Utenriksdepartementet innkalte i dag representanter fra den britiske, argentinske, australske, belgiske, brasilianske, franske, nederlandske, newzealandske. spanske, tsjekkiske, tyske og østerrikske ambassaden i Oslo for å imøtegå de feilaktige påstander disse landene har rettet mot norsk forvaltning av den nordøstatlantisk vågehvalbestanden.

Norge driver, som eneste land innenfor Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC), ordinær, kommersiell hvalfangst. Fangsten foregår i tråd med hvalfangstkommisjonens regelverk. Kvotene beregnes på bakgrunn av kriterier utarbeidet av Hvalfangstkommisjonens Vitenskapskomité og er fullt ut i overensstemmelse med prinsippet om en bærekraftig høsting av naturens levende ressurser.

Norske forskere har satt i gang et arbeid for å gjøre Hvalfangstkommisjonens beregningsmodell bedre og planlegger å presentere de nye beregningene på årsmøtet i Kommisjonen i juni d.å. Norske forskere har grunn til å tro at mer eksakt viten om hvalbestanden vil kunne gi grunnlag for høyere kvoter uten å gå på akkord med de strenge kravene IWC stiller som skal hindre at bestanden beskattes for hardt.

De innkalte landene gikk offentlig ut i forrige uke og beskyldte Norge for på egenhånd å ha innført nye regler for kvotefastsettelse, for å kunne sette høyere kvoter enn det Hvalfangstkommisjonens regelverk tillater.

Hvalfangstkommisær Karsten Klepsvik tok til motmæle mot påstandene, som er grunnløse og som ikke bidrar til bygge den gjensidige tillit Hvalfangstkommisjonen er avhengig av dersom forvaltning av verdens hvalressurser i fremtiden skal kunne foregå på en bærekraftig og fornuftig måte.

Hvalfangstkommisæren avviste også den britiske fiskeriministerens påstand om at den norske regjering legger press på norske forskere, og at norsk fangst utgjør en trussel mot vågehvalbestanden. Fra norsk side tar man klart avstand fra forsøket på å så tvil om norske forskeres integritet.