FNs høynivåuke 2013: Dagsrapport 3

 Sentrale temaer på høynivåukas tredje dag var blant annet:

• Utenriksminister Eide oppfordrer FN til å styrke sitt partnerskap med regionale organisasjoner. Han advarte også medlemslandene mot å detaljstyre organisasjonen.
• Oppmerksomhet på en mer positiv utvikling i Afrika. Enkelte afrikanske land med kritikk av Den internasjonale straffedomstolen.  
• Det norskledete Giverlandsmøte for Palestina gir full støtte til de gjenopptatte forhandlingene mellom Israel og palestinerne. 
• Statsminister Stoltenberg oppfordret til at bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse må gå hånd i hånd i FNs nye utviklingsmål. Disse nye målene må også omfatte kvinners rettigheter og klimavennlig energi. 
• Utdanning fører til bedre helse og økt levealder, økonomisk vekst og likestilling.
• Styrket innsats mot vold mot kvinner og barneekteskap 
• USA og over 100 land har undertegnet Den internasjonale avtalen om våpenhandel. 

Generaldebattens andre dag
Utenriksminister Eide tok utgangspunkt i at en verden i rask endring også virker inn på FNs evne til å følge opp sitt globale ansvar. Et sterkt FN vil være avhengig av et godt partnerskap med regionale institusjoner.  FN-pakten av 1945 hadde tatt høyde for fremveksten av slike organisasjoner. Forpliktende europeisk samarbeid har vært en nøkkelfaktor for dagens fredelige Europa.

Den afrikanske unionen (AU) har i stor grad bidratt til den positive utviklingen i Afrika. Dette kommer til uttrykk gjennom bestrebelsene på å få løst langvarige konflikter som Somalia, at afrikanske land har bidratt aktivt i Mali, og at denne verdensdelen nå er preget av en mer dynamisk utvikling.

Utenriksminister Eide håpet forhandingene mellom Israel og palestinerne ville føre til en to-statsløsning. (Foto: FN)

Utenriksministeren så videre oppmuntrende trekk i det asiatiske regionale samarbeidet ledet av Asean, som også har støttet opp om de demokratiske endringene i Myanmar. Midtøsten derimot, har fortsatt til gode å få utviklet en effektiv regional samarbeidsarkitektur. Som leder for Giverkomiteen for Palestina (AHLC) uttrykte Eide håp om at de nylig gjenopptatte israelsk-palestinske forhandlingene ville lede til en to-statsløsning.

Eide fordømte sterkt bruken av kjemiske våpen i Syria. Han sa at de ansvarlige må stå til rette overfor Den internasjonale straffedomstolen. Han la vekt på at den syriske krisen kun kan løses politisk og han oppfordret FNs sikkerhetsråd til å følge opp sitt ansvar.

Til tross for frustrasjonen mange føler over FNs håndtering av denne krisen, minnet utenriksminister Eide om de mange positive resultater som verdensorganisasjonen har oppnådd.  Det var her viktig å gi FNs generalsekretær den nødvendige fleksibilitet og at man ikke fortaper seg i detaljstyring av organisasjonen. Sammen med at medlemslandene i større grad trekker i samme retning, vil dette gjøre det mulig å realisere ambisjonene som er nedfelt i FN-pakten. 

Etiopias president Hailemariam Dessalegn trakk fra AUs rolle. (Foto: FN)

Etiopias president  Hailemariam Dessalegn viet også utviklingen i Afrika stor oppmerksomhet, og trakk her frem den kritiske rollen til AU for å løse konflikter og fremme økonomiske vekst og utvikling. Han verdsatte det nære partnerskapet som allerede eksisterer, og som må styrkes ytterligere. Samtidig rettet den etiopiske presidenten kritikk mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Han forsikret at afrikanske land har forpliktet seg til rettsstatsprinsipper og å bekjempe straffefrihet, men flere opplever at ICC har blitt et redskap rettet mot afrikanske statsledere. Dette henger sammen med tiltalen som straffedomstolen har reist mot presidentene i Sudan og Kenya og spesielt tiltalen mot den nyvalgte presidenten i Kenya er blitt tatt ille opp. Rwanda var også sterkt kritisk til ICC. 

I likhet meddagen før var det også andre afrikanske statsledere som fremhevet de mange løfterike utviklingstrekk man nå ser i Afrika. Likevel advarte Senegals president mot å redusere utviklingsbistanden til verdensdelen. Kampen mot fattigdom og frustrasjon over manglende oppnåelse av FNs tusenårsmål for utvikling, var noe flere av landene fra det globale Sør reiste i sine innlegg.

