Norges prioriteringer til FNs 68. generalforsamling

Sentrale programposter er spesialarrangementet om tusenårsmålene, høynivåmøtet om nedsatt funksjonsevne og utvikling samt Trygve Lie‑symposiet, der hatkriminalitet og hatefulle ytringer er tema. Det vil også bli avholdt et høynivåmøte om kjernefysisk nedrustning og en høynivådialog om migrasjon og utvikling.

Menneskerettigheter, rettferdig fordeling og kvinners rettigheter og likestilling er tverrgående hensyn Norge vil vektlegge under høstens generalforsamling. Norge vil fortsatt være en pådriver for modernisering og effektivisering av FN og for at organisasjonen skal styrke sin rolle som ivaretaker av fred og sikkerhet, internasjonal lov og rett, menneskerettigheter, humanitære prinsipper og bærekraftig utvikling. Vi vil blant annet ha ledende roller i arbeidet med resolusjonene om menneskerettighetsforsvarere, om internt fordrevne og om kvinnekonvensjonen.

FNs generalforsamling er verdens største og viktigste internasjonale møteplass, og den norske delegasjonen vil ha et stort antall bilaterale og multilaterale møter innenfor rammen av høynivåuken, herunder et møte i giverlandsgruppen for palestinerne (AHLC). 

Overordnede prioriteringer for Norges deltagelse
Regjeringens overordnede prioriteringer for Norges arbeid i FN er nedfelt i regjerings- og stortingsdokumenter, særlig Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009–2013 (Soria Moria II), og i de nylig lanserte stortingsmeldingene om norsk FN-politikk (Meld. St. 33 (2011–2012)) og rettferdig fordeling (Meld. St. 25 (2012–2013)). 

Fred og sikkerhet
Vi vil videreføre vårt engasjement for å styrke FNs evne til å forebygge og bilegge væpnede konflikter, samt fremme langsiktig fredsbygging gjennom FN-ledede operasjoner. Kjønnsperspektivet skal være tydelig i norsk fredsarbeid og kvinners deltakelse i fredsmekling og ved konsolidering av fredsprosesser skal fremheves. Norge skal videreføre sitt engasjement for å fremme Sikkerhetsrådets resolusjoner og tematiske debatter om kvinner, fred og sikkerhet, seksualisert vold, barn i væpnet konflikt og beskyttelse av sivile i væpnet konflikt, i tillegg til sitt engasjement for ansvaret for å beskytte («Responsibility to Protect», R2P). 

FNs respons på situasjonen i Mali, Somalia, Sudan, Sør-Sudan og Syria vil bli prioritert. Norge vil fortsatt sondere terrenget etter mulige ideer som kan bidra til reform av Sikkerhetsrådets sammensetning. Samtidig skal vi arbeide for et mer åpent og effektivt Sikkerhetsråd, blant annet gjennom deltagelse i en FN‑gruppe (ACT) som jobber for å bedre rådets arbeidsmetoder. Vi har tatt et særlig ansvar for å følge opp rådets innsats innenfor forebyggende diplomati. 

Norge vil fortsette arbeidet for å gjøre FNs fredsbyggingskommisjon mer relevant for det som skjer på landnivå. Vi vil videreføre vårt engasjement for en ny dynamikk i FNs mellomstatlige nedrustningsmaskineri med særskilt vekt på å motvirke de humanitære skadevirkningene av visse typer våpen. Blant annet vil vi følge opp Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpen, et spørsmål som vil bli frontet av Norge også under høynivåmøtet om kjernefysisk nedrustning samt gjennom støtten til gjennomføring av handlingsprogrammet som ble vedtatt på tilsynskonferansen for avtalen om ikke‑spredning av atomvåpen (NTP) i 2010. Det er Norges ønske og mål at ikke‑spredningsavtalen, som har full avskaffelse av kjernevåpen som overordnet målsetning, videreføres. Norge skal også arbeide for gjennomføring av den nye internasjonale avtalen om våpenhandel («Arms Trade Treaty», ATT). 

