EU-toppmøtet gav garantier til Irland

Barroso var synlig tilfreds med at han nå har politisk støtte fra samtlige medlemsland. Nå gjenstår bare drakampen i Europaparlamentet. Foto: Rådet

Sammendrag

• Toppmøtet ga Irland de rettslige garantier de trenger for å gjennomføre en ny folkeavstemning om Lisboatraktaten til høsten. Statsminister Brian Cowen sa at Irland nå har det best tenkelige grunnlag for ny folkeavstemning. Han antydet tidlig i oktober.
• Enstemmig politisk støtte til Barrosos gjenvalg. Tidsskjemaet for en formell beslutning er uklart, avhengig av konsultasjoner med det nyvalgte Europaparlamentet.
• Ikke behov for ytterligere økonomiske stimulansetiltak, men mer fokus på budsjettkonsolidering. Det legges vekt på behovet for troverdige utfasingsstrategier for å reversere budsjettutviklingen.
• Grønt lys for utviklingen av et finanstilsynssystem som vil måtte konkretiseres under det svenske formannskapet.
• Barroso tok opp Ukrainas problemer med å betale for gassleveransene fra Russland, og at man vil kunne stå overfor en ny gasskrise om uker snarere enn måneder.
• Mer oppmerksomhet om ulovlig innvandring enn ventet. Italia, Kypros, Hellas og Malta fikk trukket konklusjonene langt i sin retning.
• Erklæringer om Pakistan, Afghanistan, Burma, Nord-Korea og Iran.

Det europeiske råd (DER) har gjennomført et gjennomgående vellykket toppmøte. Det var også et møte hvor de som var demandeurer, i stor grad fikk gjennomslag for sine saker i konklusjonene. Irland har nå det best mulige utgangspunkt for en ny folkeavstemning om Lisboatraktaten. Fornyet periode for Barroso var eneste tema under middagen for stats- og regjeringssjefene, og han var synlig tilfreds med at han nå har politisk støtte fra samtlige medlemsland.

Nedenfor følger en gjennomgang av hovedsakene.

Institusjonelle spørsmål
Det sentrale institusjonelle temaet var de rettslige instrumenter (garantier) for Irland. Det var i utgangspunktet bred enighet om behovet for å formulere garantier for Irland som tydeliggjør Lisboatraktatens avgrensninger innenfor familiepolitikk, skattepolitikk og nøytralitet. Hovedutfordringene var å unngå at løsningene for Irland får ”smitteeffekt” til andre medlemsland, samt å unngå nye forviklinger som kunne oppstå dersom en skulle ende opp med en ny ratifikasjonsrunde om Lisboatraktaten.

Irland fikk gjennomslag for en rettslig bindende protokoll som de ønsket seg. I konklusjonene slås det fast at denne ikke endrer Lisboatraktaten, kun klargjør innholdet i forhold til ”the concerns of the irish People”. Den vil ha rettslig trinnhøyde på linje med EUs traktatgrunnlag. Det blir imidlertid ingen ny ratifikasjonsrunde for Lisboatraktaten. Ratifikasjon vil skje sammen med tiltredelsestraktaten så snart EU får et nytt medlem. Statsminister Brian Cowen var meget tilfreds, og han sa i pressekonferanse etterpå at Irland nå har det best tenkelige grunnlag for ny folkeavstemning. Han sa videre at regjeringen ikke hadde fastsatt tidspunkt for folkeavstemning, men antydet tidlig i oktober. 

Statsminister Reinfeldt fremholdt at Lisboatraktaten vil kunne være ratifisert innen neste toppmøte som er berammet til 29-30. oktober.

Toppmøtet samlet seg alt første dag om enstemmig politisk støtte til Barrosos gjenvalg. DER understreker med dette behovet for lederskap i den økonomiske krisen vi er inne i. Den formelle beslutningen ligger frem i tid. Formannskapet har fått mandat til å iverksette konsultasjoner med Europaparlamentet med sikte på en flertallsbeslutning i juli, men tidsskjemaet er uklart. EP er enda ikke formelt konstituert etter valget, og parlamentsgruppene er ikke kommet på plass. Uttalelsene fra særlig representanter for sosialistgruppen, og også De grønne, gir ikke grunn til å tro på de mest optimistiske fremdriftsscenarier. Medio juli synes knapt mulig. September vil kunne være realistisk, med mindre EP ender opp med å kreve at Barroso skal utnevnes på grunnlag av Lisboatraktaten. Det tsjekkiske formannskapet vil innlede prosessen som vil bli videreført av Sverige etter formannskapsskiftet 1. juli.

