Økende makt, men fallende interesse
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Nyhet | Dato: 03.04.2009 | Sist oppdatert: 28.06.2012
EU har vært i en permanent reformfase siden midt på 80-tallet. I denne perioden har Europaparlamentets myndighet og innflytelse økt betydelig. Samtidig har valgdeltakelsen vært fallende. EU-delegasjonens Kasper Holand fokuserer i denne rapporten på mulige årsaker og tiltak for å rette på dette forholdet.
Europaparlamentet (EP) lanserte 17. mars i år en europeisk kampanje for å få velgerne til urnene 4.-7. juni. Fokus er på politiske konsekvenser og velgernes muligheter for å øve inflytelse på beslutningsprosessene/veivalg (”It s your choice”) og ikke på konsensus eller ”borgerplikt”. Målet er å bryte den tendensen til en stadig lavere valgdeltakelse som også truer EPs demokratiske legitimitet.
Europaparlamentets formelle myndighet har økt betydelig i løpet av de siste 30 årene, men valgdeltakelsen har samtidig sunket fra 63% til bekymringsfulle 45,7% siden 1979. EP-valgene har hatt karakteren av nasjonale mellomvalg og i liten grad fremmet all-europeisk politikk. Hittil synes resultatene av EP-valgene bare å ha fått marginal betydning for politikk-utviklingen i EU.
EPs president nedsatte i 2007 en arbeidsgruppe for å reformere parlamentets interne arbeidsordning. Siktemålet var å gjøre EP mer politisk samt bedre effektiviteten og the public image. Tre delrapporter er avgitt: om arbeidet i plenum; om lovgivnings-virksomheten og interinstitusjonelle relasjoner og om eksterne relasjoner og EPs framtidige (komite-)struktur.
Forslagene er mer preget av å være justeringer enn omfattende reform. Flere forslag er allerede vedtatt og iverksatt, bl.a. mht. gjennomføringen av plenums-sesjonene samt begrensninger på own initiative reports og skriftlige spørsmål. 20. mars då. tok gruppelederne i EP stilling til forslagene i den siste delutredningen om å modernisere komitearbeidet. De grønne har ytret sterk kritikk.
En evt. gjennomføring av Lisboa-traktaten – og bruk av medbestemmelses-prosedyren på alle områder der EU har lovgivnings-myndighet – vil styrke EPs posisjon. Men økt interesse for EP-valgene er antakelig også avhengig av at de europeiske partigrupperingene klarer å skape mer permanente toveis-forbindelser mellom europeisk og nasjonal politikk. Mye arbeid gjenstår.
Tilhengere av sterkere integrering peker på behovet for mer grunnleggende endringer i EPs arbeidsordning og behovet for å styrke innflytelsen på bekostning av Rådet og Kommisjonen. Men heller ikke føderalistene mener EU i dag er klar for fullt utviklet European- wide democracy. Tilhengerne av en mellomstatlig modell ønsker på den annen side konsentrasjon om EUs kjerneoppgaver som nøytral markedsregulator og avviser ønsket om bredere og dypere integrasjon.