Historisk arkiv

Mandat for utviklingsutvalget

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Mandat for utviklingsutvalget

Mot en mer samstemt norsk politikk for å bekjempe fattigdom i utviklingsland.

Norsk økonomi er relativt liten og norsk politikk har, som en nylig gjennomført pilotstudie viser, isolert sett beskjeden direkte effekt på fattige lands økonomi og utviklingsmuligheter. Effektene kan likevel bli betydelige i samspill med andre lands politikk, og gjennom allianser og partnerskap for å fremme norske synspunkter. Den konkrete kunnskapen om slike virkninger på ulike felter er imidlertid begrenset. Ved å øke både viten og bevissthet omkring hvordan totaliteten i norsk politikk påvirker utviklings­landenes muligheter for økonomisk og sosial vekst, både bilateralt og i multilaterale sammen­henger, kan en få et bedre grunnlag til å balansere norske interesser mot utviklingslandenes interesser.

Regjeringen har på denne bakgrunn besluttet å få utarbeidet en offentlig utredning (NOU). Utredningen skal analysere kontaktflater, interessekonflikter og handlingsrom og gi økt faglig kunnskap om effekter av norsk politikk på fattige land, slik at en får et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere hvordan denne politikken også kan bidra til å redusere fattigdommen i de fattige landene.

Utvalget skal identifisere de sider ved norsk politikk som har størst praktisk og prinsipiell betydning for bekjempelse av fattigdom i utviklingsland. Praktisk i den forstand at norsk politikk har direkte virkninger på faktorer som påvirker fattigdommen i disse landene. Prinsipielt ved at norsk politikk som isolert utøves i liten skala gir signaleffekter til andre OECD-land, ved at gjennomføringen av den skjer i koalisjon med andre land og dermed skaleres opp og ved at den påvirker virksomheten i internasjonale organisasjoner og fora. Utvalget skal ta utgangspunkt i følgende temaområder, men kan etter eget skjønn vurdere andre felter som den finner relevante:

·
  • Handelspolitikk i bred forstand.
  • Nærings-, konkurranse- og arbeidsmarkedspolitikk·
  • Finanspolitikk, inklusive gjennom globale finansinstitusjoner·
  • Migrasjonspolitikk, både innvandringspolitikk og overføring av inntekter til opprinnelsesland·
  • Miljø-, energi- og ressurspolitikk, inklusive matvaresikkerhet i bred forstand og forvaltning av globale fellesgoder som klima·
  • Forsvars-, freds- og sikkerhetspolitikk, herunder sivile og militære bidrag til internasjonale fredsoperasjoner og krisehåndteringsoperasjoner·
  • Forsknings- og utviklingspolitikk, f.eks. bidrag til teknologiske gjennombrudd med stor betydning for utviklingslandene. IKT-spørsmål bør i en slik sammenheng også drøftes·
  • Norsk næringslivs investeringer i utviklingsland, herunder arbeid med bedriftenes samfunnsansvar (CSR) og anti-korrupsjon.·
  • Hav-, fiskeri og akvakulturpolitikk·
  • Helsepolitikk, herunder innretning av helseforskningen og rekruttering av helsepersonell fra utviklingslandene, samt bidrag til å møte globale utfordringer innen smittvern og miljørettet helsevern.

Utvalget skal, utfra et mål om å minimere de negative og forsterke de positive virkningene av norsk politikk på bekjempelse av fattigdom i Sør, beskrive de sentrale problemene for å oppnå dette på de ulike områdene, og komme med forslag om hvordan disse i prinsippet og med utgangspunkt i utvalgets faglige bakgrunn bør løses.

Utvalget skal i sitt arbeid ta hensyn til relevante problemstillinger fra FNs Tusenårsmål, særlig mål nr 8 og den norske rapporten om denne: ”Global Partnerships for Development”, fra St.meld.nr 35 (2003-2004) og fra St.meld.nr 19 (2002-2003). Likeså fra ”The Commitment to Development Index” som årlig utgis av Center for Global Development samt andre relevante sentrale dokumenter etter utvalgets skjønn.

Gitt at det eksisterer et begrenset kunnskapsgrunnlag som basis for utvalgets arbeid, må det på ulike måter kunne skaffe seg slik viten. Utvalget vil i noen grad kunne få slik kunnskap gjennom kontakt med sentrale institusjoner som arbeider med denne type problemstillinger 1F.eks. OECD/DACs Policy Coherence for Development (PCD)-prosjekt, Center for Global Development i Washington DC, ”The Global Policy Project” i London, Svensk UD (jf Sveriges globaliseringsutredning), Nederlandsk UDs enhet for koherens, DFID i Storbritannia, Verdensbanken (bl.a. OTRI-indeksen), FNs Economic Commission for Africa, sekretariatet til den Afrikanske Union m.fl., både i OECD-området og i utviklingsland. UD vil bidra til at utvalget får den informasjon det trenger for å få belyst problemstillingene fra ulike departementer, fra forskerhold og sentrale offentlige instanser samt fra andre lands myndigheter, inkludert myndigheter i utviklingsland.

Utvalgets sammensetning og arbeid

Utvalget skal bestå av 10-15 personer med høy faglig standard og bred erfaringsbakgrunn. Medlemmene skal representere et bredt tverrsnitt av relevant offentlig forvaltning, i tillegg til forskning, næringsliv og frivillige organisasjoner. Utvalget skal samlet ha en bred internasjonal kompetanse Formann oppnevnes særskilt. Et sekretariat lokalisert til Statistisk Sentralbyrå vil bli stilt til rådighet.

Utvalget skal utarbeide sluttrapport med anbefalinger fra sitt arbeid. Denne skal foreligge innen 1. juni 2008.

Budsjett, som disponeres i samarbeid med UD, vil bli utarbeidet for utvalgets arbeid.

Utvalgets leder, evt. andre utvalgsmedlemmer, skal være tilgjengelige for deltakelse i debatten som vil følge etter at utredningen er fremlagt.

UD vil oppnevne en referansegruppe med bred deltakelse fra organisasjons- og samfunnsliv som skal følge og drøfte utvalgets arbeid. Utvalget skal ha et antall møter med denne gruppen.