Anbefaler Stortinget å si ja til tjenestedirektivet

Regjeringen har i dag oversendt proposisjonen om å innlemme EUs tjenestedirektiv i EØS-avtalen til Stortinget. Statsrådene fra SV og Senterpartiet tok dissens da saken ble behandlet i statsråd.

-Tjenestedirektivet vil gjøre det enklere for norske bedrifter å selge sine tjenester og etablere seg i EU-land. Dette bidrar til effektiv bruk av samfunnets ressurser og økt vekst og sysselsetting, sier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad.  -I tillegg inneholder direktivet regler om plikt til samarbeid om tilsyn. Dette vil kunne gi oss bedre muligheter til å holde kontroll med tjenesteytere enn vi har i dag.

Om lag 80 prosent av all norsk handel skjer med EU- og EØS-landene. Direktivet vil gjøre det enklere å handle med tjenester over landegrensene. -Med Norges åpne økonomi er vi helt avhengige av at den internasjonale handelen fungerer. Vi må forhindre at norsk næringsliv blir diskriminert gjennom å bli stilt overfor andre regler enn næringslivet i de landene vi handler mest med, sier Brustad.

Brustad understreker at tjenestedirektivet ikke er til hinder for regjeringens arbeid mot sosial dumping. -Direktivet pålegger oss heller ikke å avskaffe offentlige monopoler, og det hindrer ikke re-kommunalisering av privatiserte tjenester. Dette fremgår uttrykkelig av direktivet.

Samtlige utredninger om tjenestedirektivet som regjeringen har fått gjennomført, både interne og eksterne, konkluderer med at direktivet ikke vil ha negative konsekvenser av betydning i Norge.

Proposisjonen som regjeringen i dag har fremmet gjelder Stortingets samtykke til at EØS-komiteen kan fatte beslutning om å innlemme tjenestedirektivet i EØS-avtalen.

-I forbindelse med beslutning i EØS-komiteen vil vi fremme en erklæring som understreker at tjenestedirektivet ikke hindrer at vi fører en ambisiøs politikk mot sosial dumping, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Regjeringens mindretall (statsrådene fra SV og Senterpartiet) har tatt dissens og uttalt: 

«Etter en samlet vurdering har vi kommet til at vi ikke kan gi vår tilslutning til tilrådningen om samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2006/123/EF av 12. desember 2006 om tjenester i det indre marked (tjenestedirektivet). Vi legger særlig vekt på at tjenestedirektivet etter vårt syn kan hindre tiltak mot sosial dumping og sette faglige rettigheter under press, samtidig som vi mener det utfordrer nasjonal styringsrett over viktige samfunnsområder og skaper usikkerhet om grunnleggende samfunnsoppgaver fortsatt kan ivaretas gjennom offentlig sektor. Direktivets bestemmelser gir rom for tolkning fra EF-domstolens side, og det vil ikke være mulig å gi garantier for at domstolens rettpraksis vil ivareta de hensyn vi mener må sikres.»

Konsekvenser i Norge
Gjennomføringsfristen for direktivet er 28. desember 2009. Gjennomføringen vil kreve tilpasninger i norsk forvaltning når det gjelder tilsynssamarbeid og opprettelse av et elektronisk kontaktpunkt for tjenesteytere som vil være et videreutviklet Altinn.no.

Det vil også være nødvendig å gjøre enkelte endringer i eksisterende lover eller forskrifter som følge av tjenestedirektivet. Ingen av endringene er av vesentlig karakter. I den offentlige høringen som ble avholdt fra juli til oktober 2008, foreslo regjeringen at visse bestemmelser i tjenestedirektivet gjennomføres i en egen lov om tjenestevirksomhet. Dette vil følges opp i en odelstingsproposisjon som er planlagt forelagt Stortinget i løpet av vårsesjonen 2009.