Videre ble det gitt til kjenne ulike syn om hva som bør vektlegges i de nye utviklingsmålene for perioden etter 2015. Et gjennomgående trekk var imidlertid at dagsorden fra Rio-konferansen i 2012 måtte fanges opp i de nye utviklingsmålene. Flere øystater ga uttrykk for dyp frykt over virkningene av klimaendringer.

Det var ikke bare utviklingsland som fokuserte på gjennomføringen av Tusenårsmålene. Dette var hovedbudskapet i innlegget til den italienske statsministeren Enrico Letta, som også fremhevet kvinners rettigheter og likestilling som svært viktig. Han manet videre til «europeisk krig» mot arbeidsløshet. Letta trakk også opp den gamle italienske kampsaken om reform av Sikkerhetsrådet og at det her er nødvendig med bred konsensus for å kunne lykkes.

Her er imidlertid Italia, som motsetter seg utvidelse av faste medlemmer av Sikkerhetsrådet, ikke på linje med de afrikanske landene som krever faste plasser.   

Italias statsminister Enrico Letta. (Foto: FN)

EU-president Herman Van Rompuy. (Foto: FN)

Krisen i Syria
Som forventet var krisen i Syria noe alle kommenterte. Fellesnevneren er fordømmelse i bruk av kjemiske våpen og håp om at prosessen med å få brakt Syria inn i Kjemivåpenkonvensjonen vil kunne gi en ny giv på det diplomatiske sporet. Vestlige land, herunder også EU og Estland var imidlertid tydelige i å insistere på et robust sikkerhetsrådsmandat.

Innlegget til EUs president Herman Van Rompuy viet betydelig oppmerksomhet til både Syria, den israelske-palestinske fredsprosessen og utsiktene for å kunne få løst striden omkring Irans kjernefysiske aktiviteter. Han fulgte her opp tirsdagens debatt med å uttrykke håp om fremgang i forhandlingene på alle de tre prosessene.

Rompuy kommenterte også utviklingen i Europa og fremholdt at den eksistensielle trusselen mot euroen var over og at det var nødvendig med et krafttak for å skape nye arbeidsplasser. 

Naturlig nok er det en rekke problemstillinger som blir tatt opp av FNs medlemsland. Mange fokuserer på egne nasjonale utviklingstrekk og utfordringer, mens andre er opptatt av sine vansker med naboland slik som Georgias president gjorde da han rykket kraftig ut mot Russland. Spania på sin side oppfordret til bilateral dialog med Storbritannia om Gibraltar. Bolivias president tordnet mot USA og foreslo å flytte FNs hovedkvarter ut av New York. Han var også sterkt kritisk til at president Obama ble tildelt Nobels fredspris.

Flere har tatt opp særskilte globale tema. Foruten reform av Sikkerhetsrådet og de internasjonale finansieringsinstitusjonene, er det noen som har pekt på avtalen som skal kontrollere internasjonal våpenhandel (ATT) som et historisk fremskritt. Mange land har fremhevet kampen mot ulovlig omsetning av konvensjonelle våpen, organisert kriminalitet og terrorisme. Sterk fordømming av det nylige terrorangrepet i Nairobi var her en rød råd.  

Giverlandsmøtet for Palestina
Utenriksminister Eide ledet giverlandsmøtet for Palestina (AHLC) i New York. FNs generalsekretær Ban Ki-moon var vertskap for møtet og partene var representert ved den palestinske statsministeren Rami Hamdallah og den israelske ministeren Yuval Steinitz. Utenriksministeren John Kerry orienterte om status i fredssamtalene. Høyrepresentant Catherine Ashton (EU), kvartettrepresentant Tony Blair og en lang rekke ministre fra de andre giverlandene ga sin støtte til den pågående prosessen. 

Utenriksministrene Eide og Kerry på AHLC-møtet. (Foto: Marte Beisvåg, UD)

I møtet ble det uttrykt full støtte til forhandlingene mellom Israel og palestinerne fra det internasjonale samfunnet. 20 år etter at Oslo-avtalen kom på plass, ble det uttrykt håp om endelig å finne en varig løsning på konflikten. Palestinsk statsbygging, privat sektor-drevet økonomisk vekst og en politisk løsning på konflikten må ses i sammenheng.

