Laksesaken mot EU i WTO: Norge leverer prosesskrift

25.09.06

Norge overleverte den 21. september sitt første prosesskrift til WTO-panelet 1WTO’s tvisteløsningsråd opprettet panel i saken 22. juni 2006. Saken har saksnummer ”WT/DS337”, som forteller at dette er sak nr. 337 siden WTO ble opprettet 1. januar 1995. som er opprettet for å avgjøre tvisten med EU om anti-dumpingtiltakene mot norsk laks. Prosesskriftet er på over 300 sider. Medregnet de 150 vedleggene omfatter oversendelsen 1500 sider.

EU’s tilsvar til det norske prosesskriftet skal foreligge den 11. oktober, og tredjepartene 2Andre medlemmer av WTO kan melde seg som ”tredjeparter” i en panelsak. Som tredjepart kan man fremme sitt syn på saken for panelet. Tredjeparter i denne saken er: Canada, Hong Kong, Japan, Kina, Korea og USA. i saken har frist til 19. oktober. Det vil bli muntlige høringer for panelet i november og desember, og avgjørelsen skal etter planen foreligge i april/mai 2007.

Her følger noen punkter som kan bidra til å belyse hva saken dreier seg om:

a) Hva er dumping?

”Dumping”, slik regelverket er utformet, betyr ikke at man nødvendigvis selger med tap. Hovedregelen i EU’s forordning, og i WTO-regelverket, er at dumping foregår dersom et produkt selges på eksportmarkedet til en pris som er lavere enn prisen i hjemmemarkedet. Det er altså snakk om en prisdifferensiering eller prisdiskriminering. I de tilfeller der volumene som selges på hjemmemarkedet er veldig små i forhold til volumene på eksportmarkedet (slik det delvis er tilfellet i denne saken) kan dumping beregnes ut fra en sammenligning mellom eksportprisen og en beregnet produksjonskostnad pluss profitt. Dette kalles en ”konstruert normalverdi” og EU hevder at norske oppdrettere selger laks på EU-markedet til under en slik konstruert normalverdi.

b) EU’s anti-dumping tiltak mot norsk laks

EU vedtok 17. januar 2006 å innføre anti-dumping tiltak mot norsk laks 3Rådsforordning (EF) nr. 85/2006 av 17. januar 2006.. Disse har form av 6 forskjellige minimumspriser på forskjellige typer norsk laks, som varierer fra 2,80 € pr. kg. for hel fisk til 7,73 € for fileter under 300 g, kombinert med tilleggstoll i visse tilfeller. Tiltakene har i utgangspunkt en varighet på fem år.

c) Tidligere tiltak mot norsk laks

EU’s tiltak i januar 2006 føyer seg inn i rekken av ulike proteksjonistiske tiltak som EU har hatt mot norsk laks. Før de såkalt ”definitive anti-dumping tiltakene” ble iverksatt hadde EU hatt såkalt ”midlertidige anti-dumping tiltak” mot norsk laks siden 22. april 2005 4Kommisjonsforordning (EF) nr. 628/2005 av 22. april 2005. Disse tiltakene ble innført samme dag som EU’s (etter vårt syn) WTO-stridige ”beskyttelsestiltak” (eng. ”safeguards”) ble opphevet av EU.

Historisk sett har norsk laks blitt utsatt for tiltak eller trusler om tiltak helt siden 1989. Det har kun i korte perioder vært handel uten en eller annen form for proteksjonistiske tiltak fra EU’s side, eller trussel om slike som har påvirket handelen. Forrige gang anti-dumping tiltak ble innført var i 1997 og resulterte i den såkalte ”lakseavtalen”. Disse tiltakene ble opphevet i mai 2003 5Rådsforordning (EF) nr. 930/2003 av 26. mai 2003.. Imidlertid ba skotske og irske produsenter allerede i februar 2004 om nye proteksjonistiske tiltak i form av ”beskyttelsestiltak” mot all import, noe som ledet til at Europa-kommisjonen innførte importbegrensninger i form av beskyttelsestiltak i august 2004 6Kommisjonsforordning (EF) nr. 1447/2004 av 13. august 2004.. Bortsett fra en kort periode i desember 2004/januar 2005 har det i nyere tid kun vært denne perioden på ca. 15 måneder hvor man har vært uten en eller annen form for proteksjonistiske tiltak fra EU’s side mot norsk laks.

c) Hvordan fungerer et panel under WTO?

Verdens handelsorganisasjon (WTO) har et tvisteløsningsråd (”Dispute Settlement Body – DSB”) som styrer løsningen av konflikter mellom medlemsstatene. Dersom partene ikke kan løse en konflikt i minnelighet gjennom konsultasjoner 7Norge har hatt en lang rekke konsultasjoner med EU-kommisjonen om laksesaken, og også avholdt såkalt ”formelle tvisteløsningskonsultasjoner” i WTO i mai 2006 – noe som er et krav før man kan be om at WTO oppretter et panel. Konsultasjonene ledet imidlertid ikke frem., kan en part be om at WTO nedsetter et panel, som består av tre eksperter innen jus og handel. I praksis fungerer panelsystemet som en voldgiftsrett.

