Alle tall fra 2004

WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle og å være den ledende og samordnende autoritet i det internasjonale helsearbeidet. Mandatet søkes oppfylt gjennom forskning, normutvikling, opplæring, faglig bistand og nødhjelp.

WHO er verdens normgivende organisasjon innenfor helse og har som sådan ingen konkurrenter i global sammenheng. Dette inkluderer oppgaver knyttet til innsamling, bearbeiding og publisering av informasjon og statistikk vedrørende helsespørsmål. En viktig funksjon er knyttet til pådriverrollen om betydningen av helse også som forutsetning for økonomisk og sosial utvikling. I utviklingssammenheng har WHO en unik rolle som veileder og rådgiver for utviklingslandene i helsespørsmål.

Et viktig komparativt fortrinn er organisasjonens evne til å mobilisere ved behov verdens fremste fagfolk, forskere og forskningsmiljøer og WHOs rolle som internasjonalt forum for å skape konsensus i globale helsepolitiske og helsefaglige spørsmål.

WHOs utviklingsrettede arbeid er konsentrert om å bidra til at FNs Tusenårsmål nås, med spesiell vekt på de helserelaterte målene (innen 2015 redusere barnedødeligheten med 2/3, mødredødeligheten med 3/4 og stoppe utbredelsen av hiv/aids og malaria). Hiv/aids og "3-by-5"-initiativet, der målsettingen er å sette tre millioner aidssyke under medisinsk behandling innen utgangen av 2005 - blir en hovedsak for WHO framover. Bekjempelse av tuberkulose og polio forblir også viktige satsningsområder. Styrking av helsesystemene på landnivå og økt tilgang på helsepersonell er en viktig forutsetning for å nå disse målene.

WHOs generaldirektør har erklært at han ønsker å videreføre reformprosessen i organisasjonen, som ble igangsatt under Gro Harlem Brundtlands ledelse. Hovedsiktemålet med denne prosessen har vært å få de ulike delene av WHO til å arbeide på en mer fokusert måte mot felles mål og å i større grad vektlegge de fattigste landenes helseproblemer. Sentrale elementer i denne strategien er utvikling av bærekraftige helsesystemer på landnivå og innsats for sykdomsbekjempelse innenfor en mer helhetlig ramme enn det som tidligere var tilfelle. Sterkere fokus på WHOs nærvær på landnivå i utviklingslandene er også et viktig element i denne strategien.

Norske prioriteringer overfor WHO inkluderer:

• Sterk fattigdomsorientering og prioritet på FNs Tusenårsmål (de helserelaterte).

• Utvikling av bærekraftige helsesystemer og økt tilgang på helsepersonell i de minst utviklede landene (MUL).

• Bedre samarbeid og koordinering med andre internasjonale organisasjoner og givere i og utenfor FN.

• Bedre WHO-innsats på landnivå, særlig der behovene er størst.

• Forskning på neglisjerte tropesykdommer og seksuell og reproduktiv helse.

• Sikre at gjennomføringen av "3-by-5"-aidsbehandlingsinitiativet gjøres innenfor en helhetlig ramme for helsesektorens arbeid med hiv/aids og at landenes egne strategier, finansierings- og koordineringsmekanismer legges til grunn for WHOs støtte (jf. ’Three Ones’ prinsippene).

• Helse og menneskerettigheter, inkludert funksjonshemmedes rettigheter.

• Arbeide for en samlet og enhetlig organisasjon: ’Ett WHO’.

Norge vil styrke dialogen om giverharmonisering og FN-reform både på hovedkvarternivå og i samarbeidsland, basert på forslagene i likesinnetpapiret om FN-reform (Utstein+papiret) fra 2004. Blant de prioriterte områdene, kan nevnes:

• Sikre at innsatsen på landnivå er koordinert gjennom FNs felles utviklingsrammeverk (UNDAF) og tilordnet nasjonale planer og fattigdomsstrategier.

• Arbeide for økt harmonisering mellom FN-organisasjonene gjennom felles programmer, felles landkontor og felles bruk av ressurser og tjenester.

• Arbeide for at organisasjonene i økende grad deltar med kapasitetsoppbygging og rådgivning i sektorprogrammer.

• Helseforsamlingen i 2004 vedtok etter norsk og svensk initiativ en resolusjon der hovedpunktene var å forankre "3-by-5" i WHOs øverste styrende organ, få tilslutning i et mellomstatlig forum til "Three Ones"-prinsippene for giverharmonisering og uttrykke støtte til WHOs rolle ift. kvalitetssikring av hiv/aidsmedisiner.

• WHO har opphevet bestemmelser i regelverket som begrenser muligheten for å delta i fellesprogrammer med andre (joint programming).

• Norge vil sammen med 6 likesinnede givere gå sammen om å prøve ut felles årlig samrådsmøte med WHO for å samordne dialogen.

• Særlig fokus på helsepersonellkrisen og helsesystemutvikling generelt.

• Videreføre giverkoordineringen overfor WHO sammen med andre likesinnede land i den såkalt 7+ gruppen.

• Forbedre WHOs rapportering om oppnådde resultater.

• Fokus på WHOs rolle på landnivå. Arbeide for at WHO deltar i harmoniseringsbestrebelser på landnivå hvor landene har ledelsen, samt i FNs felles koordinering på landnivå gjennom FNs felles utviklingsrammeverk CCA/UNDAF.

• Følge WHOs arbeid i Malawi og Mosambik hvor Norge deltar i nasjonale helsesektorprogrammer.