Møtet understreket betydningen av fremgang langs alle tre sporene. Kvartettrepresentant Tony Blair presenterte en ny stimuleringspakke for privat sektor som skal øke investeringene på Vestbredden og Gaza. For at dette skal lykkes, må Israel bygge ned stengingsregimet og ta skritt for å avvikle okkupasjonen. Palestinske myndigheter ble oppfordret til å fortsette økonomiske reformer og gjennomføre innstrammingstiltak. 

Utenriksminister Eide understreket at en nå kan være inne i en helt avgjørende fase for tostatsløsningens fremtid, og giverne må være beredt til å yte en ekstra innsats for å understøtte den politiske prosessen. Dersom partene ikke kommer til enighet denne gangen, kan ikke giverne lenger fortsette som før.  

Spesialmøte om Tusenårsmålene
Statsminister Stoltenberg var blant et fåtall regjeringssjefer som holdt innlegg på åpningssesjonen av FN-toppmøtet om Tusenårsmålene.

Statsminister Stoltenberg snakket om Tusenårsmålene. (Foto: Marte Beisvåg, UD)

Stoltenberg startet med å se tilbake på sin deltakelse på toppmøtet i år 2000 og sa han ikke hadde trodd at verden ville komme så langt i å nå Tusenårsmålene som man nå kunne se, ikke minst på helseområdet. Han tok til orde for et nytt post-2015 målsett der bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse går hånd i hånd og inkluderer nye mål for kvinners rettigheter og klimavennlig energi.

Andre talere, som EU-kommisjonens leder Barroso og USAs utenriksminister Kerry, fremholdt i likhet med Stoltenberg at fattigdomskamp og bevaring av klodens miljø var to sider av samme sak. Ledere for utviklingsland la generelt vekt på at fattigdomsutryddelse må stå i sentrum for et nytt målsett, Rwandas og Ugandas presidenter vektla privat sektor og inntektsvekst som sentralt, Guyana mente rike land må ta ansvar for å redusere klimagassutslipp, mens Japans statsminister var opptatt av menneskelig sikkerhet, universell helsedekning, og katastrofeforebygging.  

Toppmøtet arrangerte deretter fire rundebord som ga alle medlemsland anledning til å gjøre opp status for Tusenårsmålene og gi synspunkter på fremtidige mål etter 2015. Disse rundebordene ble ledet i fellesskap av land fra nord og sør, henholdsvis Tyrkia og Sør-Afrika, Bangladesh og Irland, Benin og Danmark, Montenegro og Emiratene. 

Utdanning for alle
Konflikt, marginaliserte grupper og kulturelle faktorer er blant utfordringene med å nå Tusenårsmålet på utdanning. Dette ble diskutert under et møte der utviklingsministeren deltok i dag, sammen med blant andre FNs generalsekretær, Verdensbankens direktør, Malala fra Afghanistan, pianisten Lang Lang, erkebiskop Tutu og presidentene i Bangladesh, Guyana, Mosambik og Sør-Afrika. Møtet markerte ettårsjubileet for generalsekretærens Global Education First Initiative.

Under møtet ble det vist til at utdanning fører til bedre helse og økt levealder, økonomisk vekst og likestilling. Siden initiativet ble opprettet har det vært framgang, men det er behov for økte ressurser. Presidentene som var til stede ga eksempler på framgang, behov og planer for sine land. Malala ble vist til som et uredd eksempel på hvor viktig – men også kontroversielt – utdanning for jenter er i mange samfunn. Hun holdt selv et engasjert innlegg om jenter og utdanning. 

Utviklingsministeren i samtale med Malala Yousafzai. (Foto: Emma Kwesiga Lydersen, UD)

Holmås siterte en av ungdomsrepresentantene på møtet som sa at ethvert barn uten skolegang er et brutt løfte. Han la ellers vekt på kvaliteten på utdanning, at jenter må prioriteres, og at en ikke må glemme at jenter også trenger videregående skolegang for å komme videre. 

Holmås hadde en uformell samtale med den pakistanske skolejenta Malala Yousafzai, som ble skutt i hodet etter at hun trosset Talibans forbud mot skolegang for jenter. Han berømmet hennes mot og innsats for å fremme jenters rett til utdanning og informerte om at Norge fremover vil satse ikke bare på grunnskoleutdanning, men også på ungdomsskole for jenter. Adgang til ungdomsskole er for jenter avgjørende for å utsette ekteskap og barnefødsel. Det bidrar også til å sikre at kvinner får større mulighet for å ta selvstendige valg og kan stå på egne ben økonomisk. 

