Gjeld og ansvarlig långivning

For utviklingsland med store investeringsbehov er det naturlig å ha gjeld. Når samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer finansieres gjennom lån, kan en økning i et lands gjeld bidra til landets utvikling.

 Allikevel er uhåndterbar gjeld et stort problem for mange fattige land, særlig i Afrika. For disse landene utgjør gjelden et betydelig hinder for økonomisk og sosial utvikling. Les mer om hva Norge gjør

Gjeld og finansiering

Mange utviklingsland har en gjeldsbyrde som overgår deres økonomiske bæreevne. Det kan være mange årsaker til dette - ofte er det en kombinasjon av overopplåning, overutlåning, feilinvesteringer og uforskyldte økonomiske sjokk, for eksempel relatert til matvarepris, oljepris eller finanskrise.

Gjennom flere internasjonale initiativer gjennomføres en massiv sletting av de fattigste landenes gjeld, mot at de selv gjennomfører økonomiske reformer og aktiv fattigdomsbekjempelse. Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC) og Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI) vil bringe disse landenes gjeldsbyrde ned på et håndterbart nivå.

I tillegg til å delta i disse initiativene slettet Norge på ensidig basis restgjelden etter skipseksportkampanjen (1976-80) i 2007. Kampanjen representerte en feilslått utviklingspolitikk. Med dette erkjenner Norge et politisk medansvar for u-landenes gjeldsproblemer. Her er Norge et foregangsland.

Norge er aktiv i arbeidet med å sikre en ansvarlig ny långivning/låntakning for å hindre ny gjeldskrise og i arbeidet for å utarbeide kriterier for hva som bør klassifiseres om illegitim gjeld. Norge er  store givere til både  FNs  og Verdensbankens programmer for å styrke fattige lands gjeldshåndtering, som også er et viktig arbeid for å hindre en ny gjeldskrise. Som et bidrag til diskusjonen om ansvarlig långivning og illegitim gjeld planlegger Norge å gjennomføre en gjeldsrevisjon av norske fordringer.