Økonomi, finansmarkeder og sysselsetting
Det vises til forhåndsrapport. I tillegg, og etter omfattende diskusjon i selve møtet:

* DER holder fast ved Kommisjonens og ECOFINs forslag om å gi de nye tilsynsorganene (nivå 3) bindende beslutningsmyndighet. Storbritannia har fått enkelte garantier om at vedtakene i de nye tilsynsorganene ikke skal berøre medlemslandenes fiskale suverenitet. Det antas at kompetanseoverføringen vil bli gjenstand for videre diskusjon og eventuelt også juridiske vurderinger.
* DER foreslår at det nye Risikorådets leder velges av hovedstyret i ECB.

Rådskonklusjonene vedrørende tilsyn inneholder mindre endringer i forhold til utkastet delegasjonens forhåndsrapport var basert på. Storbritannia har fått inn enkelte forbehold når det gjelder de nye nivå 3 tilsynsorganene, som ligner konklusjonene fra ECOFIN 9. juni. Det heter i konklusjonene fra DER at "Recognizing the potential or contingent liabilities that may be involved for Member States, the European Council stresses that decisions taken by the European Supervisory Authorities should not impinge in any way on the fiscal responsibilites of Member States." Det holdes likevel fast ved at de nye organene skal gis bindende (og proposjonal) beslutningsmyndighet, når det gjelder hvorvidt nasjonale tilsynsmyndigheter møter kravene i de retningslinjene man felles er kommet til enighet om ("single rule book") og relevant fellesskapsregelverk, samt i tilfeller med uenighet mellom tilsynsmyndigheter, også i tilsynskollegene. 

Storbritannia står omtrent isolert i spørsmålet om kompetanseoverføring til de nye organene. I praksis vil deler av dette spørsmålet fortsatt være åpent og også bli gjenstand for juridiske vurderinger (hvor stor kompetanseoverføring som kan gjøres på basis av artikkel 95 i traktaten).

Når det gjelder Risikorådet, vil lederen velges av medlemmene av hovedstyret i ECB (Den europeiske sentralbanken). I det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen het det at rådet skulle ledes av presidenten av ECB, og enkelte land har ment at dette ikke gir rådet den tilstrekkelige uavhengighet.

De sosiale konsekvenser av krisen og tiltak mot arbeidsledighet løftes frem i konklusjonene, selv om dette i første rekke tilligger medlemslandene. Kommisjonen fremla 3. juni en meddelelse om felles forpliktelse til å øke sysselsettingen. Meddelelsen inneholder en rekke konkrete forslag til økt innsats. Det foreslås bl.a. en bedre utnyttelse av fellesskapsmidlene, herunder fremskyndet finansiering for å takle krisen. Anført av Tyskland gikk flere imot å fjerne kravet til samfinansiering (i en toårsperiode) for å motta midler fra Sosialfondet. Hele paragrafen ble fjernet fra konklusjonene. Det er nå uklart hvordan Kommisjonen vil håndtere denne saken videre.

Toppmøtet uttrykte solidaritet med krisetiltakene i Latvia, støtte for latviske myndigheters budsjettkonsolideringstiltak og støtte for Kommisjonens forslag om å ytterligere betalingsbalansestøtte til landet.

Barroso tok opp Ukrainas problemer med å betale for gassleveransene fra Russland, og at man vil kunne stå overfor en ny gasskrise om uker snarere enn måneder. Dette har nå kommet inn i toppmøtekonklusjonene. Det er derimot ikke like klart hva EU kan gjøre for Ukraina i denne situasjonen. Barroso sa at Kommisjonen har nær kontakt med IMF, andre finansinstitusjoner og medlemsland. I utgangspunktet er imidlertid dette et anliggende mellom Ukraina og Russland, og man er avskåret fra å anvende midler fra EU-budsjettet.

Steinmeier sa under den tyske pressekonferansen at utbetaling av 3. ”tranche” fra IMF forutsetter ukrainsk transparens mht. gasstransitten. Fra tysk side hadde man poengtert dette overfor Ukraina.