Mobilisering av lands egne ressurser for utvikling
Potensialet for å innkreve skatt ble et sentralt tema under dette møtet hvor utviklingsminister Holmås var deltaker sammen med blant annet Liberias president Johnson, Storbritannias utviklingsminister Greening, finansministeren i Nigeria, Sør-Afrikas tidligere president Mbeki, lederen Colombias skatteadministrasjon og toppledere i Det internasjonale pengefondet (IMF) og Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD).  

Debatten var variert og innholdsrik. Både åpenhet, korrupsjon, kapasitetsbygging, gode registreringssystemer, befolkningens følelse av å få noe igjen for skatteinnbetalinger, skatteunndragelse og internasjonale selskapers flytting av overskudd til skatteparadiser ble drøftet.  

Utviklingsminister Holmås sa at åpenhet om internasjonale kapitalstrømmer og skatteinnbetalinger er viktig for å komme fenomenet til livs og nevnte at Norge innfører såkalt land-for-land rapportering fra januar 2014. Han vektla behovet for internasjonale bindende avtaler om åpenhet og sa dessuten at de nordiske landene er bevis på at høy skatt har bred aksept der befolkningen mener de får gode tjenesteleveranser fra det offentlige. Slik tillit tar det imidlertid tid å opparbeide i land hvor den mangler. 

OECDs arbeid med åpenhet og automatisk informasjonsutveksling om transaksjoner ble nevnt. Mbeki leder et initiativ for å utvikle anbefalinger om innenlandsk ressursmobilisering i april 2014.  

Paneldiskusjon om anti-korrupsjon og styresett i de nye utviklingsmålene
Utviklingsminister Holmås deltok sammen med blant andre Nigerias finansminister Ngozi Okonjo-Iweala og styreformann i Transparency International Huguette Labelle. 

Tema for møtet var hvordan en får formulert et tjenlig styresettmål for perioden etter 2015 som også tar tilstrekkelig hensyn til korrupsjon. Styresett ble utelatt fra de nåværende tusenårsmålene, men flere mente at erfaringene fra finanskrisen har vist at dårlig styresett utgjør en del av problemet og at reguleringer og sterke institusjoner derfor er nødvendig.

Nigerias finansminister pekte på at sterke institusjoner er en forutsetning for å få has på korrupsjon og øke skatteinngangen. Holmås nevnte på sin side positive virkninger av den norske støtten til oppbygging av riksrevisjoner i 24 land, blant annet at Uganda selv avslørte korrupsjon med norske midler.

Holmås nevnte videre behovet for internasjonale avtaler om åpenhet om pengetransaksjoner, problemet med skatteparadiser, og den norske gjeldsrevisjonen som viser hvilke lån som ikke gagner utviklingsland. 

Enkelte deltakere mente at anti-korrupsjon bør bli eget utviklingsmål, mens andre mente at det vil bli lettere å få gjennomslag for et bredere styresettmål som også fanger opp anti-korrupsjonsarbeidet. 

Paneldiskusjon om mødre- og barnedødelighet
I samarbeid med WHO og Bill og Melinda Gates-stiftelsen, organiserte Canada, Tanzania og Norge en paneldiskusjon om arbeidet for å nå tusenårsmålene 4 (redusert barnedødelighet) og 5 (redusert mødredødelighet).

Canadas statsminister Stephen Harper og Tanzanias president Jakaya Kikwete har ledet kommisjonen om informasjon og ansvarlighet for kvinner og barns helse. Harper la vekt på hvor viktig det er å ha systemer for å kunne kontrollere at givere holder sine løfter. På den annen side pekte både Senegals helseminister og nestlederen i USaid på at mottakerlandene selv bør være ansvarlige nasjonale helseplaner som giverlandene kan støtte.

Flere la vekt på viktigheten av fødsels- og dødsregistre. Uten disse er det umulig å måle fremgang, og å si hvor man må øke innsatsen. Spesial­rådgiver Tore Godal talte på vegne av statsminister Stoltenberg, som sammen med Nigerias president Jonathan har ledet FNs kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner og barn, og rapporterte om fremgang i å få de 13 medisinene ut til befolkningen i verdens mest fattige land. En ungdomsdelegasjon fra India oppfordret til investeringer i blant annet seksualundervisning og tilgang til prevensjon for unge mennesker, til stor støtte fra både publikum og panelet. 

Hvordan redde 3,7 millioner kvinner og barn på under 1000 dager?
Dette var spørsmålet i en debatt organisert av Redd Barna, Family Care International, Path, Women Deliver og World Vision. Panelet med representanter fra land, organisasjoner og privat næringsliv, diskuterte hva som hadde fungert og hva som måtte gjøres annerledes for å redde 3,7 millioner kvinner og barn på under 1000 dager og dermed nå tusenårsmål 4 og 5.

