Norge bidrar med USD 5 millioner til IAEAs kjernebrenselreserve
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Pressemelding | Nr: 027/08 | Dato: 27.02.2008 | Sist oppdatert: 28.02.2008
- Norge vil delta i arbeidet med å opprette en reserve av lavanriket uran kontrollert av Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA), kunngjorde utenriksminister Jonas Gahr Støre i dag. Denne reserven vil være et alternativ til bygging av nye urananrikingsanlegg for nasjoner som velger å benytte seg av det internasjonale kjernebrenselmarkedet og multilaterale løsninger på kjernebrenselsyklusen. Utenriksminister Støre sa at Norge vil bidra med USD 5 millioner til reserven, noe som utgjør 10 prosent av beløpet som gjenstår for å få finansiert banken.
- Norge vil delta i arbeidet med å opprette en reserve av lavanriket uran kontrollert av Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA), kunngjorde utenriksminister Jonas Gahr Støre i dag.
Denne reserven vil være et alternativ til bygging av nye urananrikingsanlegg for nasjoner som velger å benytte seg av det internasjonale kjernebrenselmarkedet og multilaterale løsninger på kjernebrenselsyklusen. Utenriksminister Støre sa at Norge vil bidra med USD 5 millioner til reserven, noe som utgjør 10 prosent av beløpet som gjenstår for å få finansiert banken.
- Vi vil arbeide for å bygge opp bred internasjonal støtte og finansiering av initiativet, la utenriksministeren til.
Støres kunngjøring kom på den internasjonale konferansen “Achieving the Vision of a World Free of Nuclear Weapons”, som hadde bred deltakelse, og som den norske regjering var vert for i samarbeid med Nuclear Threat Initiative, Hoover Institution ved Stanford University og Statens strålevern. På konferansen deltok blant andre IAEAs generaldirektør Mohamed ElBaradei, USAs tidligere utenriksminister George Shultz, tidligere senator Sam Nunn og mer enn 100 andre deltakere fra 29 land.
Initiativet til en kjernebrenselreserve ble lansert i september 2006 av det ideelle Nuclear Threat Initiative (NTI), med et bidrag på USD 50 millioner fra NTI-rådgiver Warren Buffett. NTI-bidraget gis på to vilkår som må være oppfylt innen september 2008. IAEA må treffe de nødvendige tiltak for å godkjenne opprettelsen av reserven, og en eller flere medlemsstater må bidra med ytterligere USD 100 millioner til finansiering av reserven. USAs regjering har allerede bevilget USD 50 millioner til finansiering av reserven.
Med økende interesse for kjerneenergi vurderer mange nasjoner nå mulighetene som finnes for sikre og økonomiske måter for å sikre pålitelige leveranser av kjernebrensel. IAEAs kjernebrenselreserve vil gjøre markedet sikrere ved å tilby en mulig kjernebrenselforsikring på ikke-diskriminerende basis til stater som oppfyller sine ikkespredningsforpliktelser, og som ikke lenger kan skaffe kjernebrensel gjennom sine markedsbaserte ordninger.
- Gjennom Syvlandsinitiativet (Australia, Chile, Storbritannia, Indonesia, Norge, Romania og Sør-Afrika) og nasjonalt diplomati har Norge forpliktet seg til å bygge opp støtte til en internasjonal enighet om praktiske steg for å støtte globale ikkesprednings- og nedrustningsmål. Kjernebrenselreserven er ett slikt konkret og effektivt steg i denne retningen, sa utenriksminister Støre.
- Jeg ønsker velkommen Norges sjenerøse bidrag til opprettelsen av en kjernebrenselreserve i regi av IAEA. Dette er et viktig førstesteg mot å opprette en rimelig multilateral ramme for kjernebrenselsyklusen som gir forsikringer mot leveringsforstyrrelser og styrker regimet for ikke-spredning av kjernebrensel, sa IAEAs generaldirektør Mohamed ElBaradei.
- Norges politiske og økonomiske forpliktelse til kjernebrenselreserven er et viktig og virkningsfullt steg framover i våre bestrebelser på å møte de skremmende utfordringene forbundet med spredning av kjerneteknologi, og jeg roser utenriksminister Støre for hans lederskap og visjon når det gjelder å redusere de globale kjernefysiske farene. Norges globale lederskap i ikke-spredning og nedrustning er et eksempel til etterfølgelse for verden, og denne forpliktelsen kan bidra til at internasjonal støtte til dette prosjektet kommer hurtigere, og til at det gjenværende finansieringsgapet lukkes, sa NTIs medformann Sam Nunn.