Regjeringen har i dag vedtatt å ratifisere tilleggsprotokoll av 8. desember 2005 til Gèneve-konvensjonene av 12. august 1949 om vedtakelse av et nytt tilleggskjennemerke. Gèneve-konvensjonene av 1949 beskytter humanitære hensyn i væpnet konflikt.

Det har over tid vokst frem en enighet om at et tredje beskyttende emblem bør vedtas, emblemet vil ha samme status som det røde korset og den røde halvmånen til Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen. Målsettingen med det nye kjennemerket er at det ikke skal ha nasjonal, religiøs, politisk eller etnisk tilknytning.

- Dette spørsmålet har stått på dagsorden i en årrekke, og vi er derfor glade for at det nå endelig har funnet en løsning , sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Norge blir den første staten som ratifiserer tilleggsprotokollen. - Vi er glade for å være det første landet somgodkjenner det nye kjennemerket for Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen. Denne hurtige ratifikasjonen vil gi et viktig signal overfor det internasjonale samfunn, uttaler utenriksministeren.

Vedtaket av et nytt tilleggskjennemerke vil kunne løse spørsmålet om medlemskap i Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen for flere nasjonale hjelpeforeninger som ikke ønsket å bruke noen av de gjeldende symbolene, og således bidra til styrket universalitet for Røde Kors-bevegelsen. Det vil også øke muligheten for å nå fram med humanitær innsats og beskyttelse til trengende.

Konkret innebærer vedtaket at Den røde davidstjernen i Israel og Den palestinske røde Halvmånen kan bli tatt opp som medlemmer i Den internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen.

Norge har deltatt aktivt for å få til et gjennombrudd i saken, som har vært en politisk utfordring i flere år. Protokollen trer i kraft seks måneder etter at to ratifikasjons- eller tiltredelsesdokumenter er deponert.