Handelsfasilitering

1. Bakgrunn

I takt med nedbygging av tollbarrierene får andre former for handelshindre økt relativ betydning. Internasjonal vareflyt er prisgitt myndighetenes import- og eksportreguleringer, og det kan være vanskelig for handelslivets aktører å holde seg à jour om skiftende tollprosedyrer og formelle rutiner som må følges i forbindelse med varers grensepassering. For internasjonal varehandel utgjør slike administrative barrierer en betydelig kostnad. Sett i lys av dagens reduserte tollmurer, utgjør administrative kostnader forbundet med myndighetenes pålegg ofte større beløp enn selve tollen. Reduserte transaksjonskostnader og prosedyremessige forenklinger ved grensepassering er følgelig av stor praktisk og økonomisk betydning, så vel i rike som i fattige land.

Arbeidet med forenkling og tilretteleggelse for internasjonal varehandel, som i WTO-sammenheng går under betegnelsen ”handelsfasilitering”, kan gi stor samfunnsøkonomisk gevinst. Undersøkelser viser at handelsfasilitering vil kunne generere velferdsgevinster opp mot 0,25 prosent økning i BNP – hvilket er langt mer enn hva som antas at kan oppnås ved fjerning av toll Det bør nevnes at handelsfasiliteringstiltak også vil kunne forhindre uregelmessigheter og korrupsjon, og derved sikre vedkommende stats tollinntekter. Dette er ikke minst viktig for utviklingslandene.

Ministerkonferansen i Singapore ga i 1996 WTOs Vareråd i oppgave å utrede mulighetene for forenklinger i handelsprosedyrene, med nye WTO-regler på dette området som mål. Forhandlingene om handelsfasilitering ble imidlertid først innledet i august 2004, med utgangspunkt i Doha-erklæringens paragraf 27 og i Rammeverket fra juli 2004 (Anneks D). Etter mandatet skal forhandlingene ta sikte på å klargjøre og forbedre Generalavtalens artikler V, VIII og X, med sikte på å oppnå hurtigere flyt, frigjøring og klarering av vareførslene, herunder varer i transitt.

Forhandlingene om handelsfasilitering har også som mål å øke faglig bistand til utviklingslandene, slik at disse settes i stand til å bygge opp kapasitet på handelsfasiliteringsområdet – både under forhandlingene og etter at de er avsluttet. Særlig gjelder dette støtte til de minst utviklede landene. Videre skal forhandlingene etter mandatet ta sikte på bestemmelser om effektivt samarbeid mellom tollmyndigheter om handelsfasilitering og spørsmål om overholdelse av tollreglene. Endelig skal resultatene av forhandlingene fullt ut ta hensyn til prinsippet om spesiell og differensiert behandling for utviklingslandene og de minst utviklede land.

2. Status i forhandlingene

Nærmere 100 arbeidsdokumenter er fremlagt, med et stort antall forslag til utdyping og detaljering av de ovennevnte bestemmelsene i Generalavtalen. Dertil kommer en rekke forslag til hvorledes mandatets forutsetninger om teknisk assistanse og kapasitetsoppbygging i utviklingslandene skal gjennomføres i praksis. Status i forhandlingene pr desember 2005 er oppsummert i forhandlingsgruppens rapport til Ministerkonferansen i Hong Kong, inntatt som en del av Ministererklæringens paragraf 33 og Vedlegg E.

Forhandlingsgruppen arbeider nå videre med en konkretisering av de forslagene som ligger på bordet, med sikte på å utarbeide utkast til avtaletekster.

3. Norske posisjoner

Norge har vært aktive i forhandlingsgruppen om handelsfasilitering og fremmet flere forslag. Sammen med Sveits og New Zealand er det fra norsk side lagt frem to arbeidsdokumenter om gebyrer og formaliteter i forbindelse med inn- og utførsel (se Working Document TN/TF/W/36 og Working Document TN/TF/W/67 submitted by New Zealand, Norway and Switzerland, on Clarifications and Improvements in GATT Article VIII - Fees and Formalities connected with Importation and Exportation) og et arbeidsdokument om bruken av internasjonale standarder (se Working Document TN/TF/W/85 submitted by Chile, Korea, Norway and Switzerland, on the use of International Standards). Norge har også fremmet et eget erfaringspapir om tollsamarbeid med våre nordiske naboland (se Working Document TN/TF/W/48 submitted by Norway on Border Agency Cooperation - Customs Border Cooperation between Norway, Sweden and Finland).

For norsk næringsliv vil det være av stor betydning at man kommer frem til en multilateral avtale om forenkling av handelsprosedyrer, slik at handel over landegrensene kan skje mer effektivt, enklere og med reduserte transaksjonskostnader. Norge har følgelig offensive interesser knyttet til forhandlingene om handelsfasilitering. Fra norsk side vurderes også ulike forslag til handelsrelatert bistand, i tråd med forhandlingsmandatets forutsetninger om teknisk assistanse og kapasitetsoppbygging i utviklingslandene. Handelsrelatert bistand til handelsfasilitering bør være kostnadseffektiv og dessuten kanaliseres til de land som har det største behovet.

Oppdatert: 20. juni 2006