Bistandsbudsjettet doblet på ni år

Siden 2004 er bistandsbudsjettet doblet fra 15 til 30 milliarder kroner.

- Regjeringen foreslår å øke støtten til fattige med 2,4 milliarder kroner slik at vi fortsetter å gi 1 prosent av landets samlede inntekter (BNI) til bistand. Norge er en av verdens desidert største givere mens flere land kutter dramatisk på grunn av økonomiske problemer, sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås.

Andre store satsinger i rekordbudsjettet er klima- og skogsatsing, matsikkerhet, helse og utdanning.

- Mer enn noen gang er det nå viktig at rike land tar ansvar for å bekjempe fattigdom og bremse de farlige klimaendringene, sier Holmås.

Mer trøkk på rettferdig fordeling
Mange utviklingsland opplever betydelig økonomisk vekst uten tilsvarende reduksjon av antall fattige.

- Økonomisk vekst trengs, men uten rettferdig fordeling av penger og makt klarer man ikke skape en varig utvikling for verdens fattige mennesker. Dette gjelder både i fattige land og i middels rike land som India og Sør-Afrika der det lever millioner av lutfattige mennesker, sier Holmås. 

Viktige satsinger på statsbudsjettet er å støtte land med å utvikle gode skattesystemer, støtte til fagforeninger og kamp mot ulovlig kapitalflyt.

Grønn strøm til fattige
1,3 milliarder mennesker i verden lever uten strøm. Støtten til fornybar energi øker med om lag 250 millioner til i overkant av 2 milliarder kroner. Satsingen på fornybar energi gjøres gjennom Regjeringens energi- og klimainitiativ (Energi+), Ren energi og Statens investeringsfond for næringsutvikling i fattige land (Norfund).

- Energi er nøkkelen til god utvikling. Det vet vi fra vår egen historie. Grønn strøm gir skolebarn leselys, skaper nye arbeidsplasser og sikrer bedre helsetilbud. Dessuten er fornybar energi god klimapolitikk. Det trengs enorme investeringer, og vi vil bruke bistandspengene slik at vi får privat sektor med på laget, sier Holmås.

Jenter får prevensjon
- Jenter og kvinner skal selv få bestemme når de vil ha barn og hvor mange de vil ha. Da er prevensjon viktig, sier Holmås.

I statsbudsjettet bevilges inntil 150 millioner nye kroner til prevensjon. Norge øker dessuten støtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) med 30 millioner, til over 400 millioner kroner.

Skole også i krig og konflikt
Verden er på god vei mot målet om at alle barn skal ha skoletilgang innen 2015, og Norge var i fjor verdens sjette største giver til grunnutdanning. Regjeringen vil styrke satsingen på utdanning i konflikt- og katastrofeområder og ta en lederrolle på dette internasjonalt. Derfor bevilges 75 millioner nye kroner til frivillige organisasjoner som fungerer når myndigheter svikter.

– Vi må unngå at vi får tapte generasjoner i land som kommer ut av krig eller andre katastrofer, slik vi ser i Somalia og en rekke andre land, sier Holmås.

3 milliarder til klima og skogsatsingen
Innsatsen mot avskoging planlegges trappet opp med om lag 400 millioner til 3 milliarder kroner i 2013 i tråd med klimaforliket. Mer enn 1,4 milliarder mennesker i verden er avhengige av skogen. Norge har bidratt til betydelige utslippsreduksjoner i Brasil og til lovende tiltak for bedre skogforvaltning i land som Indonesia, Guyana og Tanzania.

Nøkkeltall i bistandsbudsjettet:

• Helse øker med om lag 650 millioner kroner
• Klima- og skogsatsingen øker med om lag 400 millioner kroner
• Fornybar energi øker med om lag 250 millioner kroner
• Prevensjon får inntil 150 millioner i økning. I tillegg øker støtten til FNs befolkningsfond
• Utdanning får om lag 1,6 milliarder kroner. 75 millioner nye kroner går til sivilt samfunns innsats for utdanning i konflikt og katastrofeområder.

Det samlede bistandsbudsjettet blir på 30,2 milliarder kroner i 2013.

Pressekontakter:
Kommunikasjonsrådgiver Svein Bæra, 916 72 042, E-post: svb@mfa.no eller kommunikasjonssjef Trond Viken, 992 18 303, E-post: trv@mfa.no