Første i verden som gransker u-landsgjeld

Norge legger i dag frem en revisjon av gjeldskrav til utviklingsland. - Som første land i verden, har Norge gjennomført en uavhengig granskning av gjeldsavtaler for å være sikker på at vi skjøtter vårt ansvar som långiver til utviklingsland, sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås. 

Utviklingslands statsgjeld, såkalt «u-landsgjeld», er en av de grunnleggende årsakene til fattigdom. Mens verden gir 141 milliarder dollar i bistand til utviklingsland, betaler landene tilbake 464 milliarder dollar hvert år som avdrag på lån. Mange av gjeldsavtalene ble inngått under usikre økonomiske, politiske og sosiale forhold. 

- Mens mange land får bedre betalingsevne, slik som Brasil, bremser gjeldsbyrden utviklingen i fattige land som sliter med å betjene gamle avtaler med dårlige betingelser. Dette ønsker vi nå å rydde opp i, sier Holmås, som kaller gjeldsrevisjonen for en milepæl i norsk og internasjonal gjeldspolitikk. 

Rapporten er utført av Deloitte på oppdrag fra Utenriksdepartementet. Den omfatter 34 gjeldskontrakter med syv land: Egypt, Indonesia, Myanmar, Pakistan, Somalia, Sudan og Zimbabwe. De fleste av kontraktene er mellom 20 og 30 år gamle. Fordringene har en samlet verdi på nesten én milliard kroner, og med forsinkelsesrenter er beløpet nesten fire ganger så stort. Rapporten viser at avtalene i stor grad ble inngått i henhold til både datidens og nåtidens regelverk. Samtidig finner revisjonen svakheter ved noen av kontraktinngåelsene, som regjeringen vil se nærmere på. 

- Her beviser vi på ny at vi er fremst innen internasjonal gjeldspolitikk, et mål for den rødgrønne regjeringen. Vi har slettet nesten syv milliarder kroner i fordringer på utviklingsland de siste åtte årene, noe som har bidratt til å frigjøre nasjonale ressurser til fattigdomsreduksjon. Jeg er glad for at Norge setter en ny standard for bruken av FNs nye prinsipper for ansvarlig långiving og lånopptak, og oppfordrer andre land til å følge etter, sier utviklingsministeren.

Les rapporten.