Utenriksminister Tedros Ghebreyesus fortalte hvordan Etiopia hadde fått til drastiske forbedringer i helsesystemet sitt med klare planer og satsing på lokale helsearbeidere. Flere pekte på behov for bedre og nyere statistikk for å måle fremgang og tilbakegang.

Lederen av UNFPA, Babatunde Osotimehin, minnet om at universell tilgang til familieplanlegging er del av tusenårsmål 5 og kan redusere mødredødeligheten med 30 prosent. Men motstanden mot å gi tenåringsjenter tilgang til prevensjon er fortsatt stor.

Utviklingsminister Holmås holdt sluttinnlegget, der han viste til viktigheten av å investere i kvinner slik Norge har gjort. For å redde flere kvinner og barn måtte man satse på resultatbasert finansiering, tilgang på medisiner og solide helsesystemer med trente helsearbeidere. Man måtte begynne med de som trenger det mest, de svakeste og mest fattige i samfunnet – både fordi det er det rette å gjøre, og fordi man da bygger opp et robust system som kan fange opp alle. 

Møte med UN Womens nye leder
Barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen møtte den nye lederen for UN Women, Phumzile Mlambo-Ngcuka. Hun takket Norge for den betydelige støtten til UN Women sitt arbeid.

Inga Marte Thorkildsen med den nye lederen for UN Women, Phumzile Mlambo-Ngcuka. (Foto: Leni Stenseth, UD)

Tre og en halv milliard kvinner hadde klare forventninger til at FN ville levere resultater i arbeidet med å styrke kvinners stilling. Til tross for de store utfordringene man står overfor oppfordret likevel den nye lederen i UN Women til optimisme. Noe annet kunne ikke være et alternativ gitt den viktige oppgaven hun står overfor.

Mlambo-Ngcuka trakk fram arbeidet mot vold, gjennomføringen av sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, samt økt oppmerksomhet omkring kjønnssensitiv budsjettering som prioriterte innsatsområder.

Et viktig premiss for å lykkes var å gi kvinner mulighet og myndighet til å kjempe for sine rettigheter. Bare på denne måten kunne kvinner selv ta ledelsen og skape endring. Inga Marte Thorkildsen oppfordret UN Women til å gi økt oppmerksomhet til arbeidet for kvinner med nedsatt funksjonsevne, og hun tok også opp problemstillinger knyttet til tradisjonen med barnebruder.

Lederen for UN Women understreket behovet for å gi kvinner både juridisk og økonomisk makt for å bekjempe dette problemet. 

Vold mot kvinner og barneekteskap
Inga Marte Thorkildsen holdt innlegg på et arrangement om vold mot kvinner arrangert blant annet av UN Women. Sentrale budskap i Norges innlegg var betydningen av at forpliktelser nedfelt i FNs resolusjoner ikke blir svekket.

Det er sterke reaksjonære krefter som motarbeider de forpliktelsene for kvinners rettigheter som er forhandlet fram. Kultur, religion eller tradisjon kan aldri begrunne manglende tiltak mot vold mot kvinner eller mangel på tilgang til grunnleggende rettigheter som helsetjenester, abort og skolegang. Det er derfor sentralt for Norge at kvinners rettigheter og likestilling styrkes i de framtidige utviklingsmålene. 

Inga Marte Thorkildsen på «Too young to wed». (Foto: Hege Wetland, UD)

Thorkildsen holdt også innlegg på et sidearrangement om barneekteskap og tvangsekteskap, der lederne for UNFPA, Unicef, og utenriksministere fra blant annet Canada, Ghana og Nederland var blant deltakerne. 

Sør-Sudan
Utviklingsminister Heikki Holmås møtte Sør-Sudans finansminister, Agrei Tisa Sabuni, som ønsket å drøfte flere spørsmål knyttet til arbeidet med en ny kontrakt (compact) med internasjonale givere. Sør-Sudans finansminister uttrykte stor takknemlighet for norsk bistand og fremholdt at Sør-Sudan ønsket en åpen dialog der eventuelle bekymringer giverne måtte ha knyttet til menneskerettigheter eller interne konflikter, fritt kunne tas opp til diskusjon.

