Veiledningens hovedmål:

Støtte og beskytte menneskerettighetsforsvarere som risikerer forfølgelse eller på andre måter hindres i sitt arbeid.

Delmål:

1. Bevisstgjøre og motivere utenriksstasjonene til mer systematisk å observere, kartlegge og rapportere om arbeidsforholdene for MR-forsvarere i vertslandet.
2. Øke utenriksstasjonenes evne til å handle raskt og effektivt der dette er hensiktsmessig.
3. Utvikle kompetanse og støtteapparat for dette arbeidet i utenrikstjenesten.
4. Synliggjøre utenriksstasjonenes innsats for MR-forsvarere i stasjonenes MR-rapportering, slik at det også vil være et viktig innspill til utformingen av Norges internasjonale MR-politikk, både multilateralt og bilateralt.

Internasjonalt rammeverk:

FNs erklæring om MR-forsvarere ble vedtatt i 1998 og utgjør det normative grunnlaget for vårt arbeid for MR-forsvarere. Erklæringen følger som vedlegg til veiledningen. Norge ledet arbeidsgruppen i FN som utarbeidet erklæringen.

FN vedtar årlig en resolusjon om MR-forsvarere. Norge er hovedforslagsstiller til resolusjonen.

I 2000 opprettet FNs menneskerettighetskommisjon et FN-mandat for en spesialrepresentant for MR-forsvarere, etter et norsk initiativ. Hina Jilani (Pakistan) innehar for tiden dette vervet.

Definisjon av MR-forsvarere:

Enkeltindivider, grupper og organisasjoner som arbeider for å styrke beskyttelsen og realiseringen av menneskerettighetene på det nasjonale og internasjonale plan. Definisjonen omfatter ikke individer eller grupper som støtter eller tar i bruk vold/våpenmakt.

Det er ikke avgjørende at en aktør selv kaller seg for menneskerettighetsforsvarer eller definerer sin innsats som menneskerettighetsarbeid. Iblant er det slik at en aktør bare kan utøve sitt virke for menneskerettighetene under dekknavn og annen aktivitet, mens realiteten er at vedkommende driver menneskerettighetsarbeid. Det er heller ikke avgjørende at dette er et heltidsengasjement. Eksempler på forsvarere finnes i alt fra dommere, advokater, journalister, politikere, organisasjoner, enkeltmedlemmer i interesseorganisasjoner og enkeltindivider som engasjerer seg for en særskilt sak, tema etc. for å nevne noen. På den annen side er det ikke slik at en person automatisk blir en menneskerettighetsforkjemper når han/hun ikke får utøve sine rettigheter f. eks religionsfrihet, og blir fengslet pga dette. En forkjemper blir man først når man står opp for denne rettigheten for seg selv eller andre, og ved ord eller handling utfordrer denne innskrenkning av frihet på en noe mer offentlig måte enn eksempelvis bare å følge sin tro i sitt private hjem.

1. Innledning

MR-forsvarere kan oppleve hindringer og overgrep både fra landets myndigheter og fra ikke-statlige aktører, herunder næringslivet og grupper i det sivile samfunn, på grunn av sitt arbeid for MR. For enkeltindivider kan dette f. eks. innebære drap, fysisk vold, tortur, trakassering, fengsling, bøter, svertekampanjer, hærverk, avlytting, utestenging fra utdanning, og tap av arbeid.

MR-forsvarere arbeider på alle områder innen menneskerettighetsfeltet, både med politiske, sivile, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og med rettigheter for særskilte grupper og ikke-diskriminering av disse herunder f. eks barn, kvinner, urfolk, funksjonshemmede, homoseksuelle o.a. Denne veiledningen er imidlertid ikke rettet mot norsk støtte til MR arbeid som sådan (f. eks MR-tiltak innenfor utviklingssamarbeidet, eller menneskerettslig tilnærming til utvikling, jf Bistandshåndboka med støttedokumenter osv.). Hensikten med veiledningen er å sette fokus på hva utenriksstasjonene(stasjonene) kan gjøre når personen/organisasjonen får problemer på grunn av sitt arbeid/innsats for menneskerettighetene.