Norge skal støtte opp om initiativer for å effektivisere FNs fredsoperasjoner, der bidragsytere fra det militære, politi og sivilsamfunnsorganisasjoner utfyller hverandre. Vi vil fremme tidlig fredsbygging som en integrert del av fredsoperasjoner, med særlig vekt på reform av sikkerhetssektoren og utvikling av rettsstaten i land som har vært rammet av konflikt. Videre vil vi fremheve betydningen av at FN møter sikkerhetsutfordringer som grenseoverskridende kriminalitet, terrorisme og sjørøveri på en helhetlig måte.

FNs utviklingsaktiviteter, bærekraftig utvikling, tusenårsmålene og nye globale utviklingsmål
I kraft av å være en stor bidragsyter til FNs utviklingsakiviteter vil Norge arbeide for at FN skal få en mer helhetlig tilnærming til utvikling på landnivå og i større grad blir i stand til å levere resultater og dokumentere oppnådd effekt. Vi skal fortsatt gi tydelige signaler om våre forventninger og krav til FNs utviklingsorganisasjoner. Blant annet må FNs innsats på landnivå samordnes bedre gjennom robuste systemer og kompetent ledelse («Ett FN»-modellen).

Norge skal være en pådriver for å sikre at alle tusenårsmålene nås innen 2015. Samtidig skal vi fortsatt forholde oss aktivt til utfordringene som følger av klimaendringene, og til behovet for god forvaltning av naturressurser. Det er viktig at FN og FNs medlemsland gir sin klare støtte til fornyet innsats for å nå tusenårsmålene, samtidig som de ser framover mot et nytt sett globale utviklingsmål etter 2015 der bærekraftig utvikling og menneskerettigheter er gjennomgående hensyn. Vi vil gjøre en særskilt innsats for rettferdig fordeling og redusert ulikhet, kvinners rettigheter og likestilling, global helse, klimavennlig energi og tilgang til energi. Reduksjon av barnedødelighet og fremme av mødrehelse, samt seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, vil fortsatt være norske satsingsområder, i likhet med universell tilgang til helsetjenester. Norge vil ha fokus på fattigdomsbekjempelse og sårbare grupper. Personer med nedsatt funksjonsevne vil gis særskilt oppmerksomhet. Vi vil legge spesiell vekt på Generalsekretærens initiativ om bærekraftig energi til alle, ikke minst gjennom FNs tiår tilegnet dette temaet (2014–2024). Gode oppfølgings- og etterlevelsesmekanismer for de nye utviklingsmålene vil være viktig.

Oppfølgingen av FN-konferansen om bærekraftig utvikling (Rio +20) er en sentral del av arbeidet med nye globale utviklingsmål. Norge vil tilstrebe at arbeidet med bærekraftsmål, som finner sted i den åpne arbeidsgruppen for bærekraftsmål (OWG), samordnes med det øvrige arbeidet, og at de nye utviklingsmålene ivaretar vedtaket fra Rio om at målene skal gjelde alle land. Norge vil videre bidra aktivt til at det utvikles nye mål som hver for seg gjenspeiler de tre dimensjonene ved bærekraftig utvikling (miljø, økonomisk og sosial utvikling). Norge vil også arbeide for at FNs nye høynivåforum for bærekraftig utvikling, som etter planen møtes for første gang i september 2013, blir et viktig instrument for å oppnå bærekraftig utvikling.

Kvinners rettigheter og likestilling 
Kvinners rettigheter og likestilling er en norsk merkesak. Norge fortsetter som styremedlem i UN Women og er en av de største finansielle bidragsyterne. Norge skal støtte opp om UN Womens normgivende rolle internasjonalt, samtidig som likestilling må integreres også i utviklingsarbeidet til FNs fond, programmer og særorganisasjoner. Selv om likestilling er et mål i seg selv, må også de makroøkonomiske fordelene fremheves. Overgrep mot kvinner, kvinners rett til reproduktiv helse og avkriminalisering av abort vil stå sentralt i arbeidet. I FN-fora er det økt press mot kvinners rettigheter og likestilling, særlig mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Norge vil derfor arbeide systematisk med denne utfordringen, blant annet ved å bygge nye allianser. Kvinners politiske og økonomiske deltakelse og makt vil bli prioritert. 