Panelet avgir en rapport om saken, der det redegjøres for hvilken part de anser har rett på de enkelte punktene. Rapporten vedtas deretter av tvisteløsningsrådet. Dette skjer i praksis automatisk da vedtakelsen kun kan blokkeres dersom alle land er enige i at den ikke skal vedtas. Det settes deretter en frist for den tapende part til å rette seg etter avgjørelsen.

En avgjørelse fra panelet kan ankes inn for WTO’s faste Ankeorgan. En avgjørelse av Ankeorganet kan ikke påankes videre. Som med panelrapporten vedtas ankeorganets rapport av tvisteløsningsrådet.

Det er stramme frister for panelbehandling og ankebehandling. Et panel skal normalt ikke bruke mer enn 9 måneder fra det er opprettet og til avgjørelsen foreligger. En ankesak skal ikke ta mer enn 90 dager fra det blir anket og til avgjørelsen foreligger.

4. Hva er Norges hovedanførsler mot EU’s tiltak?

Norge har over nærmere 300 sider redegjort detaljert for de mange feil vi mener EU har begått ved innføringen av anti-dumping tiltak mot norsk laks. Disse kan grupperes i 5 gjennomgangstemaer, hvor en kortfattet beskrivelse av noen av de viktigste anførslene følger nedenfor:

1. Produktomfang og produsentomfang

Den skotske industrien som ber om beskyttelse, og som er undersøkt av EU, er kun produsenter av hel og sløyd fisk. Filetprodusentene er av EU ikke ansett som en del av EU’s lakseindustri, men som ”brukere” av hel og sløyd laks som innsatsfaktor i nedstrømsproduksjon av fileter, røkelaks etc.

EU’s tiltak retter seg imidlertid mot både hel og sløyd fisk og fiskefileter. EU opererer altså med to industrier, råstoffprodusenter og filetprodusenter, men kaller alt ett produkt og beskytter således filetprodusentene uten at de i det hele tatt har vært gjenstand for undersøkelsen. WTO’s regelverk krever parallellitet mellom det produkt som undersøkes, og som omfattes av anti-dumpingtiltaket, og den industrien som produserer akkurat det produktet.

2. Beregningen av dumping-marginer

Norge anfører at EU har brutt en rekke regler i valget av de norske bedriftene som ble undersøkt. EU har videre sett bort fra salgsprisene i Norge for 9 av 10 selskaper ved sammenligningen av norske priser og EU priser. EU hevder å ha lagt til grunn selskapenes produksjonsostnader og en profittmargin, men EU har foretatt en rekke justeringer til bedriftenes regnskapstall og også sett bort fra bedriftenes rapporterte kostnader – alt i strid med WTO-regelverket. Det er disse 9 selskapene EU påstår har ”dumpet”. EU har også feilaktig beregnet dumping-marginen for de selskapene som ikke ble undersøkt.

3. Undersøkelsen av skade på skotske lakseoppdrettere

Valget av de fem skotske bedriftene som ble undersøkt er i strid med anti-dumpingregelverkets kriterer til objektiv undersøkelse av hjemmeindustriens situasjon. EU har dessuten gjort en rekke feil i vurderingen av hvorvidt hjemmeindustrien er skadet, bl.a. ved å beregne deres prisutvikling de seneste år i Euro i stedet for i britiske pund. Dette skaper en kunstig prisnedgang for skotsk laks, da EU ikke tar hensyn til kursutviklingen mellom Euro og pund. I britiske pund var det ingen nedgang i priser.

EU har heller ikke undersøkt effektene av økte kostnader hos de fem firmaene. Målt i pund har økningen vært betydelig og kan bl.a. skyldes overgang til organisk produksjon. EU kan dessuten ikke redegjøre tilfredsstillende for effektene av en rekke andre faktorer.

4. Utformingen av minsteprisene

EU’s system med seks minstepriser overstiger etter vårt syn det som er tillatt å innføre, selv med de feilaktige dumpingmarginene som EU har oppkonstruert.

Minsteprisen er dessuten basert på kostnadsstrukturen til fem mindre skotske lakseoppdrettere 8Mens totalproduksjonen i Storbritannia og Irland i 2003 var over 190 000 tonn utgjør produksjonen til de fem selskapene under 9 000 tonn, hvorav en del er organisk produsert laks med en annen kostnadsstruktur., og er således ikke på et nivå som er representativt for andre skotske og irske lakseoppdrettere. Norske lakseoppdrettere har langt lavere kostnader.

5. Rettssikkerhetsgarantier og åpenhet

EU har brutt flere av WTO-regelverkets regler som gir rettssikkerhetsgarantier til de undersøkte bedriftene. De norske selskapene er dermed blitt fratatt sin mulighet til å forsvare seg under prosessen. EU’s forordning inneholder heller ikke de forklaringer og de faktaelementer (eller referanser til fakta) som WTO-regelverket krever skal finnes i en slik forordning.

5. Vil Norge vinne saken?

Alle rettssaker medfører en risiko, slik at utfallet aldri kan sies å være sikkert på forhånd. Vi mener imidlertid å ha en god sak og legger til grunn at panelet og evt. ankeorganet (om saken blir anket) vil underkjenne EU’s anti-dumpingtiltak.

Kontaktpersoner:

• Utenriksdepartementets pressevakt: 95 04 30 00
• Utenriksdepartementets Rettsavdeling v/Helge Seland: 22 24 32 52
• Fiskeridepartementet v/Dag-Erling Stai: 22 24 64 14