Sanksjoner mot Iran vedtatt

Med utgangspunkt i vedtak i FNs sikkerhetsråd har regjeringen i dag vedtatt styrkede sanksjoner og tiltak mot Iran. Det betyr forbud mot handel med flere varegrupper og forbud mot eksport av utstyr og teknologi til den iranske olje- og gassektoren. - Dette bringer norsk lovverk i samsvar med EUs regelverk, og bidrar til å øke det internasjonale presset mot Irans atomprogram, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Norge følger EU-landene i å vedta ytterligere tiltak mot Iran. Disse har bakgrunn i sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd i juni 2010. De styrkede sanksjonene og tiltakene innebærer blant annet forbud mot handel med flere varegrupper enn tidligere, samt forbud mot eksport av nøkkelutstyr og -teknologi og tilknyttede tjenesteleveranser til den iranske olje- og gassektoren. De retter seg også mot finansielle transaksjoner. Listen over personer, enheter og organer som rammes av fryspålegg er blitt betydelig utvidet.

- Sanksjonene er en direkte konsekvens av at Iran så langt ikke har etterlevd pålegg fra FNs sikkerhetsråd og at de ikke har samarbeidet fullt ut med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), i tråd med internasjonale forpliktelser, sier utenriksminister Støre.

Norske myndigheter bestemte 27. juli 2010 at Norge skal slutte opp om EUs utvidede tiltak. Et viktig hensyn er å tilpasse norsk lovgivning til EUs regelverk slik at det skal gjelde tilsvarende regler for norske bedrifter som for næringslivet i EU-landene.

Et gjennomføringsregelverk ble 25. oktober 2010 vedtatt i EU. Endringsforskriften som ble vedtatt av regjeringen i dag gjennomfører de utvidede sanksjonene og tiltakene i norsk rett. Forskriftens ordlyd ligger nær forordningens for å oppnå et enhetlig regelverk med EU.

Brudd på forskriftens bestemmelser kan medføre bøter eller fengselsstraff. De styrkede sanksjonene og tiltakene trer i kraft ved kunngjøringen på 18. januar.

Forskriften vil være tilgjengelig på Lovdatas nettsider.