Humanitære spørsmål
Norge skal arbeide for at de humanitære prinsipper opprettholdes, og for at internasjonal humanitærrett blir respektert, slik at sivile beskyttes og humanitære aktører har uhindret tilgang til befolkninger i nød. Oppmerksomheten må i sterkere grad rettes mot landenes eget ansvar for å forebygge og håndtere humanitære kriser, og Norge vil arbeide for at kontoret for samordning av FNs humanitære virksomhet (Ocha) og FNs humanitære system får en bredere krets av støttespillere og samarbeidspartnere blant FNs medlemsland, blant regionale organisasjoner og i privat sektor. Samtidig vil Norge fortsatt være en av FNs nærmeste samarbeidspartnere og støttespillere i humanitære kriser. Vi vil fortsette å stille krav til effektivisering av Ocha og det internasjonale humanitære system og til at det humanitære toppmøtet i 2015 skal bidra til en mer effektiv og inkluderende humanitær innsats.  

Menneskerettigheter
Norge skal lede forhandlingene om resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere og vil arbeide for en substansielt styrket resolusjon, med god oppslutning som mål. Norge skal også lede arbeidet med resolusjonen om internt fordrevne. 

Under høstens generalforsamling skal Norge arbeide for at resolusjonen om menneskerettighetssituasjonen i Iran får økt oppslutning, og for en konstruktiv håndtering av den tradisjonelle landresolusjonen om Myanmar, sett i lys av den politiske utviklingen. Vi skal fortsette vårt engasjement for resolusjoner som belyser menneskerettighetssituasjonen i Syria og Nord‑Korea. Videre skal vi være en aktiv støttespiller for Danmarks resolusjon om bekjempelse av tortur og for Mexicos resolusjon om beskyttelse av menneskerettighetene i kampen mot terrorisme. Sammen med nordiske land skal Norge følge opp FNs arbeid med å styrke traktatorganene for menneskerettskonvensjonene. 

Avhengig av konklusjonene fra den mellomstatlige prosessen om styrking av traktatorganene skal Norge arbeide for at de nordiske resolusjonene om traktatorganene for menneskerettskonvensjonene om kvinners rettigheter (Cedaw), om sivile og politiske rettigheter og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter blir vedtatt ved konsensus. Dersom samtlige resolusjoner om traktatorganene slås sammen til én resolusjon, skal Norge delta aktivt i forhandlingene om denne. Videreføres resolusjonene hver for seg, skal Norge (som del av den nordiske rotasjonen) lede arbeidet med Cedaw-resolusjonen og vil også støtte Finland i deres arbeid med resolusjonen om konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Arbeidet for å fremme ytringsfrihet og bekjempe religiøs intoleranse, rasisme og hatefulle ytringer vil ha høy prioritet, og Norge vil være aktive i forhandlinger om resolusjoner om dette temaet. Hatkriminalitet og hatefulle ytringer mot minoriteter er for øvrig tema for årets Trygve Lie‑symposium. 

Norges ledende rolle i kjernegruppen til fremme av lesbiske, homofile, bifile og transpersoners (LHBT) rettigheter skal videreføres. Den norske delegasjonen skal delta aktivt i relevante kvinne- og likestillingsrelaterte resolusjoner. Norge vil prioritere interaktive dialoger med FNs spesialrepresentanter og bekjempe forsøk på å begrense deres uavhengighet og integritet. 

Norge skal delta aktivt under forhandlinger om urfolksspørsmål fram mot verdenskonferansen om urfolk i 2014. Vi vil også arbeide for at urfolk blir representert i prosessen fram mot og under konferansen. Videre skal vi arbeide for å sikre deltakelse fra sivilt samfunn i FN-prosesser. 

