WTO: Doha-runden - bakgrunn og oversikt

WTOs ”innebygde dagsorden”

Helt siden avslutningen av Uruguay-runden på ministerkonferansen i Marrakesh i 1994 har WTO hatt en såkalt "innebygget dagsorden" for videre forhandlinger på tre områder: landbruk, handel med tjenester og handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter.

Landbruksavtalen, som ble fremforhandlet under Uruguay-runden, førte ikke til så stor grad av liberalisering som landbrukseksporterende land ønsket. Kompromisset ble at avtalens artikkel 20 hjemlet at forhandlinger om videre liberalisering med en rekke presiseringer skulle gjenopptas pr. 1. januar 2000. Tjenesteavtalen (GATS), som også ble fremforhandlet under Uruguay-runden, etablerte et generelt regelverk for tjenester, i stor grad basert på GATTs prinsipper på vareområdet, men førte i liten grad til liberalisering av konkrete tjenestesektorer (f.eks. skipsfart). Avtalens artikkel 19 hjemlet derfor at forhandlingene skulle videreføres fra 1. januar 2000. TRIPS-avtalen (også fremforhandlet under Uruguay-runden), hjemlet at det skulle innledes forhandlinger på nærmere fastsatte områder (geografiske indikasjoner, patent på bioteknologiske oppfinnelser og tvisteløsning).

Veien mot en ny forhandlingsrunde. Doha-konferansen 2001

Under ministerkonferansen i Genève i 1998 ble det besluttet av medlemslandene å innlede forberedelser med tanke på å igangsette en ny forhandlingsrunde i WTO innen 1. januar 2000, men det lyktes ikke å oppnå enighet under den påfølgende ministerkonferansen i Seattle. I stedet ble det WTOs fjerde ministerkonferanse i Doha, Qatar, i 2001 som skapte det nødvendige grunnlag og mandat for en ny runde. Den nye forhandlingsrunden fikk derav navnet Doha Development Agenda (DDA), som fremhever den vekt utviklingsaspektet og utviklingslandenes rolle tillegges i denne runden.

Ministerkonferansen i Doha vedtok tre dokumenter: Ministererklæringen, erklæringen om TRIPS og offentlig helse, samt erklæringen om implementering. Ministererklæringen fra Doha innebar oppstarting av et balansert arbeidsprogram som omfatter en bred dagsorden for forhandlinger, samt videre arbeid i WTO for å møte andre utfordringer som det multilaterale handelssystemet står overfor. Beslutningen om en ny runde demonstrerte medlemslandenes fortsatt sterke oppslutning om det multilaterale, regelbaserte handelssystemet.

Nye forhandlingsområder

Under ministerkonferansen i Doha ble det vedtatt å sette i gang forhandlinger på følgende nye områder:

• Regelverket, på områdene (i) antidumpingavtalen; (ii) avtalen for subsidier og utjevningstiltak, med spesielt mandat for fiskerisubsidier; (iii) GATTs bestemmelse om regionale handelsavtaler
• Markedsadgang for industriprodukter inkludert fisk og fiskeprodukter
• Handel og miljø, på områdene (i) forholdet mellom WTO-regelverket og spesifikke handelsforpliktelser i multilaterale miljøavtaler (MEAs); (ii) prosedyrer for informasjonsutveksling mellom WTO-sekretariatet og MEAs sekretariater; (iii) markedsadgang for miljøvarer
• Avtalen om immaterielle rettigheter (TRIPS), på området etablering av et multilateralt notifikasjonssystem for vin og brennevin
• Implementering. Før Seattle la utviklingslandene frem et stort antall forslag om lettelser i gjennomføringen av avtaleverket fra Uruguay-runden, samt konkrete endringer av enkelte bestemmelser. Etter sammenbruddet i Seattle ble arbeidet med disse forslagene hovedaktiviteten i WTO frem til Doha-møtet. Noen spørsmål er løst, men de fleste er fremdeles under drøftelse. Dette gjelder særlig forslag som krever regelendringer. I Doha ble det besluttet at uløste spørsmål på områder hvor det er etablert forhandlingsfora, dvs. antidumping, subsidier, landbruk og tjenester skal gå direkte inn i forhandlingene. Andre uløste spørsmål skal diskuteres i relevante WTO-organ og rapporteres direkte til TNC i slutten av 2002 for videre vurdering av hva som skal gjøres. Det ble ikke oppnådd enighet innen fristen og konsultasjoner fortsetter
• Forbedring av tvisteløsningssystemet
• TRIPS og helse for å finne løsninger på de problemer land med utilstrekkelig produksjonskapasitet har med å skaffe seg tilgang på nødvendige medisiner
• Styrking av bestemmelser i avtaleverket om særbehandling for utviklingslandene ("special and differential treatment"), for å gjøre disse bestemmelsene mer presise, effektive og operasjonelle

Det ble også besluttet at temaene fra den såkalte "innebygde dagsorden" (se over) skulle være en integrert del av den nye forhandlingsrunden. I tillegg ble det videreført egne arbeidsgrupper for handel og konkurransepolitikk, handel og investeringer, åpenhet om offentlige innkjøp samt forenkling av handelsprosedyrer. Disse fire områdene går under fellesbetegnelsen ”Singapore-temaene”.

