Norge og Verdensbanken styrker samarbeidet om rettferdig fordeling
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 25.04.2013
- Verdensbankens nye virkemidler for å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 passer som hånd i hanske med norske prioriteringer i utviklingspolitikken. Dette gir rom for økt samarbeid, sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås.
- Verdensbankens nye virkemidler for å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 passer som hånd i hanske med norske prioriteringer i utviklingspolitikken. Dette gir rom for økt samarbeid, sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås.
Utviklingsministeren hadde fordelingspolitikk øverst på agendaen, da han deltok på Verdensbankens vårmøte i Washington D.C. i forrige uke. Mens Verdensbanken anslår en liten nedgang i økonomisk vekst i eurosonen i 2013, er vekst i utviklingsland beregnet til 5,5 prosent, med en svak videre økning i de neste to årene.
- Vekst er viktig, men vekst alene reduserer ikke ulikhetene mellom fattige og rike, snarere tvert imot. Derfor er det viktig at Verdensbanken, i likhet med Norge, ser på vekst i kombinasjon med rettferdig fordeling. Vi ønsker å være en pådriver for det internasjonale samarbeidet for å sikre at også verdens aller fattigste får ta del i den økonomiske utviklingen, sier Holmås.
I sin åpningstale presiserte president i Verdensbanken, Jim Yong Kim, at rettferdig fordeling er ett av bankens to hovedmål frem mot 2030:
- Det ene målet er å få en slutt på ekstrem fattigdom innen 2030. Det andre er å få til rettferdig fordeling gjennom å sikre inntektsvekst for de fattigste 40 prosent av et lands befolkning. Vi må se på rettferdig fordeling for generasjoner fremover i tid, og det krever drastisk innsats for å tilpasse og hindre klimaendringer, sa president Jim Yong Kim i sin åpningstale.
"Kvantesprang"
Holmås kaller Verdensbankens nye mål for et «kvantesprang» i internasjonal fordelingspolitikk, og signaliserer økt støtte til Verdensbankens utviklingsfond, IDA.
- Vi vil vurdere en økning av det norske bidraget til utviklingsfondet. Verdensbanken har nå forpliktet seg til at også de aller fattigste skal få ta del i den økonomiske veksten. Frem til oktober vil banken konkretisere hvordan de skal bidra til at gapet mellom fattig og rik reduseres, en diskusjon Norge vil delta aktivt i, sier Holmås.
Lederen for Det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde, satte også fordelingsagendaen på kartet. I sitt kompromissløse innlegg til mange av verdens finansministre samlet i Washington DC, sa Lagarde at pengefondet vil bidra til omfordeling mellom fattige og rike innad i land, hvilket er nye toner fra multilaterale finansinstitusjoner. Også Norges kamp for skatt i utviklingspolitikken fikk god drahjelp av Lagarde, som sa at fondet vil gå inn for mer skattlegging, mindre generelle subsidier og mer målrettet økonomisk støtte til de fattigste.
Kamp mot skatteparadiser
I et separat møte med Verdensbankens president i forkant av årsmøtet, presenterte Holmås regjeringens nye stortingsmelding om rettferdig fordeling, som har mange likhetspunkter med presidentens prioriterte mål om «shared prosperity».
- Vi diskuterte tiltak for å bekjempe ulovlig kapitalflyt. Jeg er glad for at presidenten ga positive signaler om at Verdensbanken vil ta tak i dette enorme problemet. Ulovlig kapitalflyt stikker kjepper i hjulene for at fattige samfunn kan utvikle seg, ved at enorme potensielle skatteinntekter gjemmes unna i skatteparadiser, sier Holmås.
Klima og fattigdom henger sammen
Tilgang til ren energi var et sentralt tema på vårmøtet. Det var bred enighet om at klimaendringer er en stor trussel mot fattigdomsreduksjon, og at disse agendaene må sees i sammenheng.
På et ministermøte om bærekraftig utvikling, ledet av president Kim og FNs generalsekretær Ban Ki-moon, ga Holmås full støtte til bankens nye klimainitiativ. Holmås fokuserte spesielt på klimasmart landbruk, som også vil inkludere tiltak mot avskoging, og støttet initiativet for reduksjon av fossile subsidier, så sant sosiale sikkerhetsnett er på plass før subsidier reduseres.
Utdanning må prioriteres
Kvinner, likestilling og utdanning var også høyt på agendaen til den norske delegasjonen. Under arrangementet Equal Futures Partnership holdt Holmås innlegg med vekt på kvinners økonomiske og politiske rettigheter. I et høynivåmøte om utdanning fokuserte utviklingsministeren på behovet for at landene selv prioriterer økt investering i utdanningssektoren. Han etterlyste politisk vilje til å sørge for skolegang for de millionene av barn som fortsatt vokser opp uten skolegang eller har et utdanningstilbud av svært dårlig kvalitet.
- Norge vil fortsette å støtte utviklingsmålet om «Utdanning for alle». Vi har særlig fokus på grunnutdanning og jenters tilgang til skole. Andre prioriterte områder er marginaliserte grupper og utdanning i konfliktområder, sier Holmås.