FNs ledelse og budsjett
Norge vil styrke arbeidet for et moderne og resultatorientert FN. Dette krever reformgrep og effektivisering internt i organisasjonen, samtidig som FN må synliggjøre sin merverdi i form av oppnådde resultater. Norge støtter 5-årsprogrammet for generalsekretærens andre periode. Vi vil fortsatt arbeide for bedre samordning av FNs innsats på landnivå og for bedre beskyttelse av FN-personell. FNs kjerneressurser og administrative oppsett må stå i forhold til mandatet organisasjonen er satt til å ivareta. Kjernebudsjettet er under kraftig press fra de største bidragsyterne. Strenge krav om innsparing og effektivitet er utfordrende å gjennomføre så lenge generalforsamlingen er opptatt av å detaljstyre og motarbeider mange forslag til reform. 

Norge skal opptre konstruktivt og kritisk overfor FNs ressursbruk med sikte på en mer resultatbasert ledelse, økt evne til å dokumentere oppnådde resultater samt gode rapporteringsrutiner. Vi skal arbeide for at FN fortsatt fremmer tiltak mot økonomiske misligheter, sikrer en ansvarlighetskultur og styrker innsatsen for tilsyn og kontroll. Vårt aktive engasjement for bedre FN-ledelse på landnivå vil bli videreført, i form av konsultasjonsprosesser, forhandlinger og utstrakt dialog med sentrale utviklingsland, gjennom arbeidet med FN-reformpanelets anbefalinger, integrerte fredsoperasjoner og den humanitære endringsagendaen samt gjennom arbeidet for økt inkludering av sivilt samfunn og privat sektor. 

Fremme av lov og rett
Havretts- og fiskerispørsmål er høyt prioritert, blant annet styrking og videreutvikling av havrettskonvensjonen. Når det gjelder fiskerispørsmål, vil matsikkerhet, bunnfiske og arbeid mot ulovlig og uregulert fiske fortsatt stå sentralt. Innenfor havrettsspørsmål vil norske prioriteringer omfatte blant annet arbeidet i arbeidsgruppen for vern og bærekraftig bruk av det marine artsmangfoldet i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Andre prioriterte temaer vil være sikring av legitimiteten og effektiviteten til Kontinentalsokkelkommisjonens arbeid, tiltak for kapasitetsbygging i utviklingsland, bekjempelse av sjørøveri og promotering av regler for skip som seiler i polare farvann (den såkalte polarkoden), som er under utarbeiding i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). 

Oppfølgingen av høynivåmøtet om fremme av rettsstatsprinsipper  vil stå sentralt. Gitt temaets overgripende og tverrfaglige natur er det viktig at oppfølgingen av møtet finner sted i Generalforsamlingen i plenum og ikke i FNs 6. komité. 

Arbeidet med å bekjempe straffrihet og styrke internasjonal strafferett vil fortsatt bli prioritert, blant annet for å få sluttført de fastlåste forhandlingene om en helhetlig antiterrorkonvensjon og diskusjonen om «universaljurisdiksjon». Det er viktig at debatten om sistnevnte tema ikke avspores eller begrenser verdens evne til å straffeforfølge de alvorligste forbrytelsene. 

Norge vil som alltid følge Folkerettskommisjonens arbeid nøye, særlig spørsmålet om immunitet for statsoverhoder og temaer som kan ha direkte betydning for norske kjerneinteresser. 

Norge vil støtte FN i gjennomføringen av den globale antiterrorstrategien og vil også delta aktivt i arbeidet fram mot tilsynskonferansen i juni 2014. Vi vil arbeide for at beskyttelse av menneskerettigheter er en integrert del av hver av strategiens fire søyler. I tillegg vil vi arbeide for en sterk referanse til en gjennomføringsmekanisme for FN‑konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet. 

Arbeidet med resolusjonen om narkotika, som fremmes av Mexico, vil bli videreført. Norge vil fremme tiltak for å bekjempe grenseoverskridende organisert kriminalitet og narkotikahandelens evne til å undergrave stabilitet og utvikling.