Mot et bakteppe av demonstrerende melkeprodusenter (med 500-1000 traktorer) i Brussel, tok Angela Merkel opp markedsordningen for melk. Også dette kom inn i konklusjonene. Kommisjonen bes i løpet av de neste to månedene utarbeide en markedsanalyse, inkludert mulige tiltak for å stabilisere markedet. Det heter videre at dette skal skje innen rammen av den såkalte helsesjekken for den felles landbrukspolitikken.

Klima og bærekraftig utvikling
Toppmøtet sluttet seg som ventet til konklusjonene fra EUs finansministere (ECOFIN). Det innebærer at hovedsporet for finansiering av klimatiltak i utviklingsland ligger i det meksikanske forslaget som overordnet ramme for landendes bidrag. Disse bidragene skal bestemmes etter en global finansieringsnøkkel der forpliktelsene bestemmes av evnen til å betale og ansvaret for utslipp. For EU har det vært viktig å kommunisere at det er fremgang i deres diskusjoner, etter at man i flere måneder har diskutert det norske og meksikanske forslaget i rådsarbeidsgruppene.

EU har likevel ikke bundet seg fullstendig til det meksikanske forslaget, og de går ikke eksplisitt inn for et nytt fond slik det meksikanske forslaget gjør. Det er også fleksibilitet i EUs posisjon i forhold til det norske forslaget ved at de ikke utelukker å utnytte nye finansieringskilder på enkelte områder.

Det gjenstår å avklare EUs spesifikke bidrag til et nytt finansieringsregime og prinsippene for intern byrdefordeling i EU. Toppmøtet tar sikte på å ta beslutning om alle delene av finansieringsspørsmålet på oktobermøtet, også intern byrdefordeling i EU. De inviterer Kommisjonen til å komme med konkrete forslag, og gir ECOFIN et mandat til å arbeide videre med finansieringsspørsmålene. Miljørådet vil dermed være mindre direkte involvert i den videre utvikling av posisjonene på dette spørsmålet.

Miljøvernorganisasjonene har i sin påvirkningsstrategi for toppmøtet vært opptatt av at EU nå må forplikte seg med konkrete beløp til internasjonal klimainnsats i utviklingsland. Toppmøtet nevner ingen konkrete summer, men viser til at de erkjenner de store behovene og at EU vil bidra med sin andel.

Formannskapet er bedt om sammen med Kommisjonen å utarbeide et veikart for å samordne EUs forberedelser forut for København-møtet.

DER viser i konklusjonene til at det på toppmøtet i oktober skal vedtas en Østersjø-strategi. Etter initiativ fra Ungarn bes Kommisjonen også utarbeide en strategi for Donau-regionen innen utgangen av 2010.

Ulovlig innvandring
Ulovlig innvandring fikk større plass i selve møtet enn forventet. Italias utenriksminister Franco Frattini har tatt initiativ til konklusjonene for å rette fokus mot problemene med ulovlig innvandring over Middelhavet. Middelhavslandene ønsker at de øvrige medlemslandene skal ta ansvar for en større del av byrdene på EUs sørlige yttergrenser, og viser til den solidariteten man ble enige om i migrasjonspakten høsten 2008. Foreløpig dreier dette seg om frivillig byrdefordeling.

Italia, Kypros, Hellas og Malta fikk trukket konklusjonene langt i sin retning.

Eksterne forbindelser 
Toppmøtet hilste velkommen lanseringen av Østlig partnerskap i Praha i mai, og oppfordret Kommisjonen og kommende formannskap om aktivt å følge opp initiativet. Fortsatt prioritering av fredsprosessen i Midt-Østen ble understreket. DER understreket betydningen av transatlantiske forbindelser og samarbeid med USA om energi, klima, regionale og økonomiske spørsmål.

Det ble vedtatt erklæringer om Pakistan, Afghanistan, Burma, Nord-Korea og Iran.

Erklæringen om Pakistan og Afghanistan er i samsvar med det som var ventet. EU vektlegger innsatsen for å styrke stabilitet og sikkerhet i regionen, og uttrykker støtte til tiltak som kan bedre forholdet mellom de to landene.

