Holocaustdagen minner oss om at vi ikke må glemme
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Pressemelding | Nr: 09/2010 | Dato: 27.01.2010
Den internasjonale Holocaustdagen markerer hvert år de redsler verden ble konfrontert med da utryddelsesleiren Auschwitz ble frigjort for 65 år siden. – Denne dagen er viktig. Den minner oss om fortidens redsler, og om det ansvaret vi har i dag for å bekjempe folkemord, undertrykkelse, rasisme, diskriminering og antisemittisme, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Den internasjonale Holocaustdagen markerer hvert år de redsler verden ble konfrontert med da utryddelsesleiren Auschwitz ble frigjort for 65 år siden.
– Denne dagen er viktig. Den minner oss om fortidens redsler, og om det ansvaret vi har i dag for å bekjempe folkemord, undertrykkelse, rasisme, diskriminering og antisemittisme, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.
I 2005 vedtok FNs generalforsamling å gjøre 27. januar til en internasjonal minnedag for ofrene for Holocaust. I tillegg til europeiske jøder, ble også Rom-folket, tatere, homoseksuelle, funksjonshemmede, mentalt syke og andre som nazi-regimet ønsket å utrydde omfattet av ugjerningene.
- Norge har som medlem i Holocaust Task Force forpliktet seg til å utdanne og drive frem kunnskap som skal sikre at noe lignende ikke skjer igjen. Det skylder vi alle de som mistet livet under Holocaust og det skylder vi fremtidige generasjoner, sa utenriksminister Støre under gårsdagens markering av 10-årsdagen for Holocaust Task Force i Stockholm. Holocaust Task Force er en sammenslutning av 27 land som samarbeider om å fremme undervisning, forskning og minnemarkering knyttet til Holocaust og jødeforfølgelsen under den andre verdenskrig. I år har Norge formannskapet.
I Norge markeres Holocaustdagen på Akershuskaia i Oslo hvor de norske jødene brutalt ble stuet ombord i fangeskipet "Donau" i 1942 for å bli sendt til Auschwitz og utryddelse. Dagen markeres også i skoler over hele landet og ved egne arrangementer på Falstad, i Kristiansand, i Risør og i Telavåg.
- De strømninger og holdninger som førte til Holocaust og folkemord, ble ikke borte ved frigjøringen av Auschwitz eller ved avslutningen av den andre verdenskrig i 1945. De opptrer i nye former på nye steder. I vår egen tid har vi fått nye navn på en dyster liste - Kambodsja, Rwanda, Screbrenica. Også i vårt land er det i dag livssynsgrupper som føler seg stigmatisert og usikre. Som samfunn må vi kjempe mot dette - mot antisemittisme og mot ideologier som ekskluderer og sprer hat. Dette er en kamp som angår oss alle og hvor vi alle har et ansvar, sier utenriksministeren.