MR-forsvarere kan spille en svært viktig rolle for å ivareta og fremme menneskerettighetene i et land, eller region. De besitter også ofte mye kunnskap om samfunnet, spesielt de delene som mange steder holdes skjult for offentligheten. Stasjonene bør derfor holde kontakt med denne gruppen, gjerne i samarbeid med andre likesinnede lands utenriksstasjoner og representanter for internasjonale organisasjoner, som FN, OSSE o.a.. Ved skifte av personell på ambassaden må det legges til rette for kontinuitet og overføring av kontaktnett.

Norge har vært en pådriver og sterk støttespiller for dette temaet i multilateral sammenheng, spesielt i FN. På nasjonalt plan har mange norske utenriksstasjoner stått for enkelttiltak og felles kampanjer med andre internasjonale aktører for å støtte MR-forsvarere. Denne veiledningen er et ledd i å motivere, og legge til rette for å øke og systematisere norske myndigheters innsats gjennom utenriksstasjonene på nasjonalt plan.

2. Kartlegging av MR-forsvareres arbeidssituasjon

En kartlegging av MR-forsvarernes arbeidssituasjon vil være nødvendig for å kunne vurdere om utenriksstasjonen bør prioritere arbeidet for denne gruppen. En slik kartlegging vil også være godt egnet til å utvikle stasjonens kompetanse og grunnlag for egne vurderinger, innretning av innsats og rapportering om situasjonen i landet generelt, og om menneskerettighetssituasjonen spesielt.

Især der det er grunn til bekymring oppfordres stasjonen til å gjennomføre en kartlegging av følgende forhold:

1. Oversikt over MR-forsvarerne, både frivillige organisasjoner, media og enkeltindivider, og oppfatninger om deres troverdighet
2. Myndighetenes eventuelle begrensninger (direkte eller indirekte) av MR-forsvareres arbeidsmuligheter.
3. Myndighetenes eventuelle øvrige represalier mot MR-forsvarere.
4. Myndighetenes eventuelt manglende beskyttelse av MR-forsvarere mot overgrep fra ikke-statlige aktører.
5. Den generelle bevissthet og kultur for å fremme MR i det aktuelle landet.

Dersom det ikke er MR-forsvarere i vertslandet bør utenriksstasjonene undersøke mulige årsaker til dette. Erfaringer tilsier at sterkt undertrykkende stater og stater med en streng anti-terrorlov kan umuliggjøre MR-forsvareres virke. I mange land har menneskerettighetene måttet vike ut fra påstand om hensynet til rikets sikkerhet. Dette er kompliserte saker, men i denne sammenheng kan følgende to momenter være nyttig å ha som bakteppe. For det første at ingen kan fratas sine menneskerettigheter. Det gjelder selv under påstand om forbrytelse eller faktisk domfellelse. Med andre ord, selv en terrormistenkt har rett til vern mot tortur og uverdig fangebehandling. For det andre at anti-terrorlov i mange land i urimelig grad og ofte over lang tid har vært benyttet som unnskyldning for å kunne innskrenke befolkningens handlefrihet generelt og uønsket politikk eller særinteressers aktiviteter spesielt.

