WTO. Veien til Bali

På ministermøtet i Genève i 2011 erkjente medlemmene at det ikke var mulig å komme i mål med Doha-runden ved å fortsette som før. Det ble derfor åpnet for å forsøke andre forhandlingsmetoder («alternative approaches») for å komme videre, og det ble åpnet for å gjennomføre forhandlingsresultater på enkeltområder («early implementation») uten å vente på enighet om hele Doha-pakken.

Samtidig har det vokst fram en erkjennelse av at hele Doha-runden kan glippe ut av hendene på medlemmene dersom det ikke skapes ny dynamikk. Det har derfor utviklet seg en felles forståelse av at ministermøtet på Bali må være noe mer enn et regulært «årsmøte», og at det er nødvendig å få til noen konkrete resultater for at drømmen om en ny multilateral avtale skal kunne holdes ved like. Håpet er at en positiv «Bali-pakke» vil bidra til å skape ny tillit i medlemsmassen og revitalisere forhandlingene om mer krevende spørsmål.

Sentralt i drøftelsen av innholdet i en «Bali-pakke» står forhandlingene om forenkling av handelsfasilitering («Trade Facilitation») som mange anser som mulig å avslutte innen Bali.

På landbruksområdet er det fremlagt to konkrete forslag til Bali-pakken om henholdsvis regler for administrasjon av tollkvoter og regelverk for støtte til offentlige matvarelagre og matvarehjelp i utviklingsland. Det er også forventet at det vil bli fremmet et forslag knyttet til eksportstøtte på landbruksområdet, noe som må ses på bakgrunn av at ministererklæringen fra Hong Kong i 2005 omfatter en tidsfrist for avvikling i 2013.

I tillegg til handelsforenkling og landbruksspørsmål drøftes også muligheten for å inkludere visse spørsmål av særlig interesse for utviklingsland i en Bali-pakke. Her er det usikkert hva som er mulig å oppnå, gitt at de mest profilerte spørsmålene knyttet til toll- og kvotefrihet for MUL og bomull anses for å være lite realistiske å løse innen Bali.

Det gjenstår mye arbeid før man eventuelt klarer å bli enige om innholdet i en Bali-pakke. Som alltid er det hvilke elementer som skal inkluderes og «balansen» mellom disse som vil bli vanskelig å finne.

I tillegg uttrykker flere utviklingsland bekymring for at Bali-pakken kan bli det eneste resultatet av Doha-runden, og at de store og rike landene vil legge resten av forhandlingsdagsordenen til side. Spørsmålet om Doha-rundens fremtid etter Bali blir derfor også et tema i drøftelsene frem mot Bali.

Nye tilnærmingsmåter

Mangelen på multilateral fremdrift har økt interessen for å drøfte plurilaterale tilnærminger, dvs. at medlemmer med sammenfallende interesser forhandler fram avtaler for å videreutvikle handelsregelverket seg i mellom. Innenfor rammen av WTO finnes det flere eksempler på slike avtaler.

Den viktigste prosessen er drøftelsene i vennegruppen for handel med tjenester (omfatter nærmere 50 land, herunder EU-27 og Norge) om muligheten for å starte forhandlinger om en plurilateral avtale for handel med tjenester. Tanken er å fremforhandle en avtale om liberalisering av handelen med tjenester som er basert på WTOs avtale om handel med tjenester (GATS) og som skal legge til rette for bredest mulig deltakelse av WTOs medlemsland.

Et annet plurilateralt arbeid pågår mellom partene til Informasjonsteknologiavtalen (ITA) – en avtale med ca. 70 parter (inkl. 27 EU-land og Norge). Avtalen innebærer at partene anvender nulltoll på IT-produkter, og det arbeides med å revidere listen over produkter som er dekket av avtalen. Se egen omtale.

Det har også vært forventninger til at initiativet om liberalisering av handel med miljøvarer som APEC-landene (inkludert Kina og Russland) ble enige om i september 2012 ville bli fulgt opp i WTO-sammenheng, men foreløpig er det ikke tatt noe slikt initiativ.