Historisk arkiv

Fakta om Europaparlamentet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Hvor mange parlamentarikere har Sverige? Hva er EPP og hvem er David Sassoli? Her finner du kort informasjon om Europaparlamentets rolle, organisering og politiske sammensetning.

David Sassoli ble valgt til president etter valget i mai 2019. Foto: EU
David Sassoli ble valgt til president etter valget i mai 2019. Foto: EU


Fakta om Europaparlamentet

Tilholdssted i tre byer:

  • Brussel (parti- og komitéarbeid), Strasbourg (månedlige plenumssamlinger), Luxembourg (adm.)

Rolle i beslutningsprosessen:

  • Lovgiver sammen med Rådet for den europeiske union i mer enn 95 prosent av rettsaktene som behandles
  • Vedtar EUs årlige budsjett sammen med Rådet
  • Velger Europakommisjonens president og godkjenner kommisjonskollegiet. Kan avskjedige Kommisjonen som helhet
  • Kommisjonen har formell enerett til å fremme forslag til lovgiving, men forslag/innspill fra parlamentet blir i økende grad tatt til etterretning av Kommisjonen
  • Lisboa-traktaten gir Europaparlamentet betydelig mer makt og innflytelse (lovgiver med Rådet på flere områder, vedtar hele EUs budsjett, godkjenner avtaler EU har inngått med tredjeland.

Sammensetning etter valget i 2019:

  • Direkte valg i medlemslandene hvert femte år, sist i mai 2019

  • 751 representanter – Flest 96 (Tyskland), færrest 6 (Estland, Kypros, Luxembourg, Malta), Danmark 13, Sverige 20. De største medlemslandene er betydelig underrepresentert i forhold til størrelsen på sin befolkning. De små landene er tilsvarende overrepresentert. Dette kalles degressiv proporsjonalitet. Skjæringspunktet går rundt Nederland.

  • Etter Storbritannias uttreden av Den europeiske union vil antallet representanter i Europaparlamentet være 705. Av Storbritannias 72 seter fordeles 27 på 14 medlemsstater, mens de resterende 46 setene holdes av for nye medlemsstater eller en tverrnasjonal valgkrets.

  • Valgdeltakelsen i 2019 var på 50,66 prosent.

  • Representantene sitter i politiske grupper, ikke etter nasjonalitet. Hver representant har et eget lite sekretariat med politiske rådgivere/assistenter. I tillegg kommer sekretariatene til de politiske gruppene, samt til komiteene og delegasjonene.

    Etter 2019-valget ble det etablert sju politiske grupper, mot åtte ved utgangen av forrige periode. Sentrum-høyre og sentrum-venstre mistet flertallet, mens de liberale, de grønne og de høyreorienterte grupperingene gikk frem. Styrkeforholdet mellom de politiske gruppene i Europaparlamentet er delvis fragmentert, og det har vært bevegelser internt. 
Det europeiske folkepartiets gruppe (EPP) 182 repr.
Sosialdemokratene (S&D) 152 repr.
De liberale og sosialliberale (Renew Europe) 108 repr.
De grønne (The Greens/EFA) 74 repr.
Gruppen av europeiske konservative og reformister (ECR) 62 repr.
Identitet og demokrati (ID) 73 repr.
Den forenede europeiske venstrefløy (GUE/NGL) 41 repr.
Selvstendige/nye partier 57 repr.

Organisering:

  • President: David Sassoli (S&D, Italia) valgt til president i 2,5 år etter valget i mai 2019. Sassoli overtok etter Antonio Tajani og har vært visepresident siden valget i 2014. Sassoli er tidligere journalist og trådte inn i europeisk politikk i 2009.

  • Presidentkonferansen: I realiteten parlamentets øverste politiske organ, hvor presidenten og lederne for alle partigrupperingene deltar. Treffer beslutninger om møtekalender og dagsorden for plenumssamlingene, komiteene og delegasjonene sammensetning og kompetansefordeling, planlegging av lovgivningsarbeidet.

  • Byrået: Her deltar presidenten og alle 14 visepresidentene i parlamentet (men ikke lederne for partigrupperingene). Er EPs øverste organ i administrative/formelle saker.

  • 22 fagkomiteer forbereder sakene som skal opp i plenum. 30-71 medlemmer.

  • 44 delegasjoner (interparlamentariske delegasjoner, felles parlamentarikerdelegasjoner, delegasjoner til multilaterale forsamlinger), inkludert delegasjonen til Sveits, Island, Norge og EØS (Sineea).