Kilder utenriksstasjonene bør konsultere:

• MR-rapporter fra Kontoret for FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR, se www.unhchr.org), OHCHRs spesialrapportører, herunder FNs spesialrepresentant for MR-forsvarere (se OHCHR hjemmeside, klikk human rights bodies/Commission on Human Rights/Special procedures), OHCHRs komiteer for overvåkning av FN konvensjon ene, såkalte treaty bodies (se OHCHR, human rights bodies, treaty bodies, report of the committee).
• Regionale mekanismer for eksempel Europarådets portaler; EU; den interamerikanske MR-kommisjonens spesialrapportør; Afrikas spesialrapportør for MR-forsvarere
• Nasjonale forsknings og universitetsmiljøer
• Nasjonale offentlige institusjoner (departementer, ombudspersoner, kommisjoner etc.).
• Likesinnede lands utenriksstasjoner.
• Norske og internasjonale organisasjoner som arbeider i landet, for eksempel Amnesty International, Human Rights Watch, International PEN og Helsingforskomiteen, US State Departement, lokale NGO’er etc.. Disse kan være kilder til informasjon også for sideakkrediterte land.
• Nasjonale MR-forsvarere (der slike finnes).

3. Ressurser og kompetanseutvikling

Utenriksstasjonen bør kartlegge sin egen ressurssituasjon for å vurdere mulighetene for å prioritere arbeidet for MR-forsvarere høyere. Dette bør også fremgå av stasjonenes virksomhetsplan, rapportering og reflekteres tilsvarende i Tildelingsbrevet.

Utenriksstasjonen skal prioritere kurs/opplæring i MR for sitt personell. UKS tilbyr e-læringskurs i menneskerettigheter og har utviklet en komponent med fokus på arbeid for MR-forsvarere. Utnyttelse av ressurser og kompetansehevende tiltak bør sees i sammenheng med utviklingssamarbeidet der dette er naturlig. Regionale møter vil være en relevant arena hvor arbeid for MR-forsvarere kan være et punkt på dagsorden bl.a. for utveksling av erfaringer. Vi vil se på mulighetene for å arrangere seminarer el i samrbeid med andre lands ambassader eller internasjonale aktører som er tilstede i det aktuelle land eller regioner. Andre tilpassede undervisningsopplegg er under utvikling. Stasjonene inviteres til å spille inn ideer og forslag. UKS vil iverksette andre kompetansehevende tiltak etter innspill fra stasjonene og relevante frivillige organisasjoner.

Utenriksstasjonen bør vurdere mulighetene for mer effektiv støtte til MR-forsvarere gjennom styrket samarbeidet med andre lands utenriksstasjoner, og internasjonale, norske og nasjonale organisasjoner. Dette vil også være en måte å rasjonalisere arbeidet på og utnytte begrensede ressurser.

MR/DEM-seksjonen vil styrke sitt samarbeid med Regionavdelingens seksjoner og tilrettelegge for en bredere erfaringsutveksling med og faglig rådgivning til utenriksstasjonene.

4. Risikovurderinger

I land hvor menneskerettighetene er truet kan arbeidet for MR-forsvarere medføre risiko både for utenriksstasjonens personell, for MR-forsvarere og deres familie, og for selve saken. Utenriksstasjonen må alltid vurdere sikkerhetsaspektet grundig før det besluttes å gjennomføre tiltak eller aktiviteter for å støtte MR-forsvarere.

Utenriksstasjonen og dets personell
Stasjonen må løpende vurdere faren for og betydningen av politiske reaksjoner fra myndighetene (utestenging fra offentlige tilstelninger, problemer med å møte relevante myndighetspersoner) og personlig sikkerhet opp mot målet om å bidra til å bedre menneskerettighetssituasjonen i landet. Reaksjonene kan ha uheldige konsekvenser for øvrige interesser stasjonen skal ivareta, herunder andre norske aktørers som næringsliv, humanitære organisasjoner o.a. interesser, og i kritiske tilfelle skal departementet ved Regionavdelingen konsulteres.

Det kan også foreligge fare for fysiske represalier (hærverk, tyveri, fysiske angrep etc.) og andre represalier (trusler, trakassering, sosial utestenging, avlytting, bøter etc.).

MR-forsvareren og dennes pårørende
Stasjonen må løpende vurdere om ens engasjement medfører fare for fysiske represalier (drap, tortur, vold, fengsling, hærverk, tyveri) og andre represalier (trusler, trakassering, sosial utestenging, bøter, avlytting, tap av arbeid) for MR-forsvareren og dennes pårørende.

