjonen for Den afrikanske unionen
Utenriksminister Eide hadde søndag en samtale med lederen for kommisjonen for AU, Nkosazana Dlamini-Zuma, hvor et hovedspørsmål gjaldt AUs forhold til FN. Begge var enig om at de regionale integrasjonsprosessene i økende grad legger premissene også for den globale politiske dagsorden.

Utenriksminister Espen Barth Eide og AU-leder Dlamini-Zuma. (Foto: Leni Stenseth, UD)

Dlamini-Zuma fremholdt at AU gjennomgående har godt samarbeid med FN, men hun etterlyste et bredere partnerskap som i større grad fanger opp utviklingsrelaterte spørsmål. Dlamini- Zuma takket for Norges betydelige støtte og viste til et langvarig, tett og godt forhold til Norge. Hun la videre vekt på at kvinner i langt sterkere grad må trekkes inn i freds- og forsoningsprosesser og at unge afrikanske mennesker må tilbys en bedre fremtid enn å bli rekruttert til væpnede styrker.

Eide viste til sin deltakelse under AUs 50-årsjubileum tidligere i år og den positive utviklingen i regionen. Utenriksministeren ga AU honnør for sin viktige rolle i flere av konfliktene i Afrika og særskilt innsatsen som ble gjort i Somalia. Han uttrykte sterk støtte til å utarbeide konkrete tiltak for å fremheve kjønnsperspektivet og styrke kvinners viktige rolle i fredsbygging. 
 
Utenriksministerens møte med nestsjefen i FN-sekretariatet Jan Eliasson
Utenriksminister Eide hadde et møte med visegeneralsekretær Jan Eliasson. Tre tema ble diskutert på møtet; FN-reform, samarbeid med regionale organisasjoner og betydningen av partnerskap. Eliasson mente en helhetlig og integrert ledelse i New York er en forutsetning for å nå målsetningen om Ett FN på landnivå.

Utenriksministeren og Jan Eliasson. (Foto: Leni Stenseth, UD)

Til tross for utfordringene med å reformere FN-systemet, var det tatt flere viktige skritt i riktig retning de siste årene.  Eide understreket betydningen av å gi sekretariatet handlingsrom, og advarte mot medlemslands detaljstyring av FN.

Eide oppfordret Eliasson om å vie mer oppmerksomhet til FNs samarbeid med regionale og sub-regionale organisasjoner. Aseans tilnærming til Myanmar var et godt eksempel på hvordan regionale organisasjoner kunne utfylle FNs rolle. Begge var enige i nødvendigheten av at FN utviklet sterke partnerskap med blant annet privat sektor og sivilt samfunn. FN kan ikke løse alle utfordringer alene, men kan spille en viktig rolle i å legge forholdene til rette for en felles innsats.

Møte med nestsjefen i Verdens matvareprogram (WFP) Elisabeth Rasmussen
Elisabeth Rasmussen og utviklingsminister Holmås drøftet situasjonen i Syria og Somalia, hvor WFP opplever store utfordringer knyttet til å få tilgang til sårbare grupper som har behov for assistanse. Organisasjonen samarbeider med lokale partnere både i Syria og Somalia, og når ut til svært mange. 

I Syria har konflikten bidratt til at landbruksproduksjonen har blitt redusert med over 40 prosent, samtidig som matvareimporten er kraftig redusert. Over tre millioner syrere er nå avhengig av matvarehjelp fra WFP. Det er krevende å sikre finansiering til operasjonene både i Somalia og Syria.

Rasmussen oppfordret Norge til å arbeide for økte bidrag fra givere både i Europa og blant Gulf-statene. Under årets sesjon av FNs generalforsamling vil WFP holde et hovedfokus på kampanjen «Zero Hunger». WFP arbeider for at matvaresikkerhet og ernæring skal bli ett eget utviklingsmål Post 2015, i stedet for en av flere indikatorer knyttet til fattigdomsbekjempelse.

Holmås oppfordret WFP til å øke andelen av støtte som ble kanalisert gjennom kuponger og bankkort for innløsning av mat produsert lokalt. På denne måten kan den lokale produksjonen stimuleres. Rasmussen bekreftet at dette var en målsetting, men understreket at både direkte matvareutdeling og varedonasjoner fremdeles var svært viktig for WFP.