Mht. Pakistan vises i erklæringen til toppmøtet EU-Pakistan 16. ds. som betegnes som et skritt i retning av utviklingen av en strategisk dialog mellom partene. I oppfølgningen vil handelsforbindelsene mellom de to partene bli vektlagt, med utsikter til en frihandelsavtale på sikt. Pakistans militære operasjoner mot Taliban i nordvest / Swat støttes, det gis tilsagn om EUR 72 mill. i humanitær støtte og EUR 50 mill. til gjenoppbygging, og det åpnes for ytterligere støtte i forbindelse med hjemvending av internt fordrevne og innsats for å gjenoppbygge regionen.

Mht. Afghanistan bekreftes EUs langsiktige støtte til innsatsen for stabilitet og økonomisk utvikling i landet. I erklæringen understrekes videre behovet for en troverdig valgprosess i høst, som kan bygge opp om afghanernes eierskap til landets politiske institusjoner. EU vil støtte valgprosessen ved å sende valgobservatører. EUs bidrag til sikkerhet gjennom EUPOL fremheves.

Burma
Etter britisk påtrykk vedtok toppmøtet en erklæring som oppfordrer burmesiske myndigheter til å løslate Aung San Suu Kyi og andre politiske fanger, samt fremme demokratisering forut for valget i 2010. Muligheten for at EU i motsatt fall vil lansere målrettede sanksjoner mot regimet fremholdes.

Nord-Korea
I erklæringen fordømmes landets nylige ballistiske missiltester. SR-resolusjon 1874 som styrker internasjonale sanksjoner mot regimet i Nord-Korea hilses velkommen, og Rådet og Kommisjonen oppfordres om å ta en ledende rolle ifm. rask implementering av disse.

Iran
Erklæringen representerer ytterligere styrking av konklusjonene fra utenriksministermøtet i Luxembourg 15. ds. Det gis uttrykk for alvorlig bekymring over iranske myndigheters respons på protestene etter valget. Voldsutøvelsen mot demonstranter fordømmes. Likeledes fordømmes myndighetenes inngrep mot journalister og media. Iranske myndigheter oppfordres til å garantere ytrings- og forsamlingsfrihet, samt til dialog med det internasjonale samfunn om landets kjerneprogram.  

Lenke til konklusjonene: http://www.consilium.europa.eu/uedocs/cms_data/docs/pressdata/en/ec/108622.pdf

Skrevet av: Skaara, Winther, Syverud, Eriksen

i2009barroso1.jpg" border="0" />

Barroso var synlig tilfreds med at han nå har politisk støtte fra samtlige medlemsland. Nå gjenstår bare drakampen i Europaparlamentet. Foto: Rådet

Sammendrag

• Toppmøtet ga Irland de rettslige garantier de trenger for å gjennomføre en ny folkeavstemning om Lisboatraktaten til høsten. Statsminister Brian Cowen sa at Irland nå har det best tenkelige grunnlag for ny folkeavstemning. Han antydet tidlig i oktober.
• Enstemmig politisk støtte til Barrosos gjenvalg. Tidsskjemaet for en formell beslutning er uklart, avhengig av konsultasjoner med det nyvalgte Europaparlamentet.
• Ikke behov for ytterligere økonomiske stimulansetiltak, men mer fokus på budsjettkonsolidering. Det legges vekt på behovet for troverdige utfasingsstrategier for å reversere budsjettutviklingen.
• Grønt lys for utviklingen av et finanstilsynssystem som vil måtte konkretiseres under det svenske formannskapet.
• Barroso tok opp Ukrainas problemer med å betale for gassleveransene fra Russland, og at man vil kunne stå overfor en ny gasskrise om uker snarere enn måneder.
• Mer oppmerksomhet om ulovlig innvandring enn ventet. Italia, Kypros, Hellas og Malta fikk trukket konklusjonene langt i sin retning.
• Erklæringer om Pakistan, Afghanistan, Burma, Nord-Korea og Iran.

Det europeiske råd (DER) har gjennomført et gjennomgående vellykket toppmøte. Det var også et møte hvor de som var demandeurer, i stor grad fikk gjennomslag for sine saker i konklusjonene. Irland har nå det best mulige utgangspunkt for en ny folkeavstemning om Lisboatraktaten. Fornyet periode for Barroso var eneste tema under middagen for stats- og regjeringssjefene, og han var synlig tilfreds med at han nå har politisk støtte fra samtlige medlemsland.

Nedenfor følger en gjennomgang av hovedsakene.

