Vanlige spørsmål og svar. Norge som medlem av FNs menneskerettighetsråd

1. Hvorfor ønsker Norge å være medlem av FNs menneskerettighetsråd? 

Menneskerettighetsrådet er FNs viktigste organ for å fremme og styrke menneskerettighetene. Menneskerettigheter er en grunnstein i norsk utenrikspolitikk. Slik er det ikke i alle land, og vi ser i dag mange forsøk på å svekke menneskerettighetene. Det er derfor i vår interesse at menneskerettighetene styrkes og at FNs organer som jobber med å fremme disse fungerer best mulig. Vår tro på multilaterale løsninger tilsier at vi gjør en innsats innenfor de strukturer som finnes. Vi både kan og vil yte viktige bidrag til Menneskerettighetsrådets arbeid. Derfor søkte vi medlemskap i Rådet for perioden 2009-2012.  

2. Hva kan Norge som nasjon oppnå ved å være medlem? 

Norge er en troverdig aktør på menneskerettighetsfeltet. Vi blir sjelden anklaget for å ha andre agendaer eller motiver bak vår innsats. Vi er ingen stormakt og har heller ikke historisk ballast som tidligere kolonimakt å slite med. Vi blir derfor ikke mistenkt for politiske motiver med vår menneskerettighetspolitikk. Vi har også muligheten til å arbeide tverregionalt, og opptre som brobygger mellom den blokkpolitikk som hersker på menneskerettighetsfeltet.  

3. Hva vil det bety for MR-rådet at Norge er medlem? 

Norge har lenge vært engasjert i det internasjonale menneskerrettighetsarbeidet. Som observatør til MR-rådets arbeid var vi aktive både som som debattant og pådriver, som kritiker og tilrettelegger i Rådets arbeid. Vår erfaring tilsier at dialog og samarbeid, og målrettet innsats på utvalgte saker gir best uttelling. Som medlem i Rådet skal vi fortsette med vår aktive innsats, samtidig som vi skal bevare muligheten til å si fra når det er behov for det. Vi må imidlertid være forberedt på at det vil komme mange vanskelige saker, og vi kan ikke regne med å få gjennomslag for vårt syn hver gang, men som ett av Rådets 47 medlemmer vil vi bruke vår innflytelse til å påvirke de vedtak som fattes. 

4. Hva er de viktigste arbeidsoppgavene/utfordringene for MR-rådet fremover?

Norge vil fortsette å prioritere arbeidet mot dødsstraff, kampen mot tortur og arbeidet for særlig utsatte gruppers rettigheter. Vi vil videreføre vårt lederansvar når det gjelder tidligere norske initiativer som beskyttelse av menneskerettightsforsvarere, internt fordrevne personer og næringslivets ansvar på menneskerettightsfeltet. Vi vil også fremme norsk politikk og sørge for spesielt oppmerksomhet på ytringsfrihet og frie medier, og kvinners og barns rettigheter. En vedvarende utfordring i Menneskerettighetsrådet, som i Menneskerettightskommisjonen, er selvfølgelig også å påtale grove brudd på menneskerettighetene hvor de enn finner sted. Utfordringen ligger i å styrke FNs arbeid for å sikre gjennomføringen av menneskerettighetene. Som medlem vil vi arbeide for å øke MR-rådets fokus på gjennomføring av de tiltak som er vedtatt.

5. Den gamle MR-kommisjonen var utsatt for mye kritikk, fungerer det nye Rådet bedre? 

I MR-kommisjonen ble vestlige land beskyldt blant annet for å benytte doble standarder, for å være selektive og for politisering av menneskerettighetsarbeidet. Samtidig som MR-kommisjonen ble sterkt kritisert, må vi ikke glemme at mye av det normative grunnlaget vi i dag har for å fremme og beskytte menneskerettighetene ble utarbeidet og vedtatt av den ”gamle” MR-kommisjonen. Overvåkningsmekanismene med blant annet 40 spesialrapportører er også en videreføring fra MR-kommisjonen. 

Arbeidet med menneskerettigheter er samtidig svært politisk sensitivt og vi kan ikke late som om vi kan organisere oss bort fra de sterke motsetningene som finnes på dette området. Det er stater som plikter å beskytte mot overgrep. Samtidig ser vi at stater også er overgripere. Skal vi sikre menneskerettighetene, må vi derfor gi klar beskjed til undertrykkende regimer som ikke viser vilje til samarbeid eller forbedring. Det sier seg selv at dette skaper støy. I motsetning til MR-kommisjonen – som bare møtes til en årlig sesjon – møtes MR-rådet minst 10 uker i året. Rådet har derfor mulighet til å fokusere på og behandle aktuelle brudd på menneskerettighetene. MR-rådet har også fått viktigere status i FN-systemet, enn det den ”gamle” MR-kommisjonen hadde.

Den store nyvinningen med MR-rådet er imidlertid innføringen av en ny mekanisme hvor alle FNs medlemsland nå skal gjennomgå menneskerettighetssituasjonen i sine egne land. Denne mekanismen har et stort potensiale, og har så langt ført til større fokus på nasjonal gjennomføring av menneskerettighetene. Det har blant annet ført til at flere land har utarbeidet nasjonale handlingsplaner på menneskerettighetsområdet og på den måten konkretisert sitt eget menneskerettighetsarbeid.