Konsekvens for MR-saken
Stasjonen må løpende vurdere hvorvidt ens innblanding kan ha negative konsekvenser for saken som MR-forsvareren arbeider for.

5. Kanaler for internasjonalt samarbeid på lokalt plan

Internasjonalt samarbeid er viktig for å kunne lage strategier for effektive og ressursbesparende tiltak for å støtte nasjonale MR-forsvarere. Kontakt med andre utenriksstasjoner og internasjonale organisasjoner er nødvendig for å spre og motta informasjon, koordinere uformelle og formelle protester og annen kontakt med myndighetene.

Likesinnede utenriksstasjoner og internasjonale organisasjoner
Utenriksstasjonen bør delta i faste eller ad hoc baserte forum blant likesinnede ambassader og internasjonale organisasjoner med fast tilstedeværelse i landet (f. eks. FN, Europarådet, OSSE, ICRC) der dette finnes, for å diskutere MR-spørsmål. Der dette ikke finnes bør det vurderes å ta initiativ til et slikt samarbeid. Også andre institusjoner, herunder norske internasjonale aktører kan være aktuelle samarbeidspartnere. FNs Høykommissær for flyktninger kan være aktuell å konsultere mht flyktningerettslige spørsmål generelt, men stedlige kontor befatter seg konkret først og fremst med flyktninger fra andre land, og er med andre ord ikke formell ekspertise på situasjonen i det landet det har kontor.

FNs spesialrepresentant for MR-forsvarere
FNs spesialrepresentant for MR-forsvarere utarbeider rapporter og anbefalinger for hvordan interessene til MR-forsvarere best kan ivaretas. Hun gjennomfører i tillegg flere årlige reiser til land hvor menneskerettighetssituasjonen er alvorlig/forverret. Utenriksstasjonene anbefales å aktivt benytte seg av spesialrepresentantens kunnskaper i sitt arbeid med MR-forsvarere, både skriftlige dokumenter og ved direkte kontakt med spesialrepresentanten.

Regionale organisasjoner
Utenriksstasjonene bør også skaffe seg oversikt og ta kontakt med regionale organisasjoner og mekanismer som jobber med beskyttelse av MR-forsvarere. Afrika har Special Representative on Human Rights Defenders in Africa under the African Commission on Human and Peoples`Rights, Ms Jainaba Johm. Latin Amerika har Coordinator of the Unit of Human Rights Defenders of the Inter-American Commission on Human Rights. Europa ved EU har Personal Representative of the SG on human rights, Mr. Michael Matthiessen. Asia har ikke en regional mekanisme for MR og MR-forsvarere, men Asian Forum for Human Rights and Development (kontor i Bangkok, Thailand) har et eget Human Rights Defenders Project og mange medlemsorganisasjoner i ulike asiatiske land. I Midt-østen har Arab Leage en egen Human Rights Division.

6. Tiltak

Aktuelle og hensiktsmessige tiltak vil variere avhengig av flere forhold (den konkrete MR-situasjonen, sikkerhetssituasjonen, den politiske situasjonen, utenriksstasjonens ressurssituasjon, mulighetene for samarbeid med andre lands utenriksstasjoner og internasjonale organisasjoner etc.) Nedenfor følger eksempler på aktiviteter som bør vurderes av utenriksstasjonene, dersom MR-forsvareres situasjon oppfattes som truet eller under angrep. Utenriksstasjonene oppfordres til å vurdere og gjennomføre andre aktiviteter som ansees hensiktsmessig.