Institusjonelle spørsmål
Det sentrale institusjonelle temaet var de rettslige instrumenter (garantier) for Irland. Det var i utgangspunktet bred enighet om behovet for å formulere garantier for Irland som tydeliggjør Lisboatraktatens avgrensninger innenfor familiepolitikk, skattepolitikk og nøytralitet. Hovedutfordringene var å unngå at løsningene for Irland får ”smitteeffekt” til andre medlemsland, samt å unngå nye forviklinger som kunne oppstå dersom en skulle ende opp med en ny ratifikasjonsrunde om Lisboatraktaten.

Irland fikk gjennomslag for en rettslig bindende protokoll som de ønsket seg. I konklusjonene slås det fast at denne ikke endrer Lisboatraktaten, kun klargjør innholdet i forhold til ”the concerns of the irish People”. Den vil ha rettslig trinnhøyde på linje med EUs traktatgrunnlag. Det blir imidlertid ingen ny ratifikasjonsrunde for Lisboatraktaten. Ratifikasjon vil skje sammen med tiltredelsestraktaten så snart EU får et nytt medlem. Statsminister Brian Cowen var meget tilfreds, og han sa i pressekonferanse etterpå at Irland nå har det best tenkelige grunnlag for ny folkeavstemning. Han sa videre at regjeringen ikke hadde fastsatt tidspunkt for folkeavstemning, men antydet tidlig i oktober. 

Statsminister Reinfeldt fremholdt at Lisboatraktaten vil kunne være ratifisert innen neste toppmøte som er berammet til 29-30. oktober.

Toppmøtet samlet seg alt første dag om enstemmig politisk støtte til Barrosos gjenvalg. DER understreker med dette behovet for lederskap i den økonomiske krisen vi er inne i. Den formelle beslutningen ligger frem i tid. Formannskapet har fått mandat til å iverksette konsultasjoner med Europaparlamentet med sikte på en flertallsbeslutning i juli, men tidsskjemaet er uklart. EP er enda ikke formelt konstituert etter valget, og parlamentsgruppene er ikke kommet på plass. Uttalelsene fra særlig representanter for sosialistgruppen, og også De grønne, gir ikke grunn til å tro på de mest optimistiske fremdriftsscenarier. Medio juli synes knapt mulig. September vil kunne være realistisk, med mindre EP ender opp med å kreve at Barroso skal utnevnes på grunnlag av Lisboatraktaten. Det tsjekkiske formannskapet vil innlede prosessen som vil bli videreført av Sverige etter formannskapsskiftet 1. juli.

Økonomi, finansmarkeder og sysselsetting
Det vises til forhåndsrapport. I tillegg, og etter omfattende diskusjon i selve møtet:

* DER holder fast ved Kommisjonens og ECOFINs forslag om å gi de nye tilsynsorganene (nivå 3) bindende beslutningsmyndighet. Storbritannia har fått enkelte garantier om at vedtakene i de nye tilsynsorganene ikke skal berøre medlemslandenes fiskale suverenitet. Det antas at kompetanseoverføringen vil bli gjenstand for videre diskusjon og eventuelt også juridiske vurderinger.
* DER foreslår at det nye Risikorådets leder velges av hovedstyret i ECB.

Rådskonklusjonene vedrørende tilsyn inneholder mindre endringer i forhold til utkastet delegasjonens forhåndsrapport var basert på. Storbritannia har fått inn enkelte forbehold når det gjelder de nye nivå 3 tilsynsorganene, som ligner konklusjonene fra ECOFIN 9. juni. Det heter i konklusjonene fra DER at "Recognizing the potential or contingent liabilities that may be involved for Member States, the European Council stresses that decisions taken by the European Supervisory Authorities should not impinge in any way on the fiscal responsibilites of Member States." Det holdes likevel fast ved at de nye organene skal gis bindende (og proposjonal) beslutningsmyndighet, når det gjelder hvorvidt nasjonale tilsynsmyndigheter møter kravene i de retningslinjene man felles er kommet til enighet om ("single rule book") og relevant fellesskapsregelverk, samt i tilfeller med uenighet mellom tilsynsmyndigheter, også i tilsynskollegene. 

Storbritannia står omtrent isolert i spørsmålet om kompetanseoverføring til de nye organene. I praksis vil deler av dette spørsmålet fortsatt være åpent og også bli gjenstand for juridiske vurderinger (hvor stor kompetanseoverføring som kan gjøres på basis av artikkel 95 i traktaten).

