1 USD 6,7372 NOK. Alle tall fra 2004.

UNFPA har tre virkeområder:

• Utvikling av helsetilbud innenfor reproduktiv helse, inklusiv familieplanlegging,

• Støtte til utvikling av nasjonale strategier for befolkning og utvikling,

• Kunnskaps- og informasjonsformidling om reproduktiv helse og befolkningsspørsmål.

UNFPAs mandat endret seg etter konferansen om befolkning og utvikling (ICPD) i Kairo i 1994 og oppfølgingskonferansen i 1999 (ICPD+5). Fra en agenda preget av ønsket om å skape bedre balanse mellom utvikling og befolkningsvekst, ble oppmerksomheten i større grad rettet mot forbedring av helsetiltak for menneskelig reproduksjon. Reproduktive helseprogrammer omfatter, utover familieplanlegging, alle tjenester knyttet til graviditet og fødsel, kontroll med seksuelt overførte sykdommer - særlig hiv/aids - og andre forhold knyttet til menneskelig reproduksjon.

Fondet hadde i 2004 et rekord stort antall givere på 149 land, i tillegg til private kilder som kampanjer som Mars Trust og 34 Million Friends.

UNFPAs prioriteringer er nedfelt i fondets strategiske plan (Multi Year Funding Framework (MYFF)) for perioden 2004-2007. Planen tar utgangspunkt i handlingsplanen fra ICPD, tusenårsmålene og fattigdomsbekjempelse og fokuserer på tre overordnede mål innenfor områdene:

• Reproduktiv helse

• Befolkning og utvikling

• Likestilling og styrking av kvinners stilling (empowerment)

Områder som hiv/aids, ungdom og kvinner er vektlagt i alle UNFPAs programmer og aktiviteter. Når det gjelder hiv/aids jobber UNFPA særlig med forebygging. Fondets prioriterte målgrupper er ungdom og gravide kvinner, og fremme av kondombruk er et prioritert innsatsområde. Så godt som alle UNFPAs samarbeidsprogrammer om reproduktiv helse inkluderer nå hiv/aids forebyggende arbeid. Beskyttelse av reproduktiv helse i humanitære kriser er også et viktig innsatsområde for UNFPA.

I sine arbeidsmetoder har UNFPA beveget seg bort fra prosjektvirksomhet til fordel for politisk pådrivervirksomhet (advocacy) samt data- og kunnskapsinnsamling- og formidling.

UNFPA spilte en sentral rolle under Generalforsamlingens 10 års-markering av Kairo-konferansen om befolkning og utvikling i 2004.

UNFPAs mandat samsvarer med norske målsettinger innen helse og sosial sektor. Fra norsk side er det viktig å sikre UNFPA arbeidsvilkår til å fylle sin pådriverrolle i oppfølgingen av Kairo-konferansen (ICPD) globalt og på landnivå. Vi støtter opp om fondets strategiske plan (MYFF).

Fra norsk side ønsker vi velkommen UNFPAs orientering i retning av en mer strategisk "policy" tilnærming framfor prosjektvirksomhet. Som del i FNs reformagenda oppfordrer vi organisasjonen til å innta en aktiv og positiv holdning til harmonisering og koordinering sentralt og på landnivå. Vi oppfordrer organisasjonen til å gå aktivt inn i prosesser rundt landenes "poverty reduction strategies" (PRS) og sektorprogrammer (SWAPs). Det er viktig at UNFPA konsentrerer seg om sitt mandat og bygger opp spisskompetanse på disse områdene og ikke sprer seg for bredt tematisk. Som en relativt liten organisasjon er det dessuten viktig at UNFPA ikke sprer seg for tynt personellmessig på landnivå, men heller lar seg representere av partnere som UNDP og UNICEF der det er naturlig.

Norge vil styrke dialogen om giverharmonisering og FN-reform både på hovedkvarternivå og i samarbeidsland, basert på forslagene i likesinnetpapiret om FN-reform (Utstein+papiret) fra 2004. Blant de prioriterte områdene, kan nevnes:

• Arbeide for økt harmonisering mellom FN-organisasjonene gjennom felles programmer, felles landkontor og felles bruk av ressurser og tjenester.

• Arbeide for at organisasjonene i økende grad deltar med kapasitetsoppbygging og rådgivning i sektorprogrammer.

• Norge deltok i det første felles samrådsmøtet sammen med UNFPAs seks største giverland.

• Arrangerte et seminar under tittelen "10 år etter Kairo konferansen", med fokus på utfordringer for Norges innsats i det internasjonale arbeidet for bedre reproduktiv helse. Et bredt spekter av aktører med ulik befatning med området bidro med innspill på seminaret.

• Statsministeren undertegnet sommeren 2004 et opprop til støtte for ICPD+10, "World Leaders Statement in Support of ICPD".

• Sammen med likesinnede land deltok Norge i arbeidet for å sikre oppslutningen om oppropet.

• FN-delegasjonen utvidet med en ambassadesekretær for styrket oppfølging.

• Lansering av Barne- og ungdomsstrategien for utviklingsarbeidet. Fokus på Seksuell og reproduktiv helse har fått en framskutt plass i strategien.

• Oppfølging av anbefalingene fra flergiverevaluering av UNFPA og IPPF med spesiell vekt på ungdom og reproduktiv helse.

• Støtte UNFPA i arbeidet for å sikre en integrert tilnærming til bekjempelse av hiv/aids og bedre tilgang til reproduktive helsetjenester.

• Arbeide for større deltakelse fra UNFPA i sektorprogrammer.

• Arbeide for bedre harmonisering mellom FN-organisasjonene på landnivå under ledelse av FNs stedlige koordinator, gjennom felles bruk av ressurser og tjenester.