Historisk arkiv

Norge oppfordrer til forhandlinger i Sudan

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Norge krever at det åpnes for humanitær adgang til to konfliktrammede delstater i Sudan og oppfordrer partene til politiske forhandlinger. Krisen som i juni begynte i delstaten Sør-Kordofan har nå spredt seg til delstaten Blånilen.

Norge krever at det åpnes for humanitær adgang til to konfliktrammede delstater i Sudan og oppfordrer partene til politiske forhandlinger. 

Krisen som i juni begynte i delstaten Sør-Kordofan har nå spredt seg til delstaten Blånilen. 

- Jeg er bekymret for at den militære konflikten mellom den politiske bevegelsen SPLM-Nord og regjeringen i Khartoum nå har spredt seg til nye områder. Sivilbefolkningen må beskyttes og bruk av fly mot ikke-militære mål er uakseptabel. Jeg oppfordrer begge parter til å innlede forhandlinger umiddelbart, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. 

Sør-Kordofan og Blånilen ligger begge i Sudan, men har sterke bånd over grensen til Sør-Sudan. FN anslår at flere enn 250.000 mennesker er drevet på flukt i de to delstatene. 

Sudans myndigheter gir verken FN eller internasjonale hjelpeorganisasjoner adgang til de konfliktrammede områdene. Det er derfor ingen tredje part til stede som kan gi nøytral informasjon om hvordan situasjonen er på bakken. 

- Jeg ber om at Sudans myndigheter umiddelbart gir FN adgang. Det er viktig at FN får kartlagt behov og transportert nødhjelp. Sudan har plikt til å sikre fri og uhindret tilgang for humanitære aktører, sier Støre. 

Sør-Sudan ble en selvstendig stat 9. juli. Løsrivelsen fant sted i henhold til fredsavtalen fra 2005. Regjeringen i Khartoum har i et brev til FNs sikkerhetsråd beskyldt Sør-Sudan for å støtte opprørerne i Sør-Kordofan.

 - Jeg er urolig for hvordan forholdet mellom Sudan og Sør-Sudan har utviklet seg de siste månedene. Vi forutsetter at begge stater respekterer landenes suverenitet, sier utenriksministeren. 

Forhandlinger mellom myndighetene i Khartoum og Juba om forholdet mellom de to statene førte ikke til bindende avtaler på viktige områder før Sør-Sudan ble en selvstendig stat. Det er fortsatt uenighet om grensen mellom de to statene, transport av olje fra Sør-Sudan til Port Sudan i Sudan, og valuta.