Fakta om Europaparlamentet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Artikkel | Sist oppdatert: 29.01.2020
Hvor mange parlamentarikere har Sverige? Hva er EPP og hvem er David Sassoli? Her finner du kort informasjon om Europaparlamentets rolle, organisering og politiske sammensetning.
Fakta om Europaparlamentet
Tilholdssted i tre byer:
- Brussel (parti- og komitéarbeid), Strasbourg (månedlige plenumssamlinger), Luxembourg (adm.)
Rolle i beslutningsprosessen:
- Lovgiver sammen med Rådet for den europeiske union i mer enn 95 prosent av rettsaktene som behandles
- Vedtar EUs årlige budsjett sammen med Rådet
- Velger Europakommisjonens president og godkjenner kommisjonskollegiet. Kan avskjedige Kommisjonen som helhet
- Kommisjonen har formell enerett til å fremme forslag til lovgiving, men forslag/innspill fra parlamentet blir i økende grad tatt til etterretning av Kommisjonen
- Lisboa-traktaten gir Europaparlamentet betydelig mer makt og innflytelse (lovgiver med Rådet på flere områder, vedtar hele EUs budsjett, godkjenner avtaler EU har inngått med tredjeland.
Sammensetning etter valget i 2019:
- Direkte valg i medlemslandene hvert femte år, sist i mai 2019
- 751 representanter – Flest 96 (Tyskland), færrest 6 (Estland, Kypros, Luxembourg, Malta), Danmark 13, Sverige 20. De største medlemslandene er betydelig underrepresentert i forhold til størrelsen på sin befolkning. De små landene er tilsvarende overrepresentert. Dette kalles degressiv proporsjonalitet. Skjæringspunktet går rundt Nederland.
- Etter Storbritannias uttreden av Den europeiske union vil antallet representanter i Europaparlamentet være 705. Av Storbritannias 72 seter fordeles 27 på 14 medlemsstater, mens de resterende 46 setene holdes av for nye medlemsstater eller en tverrnasjonal valgkrets.
- Valgdeltakelsen i 2019 var på 50,66 prosent.
- Representantene sitter i politiske grupper, ikke etter nasjonalitet. Hver representant har et eget lite sekretariat med politiske rådgivere/assistenter. I tillegg kommer sekretariatene til de politiske gruppene, samt til komiteene og delegasjonene.
Etter 2019-valget ble det etablert sju politiske grupper, mot åtte ved utgangen av forrige periode. Sentrum-høyre og sentrum-venstre mistet flertallet, mens de liberale, de grønne og de høyreorienterte grupperingene gikk frem. Styrkeforholdet mellom de politiske gruppene i Europaparlamentet er delvis fragmentert, og det har vært bevegelser internt.
Det europeiske folkepartiets gruppe (EPP) | 182 repr. |
Sosialdemokratene (S&D) | 152 repr. |
De liberale og sosialliberale (Renew Europe) | 108 repr. |
De grønne (The Greens/EFA) | 74 repr. |
Gruppen av europeiske konservative og reformister (ECR) | 62 repr. |
Identitet og demokrati (ID) | 73 repr. |
Den forenede europeiske venstrefløy (GUE/NGL) | 41 repr. |
Selvstendige/nye partier | 57 repr. |
Organisering:
- President: David Sassoli (S&D, Italia) valgt til president i 2,5 år etter valget i mai 2019. Sassoli overtok etter Antonio Tajani og har vært visepresident siden valget i 2014. Sassoli er tidligere journalist og trådte inn i europeisk politikk i 2009.
- Presidentkonferansen: I realiteten parlamentets øverste politiske organ, hvor presidenten og lederne for alle partigrupperingene deltar. Treffer beslutninger om møtekalender og dagsorden for plenumssamlingene, komiteene og delegasjonene sammensetning og kompetansefordeling, planlegging av lovgivningsarbeidet.
- Byrået: Her deltar presidenten og alle 14 visepresidentene i parlamentet (men ikke lederne for partigrupperingene). Er EPs øverste organ i administrative/formelle saker.
- 22 fagkomiteer forbereder sakene som skal opp i plenum. 30-71 medlemmer.
- 44 delegasjoner (interparlamentariske delegasjoner, felles parlamentarikerdelegasjoner, delegasjoner til multilaterale forsamlinger), inkludert delegasjonen til Sveits, Island, Norge og EØS (Sineea).