Finansministeren mente Sør-Sudan var rede til å inngå en avtale med IMF, det var bare mindre detaljer som gjensto. Likeledes ønsket Sør-Sudan å inngå en avtale med EU, etter at man hadde fått anledning i å sette seg bedre inn i betingelsene. Når det gjaldt spørsmål knyttet til gjeldslette, ønsket Sør-Sudan å samarbeide med Sudan om en felles tilnærming overfor det internasjonale samfunn.

Fra Sør-Sudans side var det nå en fornyet vilje til å løse utestående spørsmål med nabolandet Sudan for å oppnå fredelig sameksistens. Dette ville frigjøre midler til nødvendige utviklingsformål som veibygging, helse og utdanning. Arbeidet med styrking av nasjonale institusjoner, bedre budsjettering og finansielle kontrollmekanismer ville bli prioritert.

Oljeproduksjonen var nå gjenopptatt men på et lavere nivå (170.000 fat per dag) i forhold til situasjonen før krisen med stenging av oljekranene (350.000 fat per dag). 

Utviklingsminister Holmås med Sør-Sudans finansminister Agrei Tisa Sabuni. Foto: Elisabeth Jacobsen 

Møte med FNs landbruksfond (Ifad)
Utviklingsminister Holmås deltok på et møte arrangert av FNs landbruksfond (Ifad) om fondets virksomhet for å skape utvikling på landsbygda i utviklingsland i en situasjon med økte klimautfordringer. Fondets leder, Kanayo Nwanze, sa at det i stedet for å gi passiv gavebistand er bedre å drive med investeringer siden man da tvinges til å tenke strengere på avkastning i form av økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon.

Verdens fattige er helt avhengige av utviklingen på landsbygda og i landbruket. For virkelig å kunne  redusere fattigdommen er det ikke nok å sikre overlevelse, man må også få til virkelige endringer og produktivitetsøkning.

Det er dette Ifad driver med. Organisasjonen legger vekt på å oppnå konkrete resultater og har styrket evalueringen av sin virksomhet. Ifad er nøktern med hensyn til hvor mye nye midler som vil komme fra giverlandene som følge av at flere er i en vanskelig økonomisk situasjon. Ambisjonen er å opprettholde samme nivå på bidrag som dagens. Holmås uttrykte støtte til fondets lånefinansiering av prosjekter siden lån skaper insentiver for å tenke lønnsomhet i det man gjør. 

Generalsekretærens spesialutsending for ungdom, Ahmad Alhendawi
Utviklingsministeren hadde møte med generalsekretærens spesialutsending for ungdom for å høre hvordan ungdom trekkes inn i FNs arbeid, generelt og fremover. Alhendawi takket for støtten fra Norge. De jobber nå for å få et vedtak i generalforsamlingen om et permanent forum for ungdom.

De er inspirert av hvordan likestilling og menneskerettigheter gradvis har blitt bedre forankret og integrert i FNs løpende virksomhet. En tilsvarende tilnærming for å involvere ungdom trengs. Det var enighet om å holde kontakt for å sikre best mulig oppfølging i generalforsamlingen. 

EU-kommisjonens utviklingskommissær Piebalgs
Utviklingsministeren hadde et kort møte med utviklingskommissær Piebalgs om initiativet bærekraftig energi for alle (SE4All) som både EU og Norge støtter. Begge var enige om at vi raskt må finne en pragmatisk løsning på den formelle organiseringen av sekretariatet for SE4All, så de viktige og gode aktivitetene under initiativet ikke blir skadelidende og vi raskt får på plass mekanismen for å ta i mot og kanalisere midler.

Begge var fornøyd med Yumkellas ledelse av SE4All. Når det gjelder etableringen av det nye sekretariatet til det nye initiativet, er det ikke nødvendig å finne opp hjulet på nytt, men kopiere fungerende modeller. Holmås understreket viktigheten av å fatte snarlig vedtak. 

Syria
Den alvorlige humanitære situasjonen i Syria og følgene av denne for nabolandene, var tema for ministermøtet som den jordanske utenriksminister Judeh og EUs kommissær for humanitære spørsmål, Kristalina Georgieva, holdt. Det var enighet på møtet om at avtalen om kjemiske våpen nå må brukes til å presse Sikkerhetsrådet til å bli enige om en resolusjon om humanitær tilgang inne i Syria, og at alle parter i konflikten må respektere den internasjonale humanitærretten. Det må særlig legges vekt på bistand til utdannings- og beskyttelsesbehov for barn. 