Når det gjelder Risikorådet, vil lederen velges av medlemmene av hovedstyret i ECB (Den europeiske sentralbanken). I det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen het det at rådet skulle ledes av presidenten av ECB, og enkelte land har ment at dette ikke gir rådet den tilstrekkelige uavhengighet.

De sosiale konsekvenser av krisen og tiltak mot arbeidsledighet løftes frem i konklusjonene, selv om dette i første rekke tilligger medlemslandene. Kommisjonen fremla 3. juni en meddelelse om felles forpliktelse til å øke sysselsettingen. Meddelelsen inneholder en rekke konkrete forslag til økt innsats. Det foreslås bl.a. en bedre utnyttelse av fellesskapsmidlene, herunder fremskyndet finansiering for å takle krisen. Anført av Tyskland gikk flere imot å fjerne kravet til samfinansiering (i en toårsperiode) for å motta midler fra Sosialfondet. Hele paragrafen ble fjernet fra konklusjonene. Det er nå uklart hvordan Kommisjonen vil håndtere denne saken videre.

Toppmøtet uttrykte solidaritet med krisetiltakene i Latvia, støtte for latviske myndigheters budsjettkonsolideringstiltak og støtte for Kommisjonens forslag om å ytterligere betalingsbalansestøtte til landet.

Barroso tok opp Ukrainas problemer med å betale for gassleveransene fra Russland, og at man vil kunne stå overfor en ny gasskrise om uker snarere enn måneder. Dette har nå kommet inn i toppmøtekonklusjonene. Det er derimot ikke like klart hva EU kan gjøre for Ukraina i denne situasjonen. Barroso sa at Kommisjonen har nær kontakt med IMF, andre finansinstitusjoner og medlemsland. I utgangspunktet er imidlertid dette et anliggende mellom Ukraina og Russland, og man er avskåret fra å anvende midler fra EU-budsjettet.

Steinmeier sa under den tyske pressekonferansen at utbetaling av 3. ”tranche” fra IMF forutsetter ukrainsk transparens mht. gasstransitten. Fra tysk side hadde man poengtert dette overfor Ukraina.

Mot et bakteppe av demonstrerende melkeprodusenter (med 500-1000 traktorer) i Brussel, tok Angela Merkel opp markedsordningen for melk. Også dette kom inn i konklusjonene. Kommisjonen bes i løpet av de neste to månedene utarbeide en markedsanalyse, inkludert mulige tiltak for å stabilisere markedet. Det heter videre at dette skal skje innen rammen av den såkalte helsesjekken for den felles landbrukspolitikken.

Klima og bærekraftig utvikling
Toppmøtet sluttet seg som ventet til konklusjonene fra EUs finansministere (ECOFIN). Det innebærer at hovedsporet for finansiering av klimatiltak i utviklingsland ligger i det meksikanske forslaget som overordnet ramme for landendes bidrag. Disse bidragene skal bestemmes etter en global finansieringsnøkkel der forpliktelsene bestemmes av evnen til å betale og ansvaret for utslipp. For EU har det vært viktig å kommunisere at det er fremgang i deres diskusjoner, etter at man i flere måneder har diskutert det norske og meksikanske forslaget i rådsarbeidsgruppene.

EU har likevel ikke bundet seg fullstendig til det meksikanske forslaget, og de går ikke eksplisitt inn for et nytt fond slik det meksikanske forslaget gjør. Det er også fleksibilitet i EUs posisjon i forhold til det norske forslaget ved at de ikke utelukker å utnytte nye finansieringskilder på enkelte områder.

Det gjenstår å avklare EUs spesifikke bidrag til et nytt finansieringsregime og prinsippene for intern byrdefordeling i EU. Toppmøtet tar sikte på å ta beslutning om alle delene av finansieringsspørsmålet på oktobermøtet, også intern byrdefordeling i EU. De inviterer Kommisjonen til å komme med konkrete forslag, og gir ECOFIN et mandat til å arbeide videre med finansieringsspørsmålene. Miljørådet vil dermed være mindre direkte involvert i den videre utvikling av posisjonene på dette spørsmålet.

Miljøvernorganisasjonene har i sin påvirkningsstrategi for toppmøtet vært opptatt av at EU nå må forplikte seg med konkrete beløp til internasjonal klimainnsats i utviklingsland. Toppmøtet nevner ingen konkrete summer, men viser til at de erkjenner de store behovene og at EU vil bidra med sin andel.