Møte med lederen for FN-sekretariatets politiske avdeling
Utenriksminister Eide møtte vise-generalsekretær for politiske saker i FN, Jeffery Feltman, for samtale om Midtøsten og regionalisering. Feltman takket for den norske støtten til FN og hans kontor, og for det norske lederskapet for giverlandsforumet til palestinerne (AHLC).

Eide orienterte om givermøtet han skal lede på onsdag, der generalsekretær Ban Ki-moon er vertskap, og en lang rekke utenriksministre inkludert USAs utenriksminister John Kerry også vil delta. AHLC-møtet vil uttrykke støtte til forhandlingene og søke å inspirere partene til å bidra konstruktivt i disse.

Samtidig søkes det å klargjøre for partene at dette kan være siste mulighet for å finne en løsning innenfor Oslo-paradigmet.

Eide tok også opp spørsmålet om FNs forhold til regionale og sub-regionale organisasjoner. FN-pakten slår fast betydningen av et samarbeid mellom FN og regionale og sub-regionale organisasjoner, og dette er nå mer aktuelt enn noen gang. Feltmann sa seg enig i dette, og viste til at FN hadde et tett og godt samarbeid blant annet med Den afrikanske union (AU) og EU. Han viste til at samarbeid med regionale organisasjoner økte FNs muligheter for å lykkes i arbeidet med å forebygge konflikter. Eide trakk fram Aseans tilnærming til Myanmar som et godt eksempel på hvordan regionale organisasjoner kunne spille en konstruktiv rolle i samarbeid med FN.

FNs spesialrapportør for vold mot barn, Marta Santos Pais
I møte med barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen var spesialrapportør Pais opptatt av Norges arbeid mot vold mot barn, og hun understreket betydningen av at Norge hadde en ledende rolle også internasjonalt i dette arbeidet. Hun trakk særlig fram regjeringens stortingsmelding om vold i nære relasjoner og strategien mot vold og seksuelle overgrep mot barn. Den engelske versjonen av denne ønsker hun å bruke i sitt arbeid videre og som et eksempel på hvordan man systematisk kan arbeide på myndighetsnivå.

Helsesektoren og utdanningssektoren ble trukket fram som særlig viktig i dette arbeidet. Situasjonen for barn med nedsatt funksjonsevne i konfliktområder ble særlig trukket fram, herunder betydningen av adgang til utdanning. Pais uttrykte håp om at Norge skulle ha en rolle under neste års markering av at Barnekonvensjonen er 25 år.

Møte med Tyrkias sosialminister Fatma Sahin
Sosialminister Sahin takket Thorkildsen for et vellykket Norgesbesøk i juni og trakk fram betydningen av norske erfaringer og politikk på likestillingsområdet. På bakgrunn blant annet av norske erfaringer har hun utarbeidet en pakke med ulike elementer på likestillingsfeltet som ligger til behandling i parlamentet.

I tillegg ble det understreket betydningen av at FN har arrangert et høynivåmøte om personer med nedsatt funksjonsevne og viktigheten av dette inn mot Post 2015. Sahin og Thorkildsen kom også inn på situasjonen i Syria og de følger det har hatt for flyktningestrømmen til Tyrkia. Det er nå omlag 500.000 flyktninger fra Syria i Tyrkia.

Utenriksministerens møte med Italias utenriksminister

Utenriksministeren og Italias utenriksminister Bonino. (Foto: Tine Mørch Smith, UD)

Med Italias utenriksminister Emma Bonino, diskuterte utenriksministeren blant annet fredsprosessen mellom Palestina og Israel, konflikten i Syria og kvinners rettigheter og likestilling. Utenriksministeren viste til at kvinners rettigheter er under press, spesielt seksuelle og reproduktive rettigheter og helse. Bonino framhevet viktigheten av arbeidet mot kjønnslemlestelse og barneekteskap. 

Nederlands handels- og utviklingsminister Lilianne Ploumen
Utviklingsminister Holmås redegjorde for den norskfinansierte finansieringsmekanismen i Somalia som skal bidra til kapasitetsbygging i landet og ordningen vakte Ploumens interesse. Ministrene drøftet også behovet for et framtidig utviklingsmål om utjevning av forskjeller. Ploumen redegjorde for nyorienteringen i Nederlandsk utviklingspolitikk, hvor handel nå er integrert i hennes portefølje. Det har betydd mer vekt på investeringer og handel. Det har også medført økt vekt på bedriftenes samfunnsansvar.