Kort om OECD

OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er industrilandenes samarbeidsforum for økonomiske og sosiale spørsmål. I OECD retter medlemslandene søkelyset mot nye økonomiske og sosiale trender. Gjennom vitenskapelige analyser og studier avdekkes årsakene til, og virkningene av disse nye utviklingstrekkene. Slik får medlemslandene et bedre grunnlag for å utforme politiske virkemidler som skal sikre økonomisk vekst og sosial trygghet for borgerne.

Hva gjør OECD?

OECD utgjør et viktig internasjonalt forum, der Norge kommer i dialog og gir innspill til samarbeidet mellom industrilandene. OECD produserer viktig bakgrunnsmateriale for utformingen av norsk politikk i form av statistiske data og økonomiske analyser.
OECD har ingen overnasjonal myndighet slik som EU, og har ikke midler til utlån, slik som Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. OECD er basert på mellomstatlig samarbeid i form av analytiske studier og frivillig koordinering av medlemmenes politikk.

OECD samarbeider hovedsakelig om innenrikspolitiske spørsmål som har virkninger over landegrensene. Gjennom samarbeid reduserer medlemslandene risikoen for innbyrdes konflikter.

OECD fokuserer på temaer som berører mange ulike nasjonale politikkområder. Denne integrerte eller "horisontale" tilnærmingen til problemer som beveger seg over landegrensene, har utviklet seg til et av OECDs spesielle fortrinn.

OECDs røtter

Organisasjonen er en videreføring av OEEC (Organisation for European Economic Co-operation). OEEC ble opprettet i 1948 for å gjennomføre Marshallhjelpen, dvs. det økonomiske gjenoppbyggingsprogrammmet for Vest-Europa etter 2. verdenskrig. I 1961 ble OEEC erstattet av OECD, og industrilandene utenfor Europa har gradvis sluttet seg til organisasjonen.

OECDs medlemsland

OECD-kretsen består av 30 land : Australia, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Irland, Italia, Japan, Luxembourg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Korea,Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike.

På OECDs ministerrådsmøte i mai 2007 ble det besluttet å innlede drøftelser om medlemskap med Chile, Estland, Israel, Russland og Slovenia. Ministerrådsmøtet besluttet også å etablere programmer om utvidet samarbeid med fem viktige aktører i den globale økonomien: Brasil, India, Indonesia, Kina og Sør-Afrika samt styrke relasjonene med Sør-øst Asia

Ministerrådet og Rådet

Hovedlinjene i OECDs arbeid trekkes opp av det årlige møtet i OECDs Ministerråd, som består av medlemslandenes utenriks- og finansministre. I tillegg møtes ministre på andre fagfelt (f.eks. miljøvernministerne) årlig for å trekke opp hovedlinjene på sitt fagområde.

OECDs utøvende organ mellom Ministerrådsmøtene er Rådet, som ledes av OECDs Generalsekretær. Her møter OECD-ambassadørene, som leder medlemslandenes faste delegasjoner til OECD. Ambassadørene framfører sitt lands holdninger etter å ha rådført seg med myndighetene i hjemlandet. Rådet drøfter framtidige prosjekter og prioriterer mellom ulike aktiviteter. Rådet godkjenner også arbeidet i de ulike fagkomiteene, og vurderer problemstillinger som ikke har latt seg løse på komitenivå. Alle vedtak i OECD forutsetter enstemmighet.

Hvordan arbeider OECD?

Det daglige arbeidet i OECD organiseres gjennom en rekke fagkomiteer og underliggende arbeidsgrupper som stort sett møter 2­4 ganger i året. Her møter tilreisende delegater fra medlemslandene. Fra Norge møter delegater fra departementer og direktorater for å diskutere saker innenfor sine respektive fagfelt. OECDs Sekretariat, som ledes av Generalsekretæren, forbereder drøftelsene i komiteene gjennom diskusjonspapirer som sendes delegatene forut for møtene. Med utgangspunkt i sekretariatets analyser diskuterer komitemedlemmene seg fram til enighet om innhold, konklusjoner og eventuelle politiske anbefalinger på et fagområde. Dette nedfelles i en rapport som vanligvis oversendes Rådet for godkjenning. Deretter blir rapporten som oftest publisert i bokform.

Landenes fagforeninger og representanter for næringslivet har sine egne organer i tilknytning til OECD i henholdsvis TUAC (Trade Union Advisory Committee) og BIAC ( Business and Industry Advisory Committtee). Her drøftes relevante problemstillinger, og man gir innspill til arbeidet i OECD.

Norges OECD-delegasjon

Hvert av OECDs medlemsland har en fast delegasjon lokalisert i nærheten av hovedkvarteret i Paris. Den norske delegasjonen ivaretar den daglige kontakten med OECD og fungerer som et bindeledd mellom norske myndigheter og OECDs øvrige medlemsland og sekretariat. Ambassadøren er Norges faste representant i Rådet, mens de utsendte saksbehandlerne har ansvaret for å følge med på arbeidet innenfor bestemte fagområder, samt å opprettholde kontakten med de ansvarlige departementene hjemme.