Formannskapet er bedt om sammen med Kommisjonen å utarbeide et veikart for å samordne EUs forberedelser forut for København-møtet.

DER viser i konklusjonene til at det på toppmøtet i oktober skal vedtas en Østersjø-strategi. Etter initiativ fra Ungarn bes Kommisjonen også utarbeide en strategi for Donau-regionen innen utgangen av 2010.

Ulovlig innvandring
Ulovlig innvandring fikk større plass i selve møtet enn forventet. Italias utenriksminister Franco Frattini har tatt initiativ til konklusjonene for å rette fokus mot problemene med ulovlig innvandring over Middelhavet. Middelhavslandene ønsker at de øvrige medlemslandene skal ta ansvar for en større del av byrdene på EUs sørlige yttergrenser, og viser til den solidariteten man ble enige om i migrasjonspakten høsten 2008. Foreløpig dreier dette seg om frivillig byrdefordeling.

Italia, Kypros, Hellas og Malta fikk trukket konklusjonene langt i sin retning.

Eksterne forbindelser 
Toppmøtet hilste velkommen lanseringen av Østlig partnerskap i Praha i mai, og oppfordret Kommisjonen og kommende formannskap om aktivt å følge opp initiativet. Fortsatt prioritering av fredsprosessen i Midt-Østen ble understreket. DER understreket betydningen av transatlantiske forbindelser og samarbeid med USA om energi, klima, regionale og økonomiske spørsmål.

Det ble vedtatt erklæringer om Pakistan, Afghanistan, Burma, Nord-Korea og Iran.

Erklæringen om Pakistan og Afghanistan er i samsvar med det som var ventet. EU vektlegger innsatsen for å styrke stabilitet og sikkerhet i regionen, og uttrykker støtte til tiltak som kan bedre forholdet mellom de to landene.

Mht. Pakistan vises i erklæringen til toppmøtet EU-Pakistan 16. ds. som betegnes som et skritt i retning av utviklingen av en strategisk dialog mellom partene. I oppfølgningen vil handelsforbindelsene mellom de to partene bli vektlagt, med utsikter til en frihandelsavtale på sikt. Pakistans militære operasjoner mot Taliban i nordvest / Swat støttes, det gis tilsagn om EUR 72 mill. i humanitær støtte og EUR 50 mill. til gjenoppbygging, og det åpnes for ytterligere støtte i forbindelse med hjemvending av internt fordrevne og innsats for å gjenoppbygge regionen.

Mht. Afghanistan bekreftes EUs langsiktige støtte til innsatsen for stabilitet og økonomisk utvikling i landet. I erklæringen understrekes videre behovet for en troverdig valgprosess i høst, som kan bygge opp om afghanernes eierskap til landets politiske institusjoner. EU vil støtte valgprosessen ved å sende valgobservatører. EUs bidrag til sikkerhet gjennom EUPOL fremheves.

Burma
Etter britisk påtrykk vedtok toppmøtet en erklæring som oppfordrer burmesiske myndigheter til å løslate Aung San Suu Kyi og andre politiske fanger, samt fremme demokratisering forut for valget i 2010. Muligheten for at EU i motsatt fall vil lansere målrettede sanksjoner mot regimet fremholdes.

Nord-Korea
I erklæringen fordømmes landets nylige ballistiske missiltester. SR-resolusjon 1874 som styrker internasjonale sanksjoner mot regimet i Nord-Korea hilses velkommen, og Rådet og Kommisjonen oppfordres om å ta en ledende rolle ifm. rask implementering av disse.

Iran
Erklæringen representerer ytterligere styrking av konklusjonene fra utenriksministermøtet i Luxembourg 15. ds. Det gis uttrykk for alvorlig bekymring over iranske myndigheters respons på protestene etter valget. Voldsutøvelsen mot demonstranter fordømmes. Likeledes fordømmes myndighetenes inngrep mot journalister og media. Iranske myndigheter oppfordres til å garantere ytrings- og forsamlingsfrihet, samt til dialog med det internasjonale samfunn om landets kjerneprogram.  

Lenke til konklusjonene: http://www.consilium.europa.eu/uedocs/cms_data/docs/pressdata/en/ec/108622.pdf

Skrevet av: Skaara, Winther, Syverud, Eriksen