Tilbakeslaget i Cancun 2003

Mandatet fra Doha fastsatte at forhandlingene skulle avsluttes innen utgangen av 2004, og at WTOs femte ministerkonferanse i 2003 skulle gjøre opp status samt ta beslutninger som la til rette for en slik avslutning, jf. pkt. 45 i arbeidsprogrammet fra Doha:

”The negotiations to be pursued under the terms of this declaration shall be concluded not later than January 1 2005. The Fifth Session of the Ministerial Conference will take stock of progress in the negotiations, provide any necessary political guidance, and take decisions as necessary. When the results of the negotiations in all areas have been established, a Special Session of the Ministerial Conference will be held to take decisions regarding the adoption and implementation of those results”.

Den femte ministerkonferansen ble holdt høsten 2003 i Cancun, Mexico. Det ble forberedt et utkast til en omfattende ministererklæring fra dette møtet. Det viste seg imidlertid å være umulig å oppnå enighet om en slik erklæring. Konferansen resulterte derfor kun i en meget kort erklæring der det konstateres at man ikke kom til enighet og at konferansen således innebar et tilbakeslag for Doharunden, men at man forplikter seg til å arbeide videre på grunnlag av mandatet fra Doha. Flere faktorer bidro til dette resultatet. En faktor som fikk stor oppmerksomhet var utviklingslandenes motstand mot å inkludere forhandlinger om de fire "Singapore-temaene" (jf. omtale og link under pkt. 3 ovenfor) i Doha-runden.

”Julipakken” i Geneve 2004

Tilbakeslaget for Doha-runden som Cancun-møtet medførte, ledet til en suspensjon av forhandlingene i 2003-4 mens man arbeidet for å komme frem til et grunnlag for videreføring av forhandlingene. Dette arbeidet førte til at det i juli 2004 ble enighet om en pakke med rammeverk for å videreføre forhandlingene i Doha-runden. Denne enigheten ble nedfelt i vedtak fra WTOs hovedråd av 1.august 2004 på bakgrunn av omfattende uformelle møter i Geneve der en rekke ministre også var til stede. Ett av elementene i denne såkalte julipakken var at det skulle startes forhandlinger om handelsfasilitering som del av Doha-runden, mens de tre øvrige Singapore-temaene skulle legges til side.

Julipakken inneholdt, i tillegg til vedtakets hovedtekst, egne vedlegg for følgende temaer: markedsadgang for industrivarer (NAMA), landbruk, handel med tjenester og handelsfasilitering. Utviklingsspørsmål ble, i tillegg til å bli behandlet i vedleggene, også adressert i hovedteksten, herunder spørsmål knyttet til spesiell og differensiert behandling av utviklingsland (S&D), faglig bistand og implementeringsspørsmål. De øvrige områdene i forhandlings-mandatet ble i liten grad berørt, men det ble vedtatt at arbeidet skulle fortsette. Siste punkt i vedtakets hovedtekst lyder:

The General Council calls on all Members to redouble their efforts towards the conclusion of a balanced overall outcome of the Doha Development Agenda in fulfilment of the commitments Ministers took at Doha. The Council agrees to continue the negotiations launched at Doha beyond the timeframe set out in paragraph 45 of the Doha Declaration, leading to the Sixth Session of the Ministerial Conference. Recalling its decision of 21 October 2003 to accept the generous offer of the Government of Hong Kong, China to host the Sixth Session, the Council further agrees that this Session will be held in December 2005.

Ministerkonferansen i Hong Kong 2005

WTOs sjette ministerkonferansen i Hong Kong i desember 2005 ledet ikke til noen enighet om hovedspørsmål i forhandligene knyttet til landbruk og industrivarer (NAMA - non agricultural market access). Det ble imidlertid fattet vedtak på en rekke punkter av interesse for utviklingsland, først og fremst avvikling av eksportsubsidiene i landbruket innen 2013, avvikling av eksportsubsidiene for bomull innen 2006 og toll- og kvotefri markedsadgang for minst 97% av alle varer fra de minst utviklede land (MUL). Når det gjaldt videre fremdrift fastslo den omfangsrike ministererklæringen følgende i det innledende avsnittet:

“We reaffirm the Declarations and Decisions we adopted at Doha, as well as the Decision adopted by the General Council on 1 August 2004, and our full commitment to give effect to them. We renew our resolve to complete the Doha Work Programme fully and to conclude the negotiations launched at Doha successfully in 2006”.

Det viste seg imidlertid umulig å holde denne planen, og forhandlingene ble midlertidig suspendert i juli 2006.

Oppdatert: Oktober 2006