Dialog med myndighetene
MR-forsvareres situasjon bør vurderes tatt opp med myndighetene både gjennom uformell dialog med myndighetene og offisielle protester (démarcher). Utenriksstasjonene må nøye vurdere hvilken dialogform som vil være det beste virkemiddelet i en aktuell situasjon og drøfte dette med andre lands stasjoner og FNs stedlige representant, der slike finnes. Det kan eksempelvis være en ide å gå sammen med andre aktører for felles å be om å etablere et dialogforum, få en dialogpartner hos de aktuelle myndigheter. I mange land er diskresjon og fortrolighet viktig å ivareta for å kunne få myndigheter i tale om disse spørsmålene.

Det skal foreligge en fullmakt fra departementet før en démarche. Utenriksstasjonene bør ved hjemsendelse av rapport fra en démarche også vurdere om den bør offentliggjøres på UD/stasjonens nettsider.

Direkte kontakt med MR-forsvarere
Regelmessig og direkte kontakt med MR-forsvarere er viktig for å forstå deres reelle arbeidssituasjon. Videre kan slik kontakt gi en viss beskyttelse til MR-forsvarere, samtidig som det gir en moralsk støtte til deres arbeid, spesielt hvis den koordineres med andre lands stasjoner. Kontakten kan etableres og opprettholdes ved at MR-forsvarere inviteres til møter på stasjonen, evt. mer nøytrale møtesteder, ved besøk hos og brev til MR-forsvarere, felles deltagelse på seminarer som ikke nødvendigvis behøver ha en ren MR-agenda, tilstedeværelse på årsmøter og pressekonferanser, feltbesøk , og fengselsbesøk. Mange MR-forsvarere utsettes også for negative uttalelser i media og svertekampanjer. Stasjonene kan spille en rolle ved å fremme et positivt bilde av MR-forsvarerne, gjennom uttalelser i media og offisielle besøk, men i visse situasjoner kan slik offentlig oppmerksomhet fra diplomaters side fungere negativt og sette personer i fare. Utenriksstasjonen oppfordres derfor til å snakke med forgjengere, kontakter ved andre utenriksstasjoner på stedet om hvordan direkte kontakt på best mulig måte knyttes og pleies.

Observasjon av relevante rettssaker, oppbevaring av sensitiv informasjon
Det er som regel virkningsfullt å være tilstede under viktige og prinsipielle rettssaker for å se om grunnleggende rettssikkerhetsgarantier blir fulgt. Utenriksstasjonene skal holde departementet (REG og MR/DEM-seksjonen) informert dersom slik observasjon ansees aktuelt. Av ressurshensyn vil det være fornuftig å koordinere slik observasjon med likesinnede lands utenriksstasjoner. I unntakstilfeller kan det også være aktuelt å be en lokal advokat forestå slik observasjon på oppdrag for ambassaden eller hente forsterkninger fra UD for slik observasjon.

MR-forsvarere kan sitte på sensitiv informasjon og bevismateriale som de kan ønske å beskytte i tilfelle politi el. a. razzia. Stasjonene bør, i fall de blir spurt, anbefale at slik informasjon/materiale oppbevart av internasjonale organisasjoner MR-forsvareren stoler på.

Dialog med og støtte til regionale eller nasjonale MR-kommisjoner eller overvåkningsorganer
Regionale og nasjonale overvåkningsinstitusjoner kan være viktige informasjonskilder, spesielt der de har en uavhengig status. En regional instans fremstår ofte som en nøytral instans, og samtidig mer berettiget til å ta opp disse sakene enn innblanding fra en vestlig aktør. Dialog med og økonomisk støtte til slike organer kan bidra til å bedre MR-situasjonen på en effektiv måte. Dersom stasjonene ikke har egne midler til slike formål kan søknader sendes hjem til MR/DEM-seksjonen sammen med stasjonens vurdering og anbefaling.