Norge understreket behovet for å se den kortsiktige og langsiktige bistanden i sammenheng og at en også må få nye givere på banen. Dette er særlig viktig for de mer strukturelle problemene nabolandene, og særlig Libanon, har som følge av borgerkrigen i Syria. Dette fikk støtte fra flere talere. Fra norsk side minnet en også om at hvor viktig det er å ikke glemme behovene til andre konfliktrammede områder i verden. 

Status for menneskerettighetene 20 år etter Wien-erklæringen
Norge deltok i et møte om status for det internasjonale menneskerettighetsarbeidet 20 år etter Wien-erklæringen fra 1993, som blant annet la grunnlaget for opprettelse av mandatet for FNs høykommissær for menneskerettigheter. I tillegg til den nåværende høykommissæren Navi Pillay og visegeneralsekretær Jan Eliasson, deltok de to tidligere høykommissærene Mary Robinson og Louise Arbour samt en rekke stater og organisasjoner i en debatt om hva man har oppnådd etter Wien-møtet og hva som ikke fungerer.  

På pluss-siden var blant annet opprettelsen av høykommissærens kontor og FNs menneskerettighetsråd, økt fokus på kvinners rettigheter, utviklingen av et rammeverk for næringslivets menneskerettsansvar og tydeligere innsats mot diskriminering av sårbare grupper.

På den negative siden la flere vekt på verdenssamfunnets fortsatte handlingslammelse overfor massive menneskerettighetsbrudd, som i Syria. Det var også et vedvarende gap mellom medlemslandenes retoriske støtte til menneskerettighetene og den faktiske oppfølgingen i landene selv, herunder misbruk av valg, lovgiving og maktapparat for undertrykkelse og diskriminering. Flere understreket behovet for at menneskerettighetene og en mer rettferdig fordeling av ressurser måtte inngå sentralt i utviklingsagendaen etter 2015. 

Internasjonal avtale om våpenhandel
Den internasjonale avtalen om våpenhandel (ATT) ble vedtatt av FNs generalforsamling 2. april i år og undertegningsseremonien ble holdt allerede to måneder etter. Da var det i overkant av 70 land som undertegnet den nye avtalen. Selv om dette var et godt resultat så kort etter vedtaket var det ønskelig med en ny markering under høynivåuken. Det ble brukt som anledning for en ny kraftanstrengelse for å få flere land til å undertegne og 100 land ble definert som en magisk grense. Særlig sivilt samfunn nedla her et stort arbeid.

Australias nyutnevnte utenriksminister Julie Bishop ledet et markeringsmøte for ATT, hvor en rekke politiske ledere talte. Det var en oppmuntret stemning på møtet da det viste seg at 107 land nå har undertegnet avtalen og seks land har i tillegg gjennomført ratifikasjonsprosedyren. Det ble spesielt lagt merke til at USAs utenriksminister Kerry hadde undertegnet ATT tidligere på dagen. Møtet ble ellers preget av sterkt støtte til ATT og betydningen av å få denne avtalen til å tre i kraft så snart som mulig. Dette avhenger av at man får det nødvendige antallet ratifikasjoner. 

Beskyttelse av sivile i væpnet konflikt
Sveits organiserte et høynivåmøte om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt, som berørte mange av de samme utfordringene som 20-årsmarkeringen av Wien-erklæringen om menneskerettighetene, men fra en annen inngangsvinkel. Beskyttelse av sivile-agendaen i FN handler om å samle de operative virkemidlene verdenssamfunnet rår over for å beskytte mennesker i konfliktsituasjoner, med særlig fokus på FNs fredsoperasjoner og humanitær innsats gjennom Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), FN og ikke-statlige humanitære organisasjoner.  

Utenriksminister Bishop omkranset av presidenten i Den internasjonale Røde Kors-Komiteen (ICRC), FNs visegeneralsekretær, Colombias president og FNs høyrepresentant for nedrustning. (Foto: Knut Langeland, UD)

Også på dette møtet dannet situasjonen i Syria et dystert bakteppe. Sveits informerte om sitt initiativ overfor Sikkerhetsrådet støttet av 57 land om å referere situasjonen i Syria til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Flere av deltakerne understreket behovet for å sikre tilgang for humanitær bistand til ofre. 

ICRCs president Peter Maurer talte generelt for sterkere oppfølging fra statenes side av humanitærretten. På områder som bruk av eksplosive våpen i områder med sivile var det fortsatt grunnlag for normutvikling, men hovedproblemet er at de gjeldende reglene ikke følges i mange konflikter. Bidragene fra Norge og Sveits på dette området ble verdsatt.  

