- I løpet av det siste året er nordområdene plassert på Europa-kartet. Utenlandske beslutningstakere har fått øynene opp for at nordområdene har betydning langt ut over Norges grenser, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Den internasjonale interessen for nordområdene dreier seg om de levende marine ressursene i Barentshavet, den globale klimautfordringen som kommer tydelig til uttrykk i arktiske strøk, og om russiske og norske petroleumsressurser i Barentshavet. Og det er stigende oppmerksomhet om at det unike miljøet i nord og økosystemene som produserer de levende ressursene må bevares for kommende generasjoner.

- Vårt budskap er at norsk forvaltning og invitasjon til samarbeid er en forutsetning for stabil og bærekraftig utvikling i nordområdene, sier Jonas Gahr Støre.

Under presentasjonen av regjeringens nordområdestrategi i Tromsø i dag rettes søkelyset mot en ny dimensjon i norsk utenrikspolitikk. Den nye dimensjonen består i økt aktivitet og sterkere strategisk fokus for å ivareta velkjente norske interesser, utvikle samarbeidet med Russland og vinne gjennomslag for betydningen av ansvarlig ressursforvaltning og innsats for å ta vare på miljøet og møte klimaendringene. Nordområdesatsingen innebærer også at vi i større grad evner å se disse spørsmålene i sammenheng når vi fører vår utenrikspolitikk i forhold til andre land og i internasjonale fora.

Regjeringens nordområdestrategi fastslår at langsiktighet og forutsigbarhet er viktige kvaliteter ved norsk nordområdepolitikk. Samtidig med at vi øker satsingen, skal Norge være til å kjenne igjen i nord. Regjeringen vil ivareta norske interesser gjennom tilstedeværelse og aktivitet.

- Ved å være til stede, hevde suverenitet og utøve myndighet, gjør Norge det klart at internasjonale og nasjonale forpliktelser tas på alvor. Forsvarets, politiets og påtalemyndighetens tilstedeværelse i nord er derfor fortsatt meget viktig, sier utenriksminister Støre.

Folk-til-folk-samarbeidet er en viktig del av norsk nordområdepolitikk. Helse, utdanning, kultur, idrett, barne- og ungdomsarbeid og frivillighet utgjør sentrale komponenter i dette samarbeidet, blant annet gjennom utvidede kontakter til Russland. Ved at folk finner sammen i felles aktivitet på disse områdene skapes det forståelse og tillit som fremmer stabilitet og utvikling i nord. Strategien legger opp til at Barentssamarbeidet fortsatt skal spille en viktig rolle når det gjelder å skape møteplasser og nettverk for folk i nordområdene.

Forholdet til Russland står sentralt i nordområdepolitikken. Russland er inne i en rivende økonomisk utvikling. Endringene i russisk politikk, økonomi og samfunnsliv påvirker ikke målene for norsk politikk, men vi må følge utviklingen og tilpasse våre virkemidler. Politikken overfor Russland skal være pragmatisk, interessebasert og samarbeidsorientert.

- Norge vil fortsette å ha en klar stemme i forhold til utviklingen av det russiske demokratiet, respekten for menneskerettighetene og ytringsfriheten. Også her skal vi være til å kjenne igjen, sier utenriksministeren.

Det legges opp til å styrke samarbeidet med Russland om bl.a. ressurs- og miljøforvaltning i Barentshavet og om energispørsmål. Samarbeidet med Russland og andre land om bekjempelse av det ulovlige fisket i Barentshavet skal også styrkes.

I strategien lanseres det et utvekslingsprogram for russiske studenter og et forslag om etablering av en økonomisk og industriell samarbeidssone som skal omfatte både norsk og russisk territorium i grenseområdene i nord. I tillegg varsles det ny innsats for å lette grensepassering mellom Norge og Russland uavhengig av forslaget om en sone.