Økonomisk støtte til MR-forsvarere og deres aktiviteter
Økonomisk støtte og oppfølging av slik støtte vil være viktige bidrag i land hvor MR-forsvarere selv mangler ressurser til å handle. Slik støtte kan gis til alt fra kontorhold og utstyr til støtte til seminarer, utarbeidelse av materiell og andre aktiviteter. I land hvor MR-forsvarere mangler tilgang til kontorfasiliteter kan det også vurderes om det bør legges til rette for tilgang til PC, internett og utskriftsmuligheter. FNs spesialrepresentant anbefaler dessuten støtte til oppbygging og styrking av samarbeid og nettverk mellom MR-forsvarere både på nasjonalt og regionalt nivå. Dersom stasjonen ikke har egne midler til slik støtte kan søknader sendes til MR/DEM-seksjonen med stasjonens vurdering og anbefaling. Det norske MR-fondet kan også forelegges søknader for tiltak i land med lav- eller middels inntekt og der MR-situasjonen er vanskelig. Støtte til MR-forsvarere kan også være en relevant del av det bilaterale utviklingssamarbeidet. I denne sammenheng gjelder det først og fremst tiltak som kan støtte opp om å skape trygge arbeidsforhold for MR-forsvareren.

Bruk av FNs Høykommissær, spesialrapportører og FNs landteam
Dersom situasjonen ansees som spesielt bekymringsfull kan det være aktuelt å gå sammen med andre lands stasjoner om en henvendelse til FNs stedlige representant (Resident Co-ordinator) og/eller Høykommissærens kontor i Genève og be om at landet besøkes av en representant for OHCHR eller en av FNs spesialrapportører. Hvilken avhenger av hvilket tema MR-forsvareren er spesielt opptatt av. Norge støtter dette apparatet både politisk og økonomisk. Stasjonen kan også ta opp med departementet forslag til saker som bør bringes inn i internasjonale fora Norge deltar i, slike forslag kan med fordel koordineres med andre lands ambassader.

I svært kritiske situasjoner kan det være aktuelt å arbeide for at det opprettes et stedlig kontor under OHCHR, dette forutsetter at landet først har kommet på dagsorden på MR-kommisjonen (i april/mai hvert år). Vårt utgangspunkt er imidlertid at FNs MR-engasjement på landnivå i hovedsak skal ivaretas av FNs landteam ledet av FNs Resident Co-ordinator. Norge støtter initiativet for en styrket innsats for MR gjennom FNs landteam, kjent som FNs Generalsekretærs Action 2-programmet. På dette grunnlag bør utenriksstasjonene oppfordre FNs landteam ved Resident Co-ordinator om å engasjere seg i arbeidet for MR-forsvarere, især i de tilfelle hvor Høykommissæren for menneskerettigheter ikke er til stede. Departementet især ved MR/DEM og FN-seksjonen vil være interessert i tilbakemeldinger om FNs landteam og i hvilken grad de er organisert for å håndtere saker vedr. MR-forsvarere. Departementet er også interessert i informasjon om hvordan landteamene reagerer for å bistå MR-forsvarere i nød.

Samarbeid med andre internasjonale organisasjoner
Dersom situasjonen i landet er preget av krig eller intern konflikt bør stasjonen vurdere å engasjere seg i å få opprettet stedlige kontorer for ICRC eller andre relevante internasjonale organisasjoner. ICRC, som har bred støtte fra Norge, er en upartisk, nøytral og uavhengig organisasjon med mandat til å forsvare liv og ære til personer som er ofre for krig og konflikt, og yte dem bistand. Andre aktører som det kan være nyttig å orientere seg om med særlig fokus på MR-forsvarere er Amnesty International, Human Rights Watch, Human Rights House Network, International Service for Human Rights, International Federation for Human Rights Videre kan Peace Brigades International tilby eskorte/vern for MR-forsvarere i særlig truede situasjoner, of den irske organisasjonen Frontline som har såkalt hotline nødtelefon for registrerte deltakere.