Visegeneralsekretær Jan Eliasson orienterte om prosessen for å behandle granskingen av FNs rolle under konflikten på Sri Lanka, som har avdekket store svakheter. Han mente bl.a. at FN måtte bli flinkere til å endre seg og respondere raskere på en dramatisk endring av forholdene i et land. 

Framskritt på Haiti
I årets «Partnermøte for Haiti» kunne statsminister Lamothe rapportere til de største giverlandene (herunder Norge) og en rekke latin-amerikanske land at Haiti har gjort store framskritt siden jordskjelvet for snart fire år siden.

Samtidig med gjenoppbyggingen av boliger, offentlige bygninger og infrastruktur, har man lykkes med makroøkonomisk stabilitet og økonomisk vekst (4,6 prosent i 2013). Sikkerhetssituasjonen er relativt god takket være blant annet FN-operasjonen Minustah.

Statsministerens hovedbudskap var å be giverne stole mer på myndighetene og kanalisere mer støtte gjennom Haitis statsbudsjett. Han ba giverne støtte opp om eksisterende prosjekter snarere enn å ta initiativ til nye.

Norge viste til at vi allerede fullt ut har oppfylt våre giverløfter og fortalte om at vårt engasjement er konsentrert til prosjekter sør i Haiti innen naturkatastrofe-forebygging, miljø og fornybar energi. Framtidig norsk støtte vil avhenge av framskritt i prosjektene og av om haitianske myndigheter lykkes i sin giverkoordinering.

De fleste deltakerne var positive til utviklingen i Haiti, men minnet om at mer budsjettstøtte fordrer en god og åpen budsjettprosess. Verdensbanken oppfordret generelt til bedre rammevilkår og mente det var særlig behov for reform i energisektoren. USA, Frankrike og Brasil uttrykte bekymring over at parlamentsvalgene er forsinket og at dato for de neste ikke er fastsatt. 

Fredelige løsninger på konflikt
Nederland inviterte til en markering i anledning 100-årsjubileet til The Peace Palace i Haag, hvor Den internasjonale straffedomstolen (ICJ) og Den faste voldgiftsdomstolen (PCA) holder til. I diskusjonspanelet deltok blant andre FNs visegeneralsekretær Jan Eliasson sammen med Nederlands utenriksminister Timmermans. Formålet med møtet var å fremme de juridiske institusjonenes rolle i forhold til å nå en fredelig løsning på konflikter mellom stater. 

Det er kun rundt 70 av 193 medlemsland i FN som har gitt ICJ ubetinget jurisdiksjon (akseptert på forhånd at domstolen har jurisdiksjon i alle saker), og fra panelet ble det rettet en oppfordring til de resterende medlemslandene om å gjøre det samme. Det ble også vist til nytten av disse institusjonene i å løse konflikter på en fredelig måte - at dette er instrument som medlemslandene bør benytte seg av. Betydningen av megling for å løse konflikter ble fremhevet, og i den anledning delte Jan Eliasson noen av sine erfaringer som fredsmekler og hva han mente var viktige forutsetninger for å lykkes. 

Nytt perspektiv på humanitær respons i Afrika
FNs kontor for koordinering av humanitær bistand, UNocha arrangerte et møte sammen med Den afrikanske Union (AU) for å markere Afrikas eget engasjement med hensyn til å respondere på humanitære behov. Afrika er i endring og mange land har oppnådd flerårig økonomisk vekst. Afrikanske land ønsker å ta større eierskap til konfliktløsing og sosial/økonomisk utvikling, det sivile samfunn bidrar med frivillig innsats og afrikansk næringsliv ønsker å investere i en bedre framtid for Afrika.

Flere land er villige til å dele byrdene og ta i mot flyktninger fra naboland etter humanitære kriser og konflikt. Regionale organisasjoner fremmer grensekryssende samarbeid for å hindre at klimautfordringer som tørke og flom fører til humanitære katastrofer. Nasjonale Røde Kors-/Røde Halvmåne-foreninger tar et stadig større ansvar i nødhjelpsarbeidet i Afrika.

Det gjennomgående perspektivet var å synliggjøre Afrikas nye håp, selvtillit og stolthet. Verdensbanken avsluttet møtet med å legge vekt på koordinering mellom ulike offentlige aktører på den ene siden; Verdensbanken, FN, AU og regionale organisasjoner og på den annen side styrket samarbeid med privat sektor.  Det var nå større vilje til å jobbe sammen og dagens situasjon krevde at man så mer helhetlig på konfliktløsing, humanitær bistand og langsiktig bærekraftig utvikling.