Parisklubben
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 31.05.2009
På linje med andre land bruker også Norge Parisklubben til å drive inn mest mulig av våre utestående fordringer på relativt velstående og økonomisk utviklede land som bør kunne forventes å gjøre opp for seg.
På linje med andre land bruker også Norge Parisklubben til å drive inn mest mulig av våre utestående fordringer på relativt velstående og økonomisk utviklede land som bør kunne forventes å gjøre opp for seg.
Gjennom vårt arbeid i Parisklubben ønsker vi å bidra til:
- at de fattigste landene får redusert sin bilaterale statsgjeld ned til et nivå som er forenlig med deres nasjonaløkonomiske bæreevne
- at HIPC-landene skal få gjeldsavtaler som gir troverdige og endelige (”exit”-) løsninger på et problem som har ridd mange av disse landene i flere tiår
- at alle kreditorland sletter 100 % av disse landenes gjeld, slik Norge gjør at all gjeldslette skal komme skyldnerlandene, og ikke andre kreditorland, til gode
- at også mellominntektsland med betalingsproblemer får troverdige gjeldsavtaler, slik at man ikke skal behøve gjentatte og hyppige forhandlinger med Parisklubben
- at også mellominntektsland skal kunne få gjeldsreduksjon dersom situasjonen tilsier det
- at Parisklubben etablerer et generelt prinsipp om at postkonfliktlands løpende renter og avdrag enten ettergis ved forfall eller kapitaliseres, inntil landene når beslutningspunktet i HIPC-ordningen
- at flere kreditorland går sammen om å gjennomføre kollektive og multilateralt koordinerte gjeldsbytter (”swaps”) med mellominntektsland, slik at gjeldsettergivelse gjennomføres mot at landene selv gjennomfører utviklings- eller miljøtiltak med de frigjorte midlene
- at Parisklubben enten opphever eller dispenserer fra volumbegrensinger på utviklingsmotiverte gjeldsbytter
- at Parisklubben gir publikum større innsyn i sitt arbeid, bl.a. gjennom hjemmesiden på Internett
- at Parisklubben inntar en positiv holdning til en evntuell internasjonal gjeldsforhandlingsmekanisme (for både bilateral, multilateral og privat gjeld), dersom denne debatten får nytt politisk momentum.