Akutte situasjoner
Det oppstår fra tid til annen situasjoner hvor det er akutt fare for en MR-forsvarers liv og helse. Eksempler på tiltak som kan settes i verk i slike situasjoner er å støtte opprettelse av ”safe houses”/krisesentre, fortrinnsvis i samarbeid med FNs stedlige representant og/eller andre likesinnede. Det kan være aktuelt at MR-forsvarere i fare får søke tilflukt i utenriksstasjonen. Et slikt tiltak setter imidlertid strenge krav til verifisering, og kan ikke skje uten klarering hjemmefra. Bekymring over situasjonen kan uttrykkes overfor landets myndigheter. En uformell henvendelse er i mange situasjoner mest effektiv, for å hindre at saken låser seg. Formelle forespørsler, offentlige uttalelser, bruk av media eller offisielle møter kan være virkemidler som må tas i bruk dersom uformell dialog ikke nytter.

Dersom situasjonen er så alvorlig at det over en lengre periode vil innebære fare for en MR-forsvarer å oppholde seg i landet, kan stasjonene vurdere støtte til opphold i et naboland. Stasjonen bør i så fall få en organisasjon, som f. eks. International Organization for Migration (IOM), til å ta det formelle ansvaret for støtten. Stasjonene bør i slike situasjoner så langt råd er, og hvis stasjonen ikke kjenner personen på forhånd, søke å ha kontakt med noen som kan verifisere at MR-forsvarerens liv og helse er truet.

Mulige tiltak i mindre prekære tilfeller er å invitere MR-forsvarere til opplæring/utdanning/konferanser i utlandet. Det kan imidlertid by på et problem mht visum til det aktuelle landet.

I ekstreme tilfeller kan det være aktuelt å bidra til at MR-forsvarere får opphold i Norge. Slikt opphold kan imidlertid kun gis innenfor rammene av gjeldende norsk utlendingsrett. Hovedregelen for asyl eller opphold på humanitær grunnlag er at søknaden fremmes av en person som allerede befinner seg i Norge. Status som flyktning kan innvilges uten at personen befinner seg i Norge, men forutsetter at personen er registrert som flyktning hos FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Dersom MR-forsvareren hovedsaklig har behov for å komme seg ut av landet for en tidsavgrenset periode, kan det vurderes å legge til rette for et kortere opphold i Norge. Et slikt opphold bør være kompetansehevende og knyttes opp mot eksisterende studietilbud, en egnet forskningsinstitusjon eller relevant frivillig organisasjon.

7. Rapporteringsrutiner

Stasjonene skal rapportere om MR-relaterte spørsmål i henhold til Utenriksinstruksens kap 7§ 10 og 12. I tillegg rapporterer stasjoner med sterkt MR-fokus og stasjoner med ansvar for utviklingssamarbeid om sine aktiviteter knyttet til MR i virksomhetsplanene. Fagavdelingene kan i tillegg be enkelte stasjoner sende egne MR-rapporter.

Innsats for MR-forsvarere skal reflekteres i disse rapporteringene. Stasjonene bes i sin MR-rapportering også beskrive hvilke rettigheter som anses brutt gjennom myndighetenes behandling eller manglende beskyttelse av MR-forsvarerne. Dersom en kartlegging i tråd med punkt 2 over gir grunnlag for bekymring for menneskerettighetssituasjonen i landet bør dette omtales i utenriksstasjonenes oversiktsrapporter. MR-situasjonen kan imidlertid endre seg raskt, og stasjonene oppfordres derfor til årvåkenhet på området og å rapportere hjem hvis situasjonen gir grunn til bekymring.

I løpet av 2006 vil det foretas en gjennomgang av rapporteringsrutiner på ulike fagområder, herunder MR, etter initiativ fra Regionalavdelingen

Stasjonene bes sende kopi av alle rapporter som berører MR-området til MR/DEM.

Vedlegg:

1. UN Declaration on the Right and responsibility of individuals, Groups and Organs of Society to Promote Universally Recognized Human Rights and fundamental Freedoms (Erklæringen om MR-forsvarere)
2. Liste over andre aktuelle MR-instrument
3. Liste over noen aktuelle hjemmesider