Historisk arkiv

FAO og norsk utviklingspolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Food and Agriculture Organization of the United Nation


Alle tall fra 2004

1. Mandat og virkeområder

Å oppnå matsikkerhet for alle er kjernen i FAOs mandat. Organisasjonen jobber mot å øke ernæringsnivået, bedre produktiviteten i primærnæringene, forbedre livene til befolkningen på landsbygda og bidra til vekst i verdensøkonomien.

FAOs aktiviteter dekker fem funksjoner:

• Samle inn, analysere og spre statistikk og annen informasjon om utviklingen på mat- og ernæringsområdet.

• Bistå medlemslandene med policyveiledning for å bedre den nasjonale landbruksplanleggingen, styrke utviklingen av lover og regelverk, og utvikle nasjonale utviklingsplaner som fremmer distriktsutvikling og bekjemper sult.

• Være en nøytral møteplass for faglig utveksling og råd.

• Utarbeide internasjonale konvensjoner, normer og retningslinjer for landbruk, skogbruk og fiske.

• Bidra med faglige råd og bistand ved gjennomføringen av utviklingsprosjekter og programmer.

2. Viktige prioriteringer

Sentralt i prioriteringene fra FAO på normområdet står oppfølgingen av Traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, FAOs adferdskodeks for ansvarlige fiskerier og arbeidet under FNs skogforum (UNFF), hvor FAO leder det formelle samarbeidsorganet Collaborative Partnership on Forests (CPF). Matvaretoppmøtet i 2002 følges opp blant annet gjennom den internasjonale arbeidsgruppen for å utvikle frivillige retningslinjer for retten til mat i nasjonal sammenheng, og gjennom prosjekter og programmer for landbruksutvikling på nasjonalt nivå.

Verdens matvareprogram (WFP), Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD) og FAO, alle basert i Roma, samarbeider i økende grad, for eksempel ved at tusenårsmålene definerer felles målsetninger for innsats, og ved at møtekalenderen for organisasjonene er samordnet. FAO samarbeider også med den rådgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning CGIAR. I FN-sammenheng deltar FAO i samarbeid i tilknytning til sitt mandatområde, som i FNs Standing Committee on Nutrition, et samarbeidsorgan på ernæring som rapporterer til FNs generalsekretær, og Codex Alimentarius, et organ hvor FAO og Verdens helseorganisasjon WHO samarbeider om å etablere frivillige standarder for matvarer.

3. Norsk politikk overfor FAO

Norge ønsker å påvirke FAOs strategiske prioriteringer både i styresammenheng og gjennom tilleggsbevilgninger. Norge arbeider for å styrke og videreutvikle det normative arbeidet, og å følge opp dette i det operative arbeidet i felten. Arbeidet med å spre kunnskap om normer og rettigheter er essensielt i arbeidet med å bekjempe fattigdom. Norge mener at FAO bør prioritere aktiviteter knyttet til fiskeri og skogforvaltning høyere enn i dag, fordi organisasjonen her har tydelige komparative fortrinn. FAO kan dra nytte av nærmere samarbeid med IFAD for å redusere fattigdom ved økt matvareproduksjon i utviklingsland, og med Verdens matvareprogram (WFP) om hvordan matvarebistand kan bidra til utvikling. Etter norsk vurdering har FAO for liten kontakt med FN-systemet som helhet, og bør involvere seg mer aktivt i arbeidet med internasjonale prosesser og målsetninger. Norge vil yte tilleggsmidler til FAOs programmer innen bærekraftig landbruk, skogbruk og fiske.

Norge vil styrke dialogen om giverharmonisering og FN-reform både på hovedkvarternivå og i samarbeidsland, basert på forslagene i likesinnetpapiret om FN-reform (Utstein+papiret) fra 2004. Blant de prioriterte områdene, kan nevnes:

• Sikre at innsatsen på landnivå er koordinert gjennom FNs felles utviklingsrammeverk (UNDAF) og tilordnet nasjonale planer og fattigdomsstrategier.

• Arbeide for økt harmonisering mellom FN-organisasjonene gjennom felles programmer, felles landkontor og felles bruk av ressurser og tjenester.

• Arbeide for at organisasjonene i økende grad deltar med kapasitetsoppbygging og rådgivning i sektorprogrammer.

4. Oppnådde resultater 2004

• Forhandlingsprosessen rundt de frivillige retningslinjene for retten til mat i nasjonal sammenheng ble sluttført i 2004, med Norge som en sentral aktør.

• Norge spilte en aktiv rolle i forhandlingene fram mot "Traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk", som trådde i kraft i juni 2004.

• Norge hadde for første gang samrådsmøte med FAO med deltakelse også fra Nederland og Sverige. Hensikten er å forsøke å finne måter å samarbeide med andre givere på som bedrer koordineringen mellom bidragsytere av ekstrabudsjettære midler, slik at organisasjonen blir bedre i stand til å prioritere sin innsats for å fremme matsikkerhet.

5. Norske initiativ i 2005

• Arbeide for gjennomføring av Traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk.

• Koordinere oppfølgingen av MOPAN-rapporten, der FAO inngikk i 2004.

• Bidra til en flergiverevaluering av FAO.