WTOs avtale om offentlige anskaffelser

GPA  trådte i kraft i 1996 og erstattet den tidligere GATT-avtalen om offentlige anskaffelser fra 1981. GPA er en såkalt plurilateral avtale, det vil si at det er frivillig for WTOs medlemsland å slutte seg til avtalen. I dag er 40 av WTOs totalt 153 medlemsland med i GPA; de 27 EU-landene, Sveits, Norge, Island, Liechtenstein, USA, Canada, Japan, Sør-Korea, Hong Kong, Taiwan, Singapore, Israel og Aruba (Nederland). Blant andre Kina, Jordan og Armenia forhandler om tiltredelse. En rekke land er observatører til avtalen.

Formålet med WTO-avtalen er å oppnå større grad av åpenhet og harmonisering av lovverk, reguleringer og innkjøpspraksis for offentlige anskaffelser.  I henhold til avtalens hovedprinsipper skal offentlige anskaffelser være basert på objektive og ikke-diskriminerende kriterier og åpenhet i anskaffelsesprosessen. Avtalen angir prosedyreregler for blant annet anbud og kontraktstildelinger.

Leverandører gis klageadgang i de medlemslandene som er omfattet av avtalen og sikrer partene rett til å bringe eventuelle saker inn for WTOs tvisteløsningsmekanisme. Avtalen inneholder også bestemmelser om overgangsordninger for utviklingsland som ønsker å bli medlem av avtalen.

Dagens avtale omfatter anskaffelser av varer, tjenester og bygg- og anleggskontrakter. Avtalens vedlegg (nasjonale bindingslister) angir dekningen for hvert enkelt land, dvs. hvilke varer og tjenester og offentlige enheter som er omfattet av avtalen, samt hvilke terskelverdier som avgjør om en anskaffelse eller kontrakt dekkes av avtalen. WTO har en egen komité som følger opp og reviderer avtalen.

Forhandlinger om revisjon av GPA har pågått i en årrekke. Ettersom ikke alle WTO-medlemmer er med i GPA, er GPA-forhandlingene ikke en del av Doha-runden.

Formålet med revisjonen av GPA er for det første å forbedre og forenkle selve avtalen, et arbeid som langt på vei er sluttført. Et viktig formål med revisjonen er å gjøre det mer attraktivt for flere land å slutte seg til avtalen.

For det andre er formålet å utvide avtalens dekningsområde, det vil si å forbedre adgangen til de enkelte lands markeder for offentlige innkjøp, samt ved å harmonisere partenes dekning og begrense bruken av unntak.
Forhandlingene er basert på landenes krav og tilbud om dekning, og de fleste av medlemslandene har nå presentert både tilbud og krav. Norge la fram sitt reviderte tilbud i september i 2008.

Revisjonen vil først og fremst kunne bidra til å bedre rammevilkårene for norsk vare- og tjenesteeksport utenfor EØS-området. Norge har ikke defensive interesser av betydning i forhandlingene ettersom vårt innkjøpsregime er relativt åpent som følge av EØS-avtalen. For Norge er det viktig å det er størst mulig samsvar mellom GPA og EØS-regelverket, slik at man ikke har to helt ulike regelverk å forholde seg til. Fra norsk side ønsker man også en reduksjon i bruken av unntak i de enkelte medlemmers forpliktelser (flere land har for eksempel unntak for offentlige innkjøp på delstatsnivå), og en mer enhetlig dekning ved blant annet harmonisering av terskelverdier.

Det norske tilbudet innebærer kun mindre endringer i dekningen da Norge allerede har påtatt seg omfattende forpliktelser, samtidig som andre medlemmer kun har tilbudt begrensede forbedringer på markedsadgang. 

Det siste året har det vært lite utvikling i markedsadgangsforhandlingene, og avstanden er fortsatt stor mellom partene. Det er dermed uvisst når man kan komme i mål revisjonen av avtalen.
 
Lenker:
Bakgrunn om avtalen på regjeringen.no

WTO:
WTOs sider om Government Procurement
FAD:
Om offentlige anskaffelser