Ny Kirkeneserklæring om samarbeid i Barentsregionen

Barentstoppmøtet i Kirkenes har under ledelse av statsminister Jens Stoltenberg vedtatt en ny erklæring, 20 år etter at Barentssamarbeidet først ble opprettet. Folk-til-folk-samarbeidet fortsetter å være kjernen i samarbeidet, men den nye erklæringen legger også mer vekt på økonomisk samhandel og miljø.  
 
Den første Kirkeneserklæringen kom i 1993 og åpnet opp for samarbeid over tidligere stengte grenser. Den nye erklæringen viser til at lokalt engasjement har vært helt avgjørende for Barentssamarbeidets suksess og at det fortsatt er regionene selv som spiller den sentrale rollen i samarbeidet.
 
Erklæringen slår fast at det skal arbeides videre for å lette grensepasseringer for både handel og persontrafikk, med visumfrihet som endelig mål. Dette vil fortsette å styrke tilliten mellom landene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Delelinjeavtalen med Russland er et eksempel på hvilke resultater slik tillit kan bidra til.
 
Erklæringen fremhever også behovet for bedre transportnettverk i Barentsregionen, med vekt på øst-vestforbindelser. Arbeid med en felles transportplan for hele regionen er satt i gang på norsk initiativ.
 
Samtidig som erklæringen vektlegger samarbeid om næringsutvikling, understreker den også behovet for å beskytte miljøet. Det blir vist til at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til en bærekraftig utvikling av ressursene, og at urfolk må fortsette å spille en aktiv rolle i utviklingen av regionen.
 
Statsministrene uttrykker også bekymring over klimaendringene som allerede er synbare i regionen, og de viser til at Barentsrådet arbeider med en klimahandlingsplan for regionen.
 
Det tas til orde for videreutvikling av samarbeid innen utdanning og forskning. Erklæringen fremhever også den viktige rollen det sivile samfunn spiller på en rekke områder, det gjelder særlig frivillige organisasjoner, ungdomsorganisasjoner og media.
 
Les hele erklæringen her.