Endringer i EUs asylpolitikk

• Kommisjonen ønsker gjennom forslagene å tydeliggjøre EUs rolle som humanitær aktør og forsvarer av grunnleggende rettigheter. Forslaget inneholder ambisiøse og kontroversielle elementer som vil medføre vanskelige forhandlinger med medlemslandene.
   
• Flere medlemsland har vært kritiske til at disse forslagene legges frem nå, ettersom forhandlingene om Dublin-forordningen og mottaksdirektivet er fastlåste. Det stilles spørsmål ved om man i denne situasjonen vil kunne føre konstruktive forhandlinger om ytterligere to nye forslag.
  
  
• Endringene i statusdirektivet medfører en forening av flyktningstatus og subsidiær beskyttelse i én kategori for "internasjonal beskyttelse", og klargjør bestemmelser vedrørende aktører for beskyttelse, internfluktalternativet, kjønn ift sosial gruppe og rettigheter ved beskyttelsesstatus.
  
  
• I prosedyredirketivet foreslås tydeligere bestemmelser vedrørende plikter for grensekontrollører og politiet overfor potensielle asylsøkere. Videre introduseres tidsfrist for myndighetenes registrering av asylsøknaden på 72 timer og 6 måneders frist for avgjørelse i første innstans. Det innføres også ytterligere prosedyregarantier og bestemmelser om rettshjelp, klargjøring av begrepet trygt tredjeland, og automatisk utsatt iverksettelse av klage.

Les hele rapporten her.

Nye asyldirektiver skal bidra til høyere standard og ytterligere harmonisering og effektivisering av det felles europeiske asylsystem. Det er forventninger om at dette vil redusere sekundære migrasjonsstrømmer i EU. Migrasjonsråd Siw Skjold Lexau rapporterer.

• Kommisjonen ønsker gjennom forslagene å tydeliggjøre EUs rolle som humanitær aktør og forsvarer av grunnleggende rettigheter. Forslaget inneholder ambisiøse og kontroversielle elementer som vil medføre vanskelige forhandlinger med medlemslandene.
   
• Flere medlemsland har vært kritiske til at disse forslagene legges frem nå, ettersom forhandlingene om Dublin-forordningen og mottaksdirektivet er fastlåste. Det stilles spørsmål ved om man i denne situasjonen vil kunne føre konstruktive forhandlinger om ytterligere to nye forslag.
  
  
• Endringene i statusdirektivet medfører en forening av flyktningstatus og subsidiær beskyttelse i én kategori for "internasjonal beskyttelse", og klargjør bestemmelser vedrørende aktører for beskyttelse, internfluktalternativet, kjønn ift sosial gruppe og rettigheter ved beskyttelsesstatus.
  
  
• I prosedyredirketivet foreslås tydeligere bestemmelser vedrørende plikter for grensekontrollører og politiet overfor potensielle asylsøkere. Videre introduseres tidsfrist for myndighetenes registrering av asylsøknaden på 72 timer og 6 måneders frist for avgjørelse i første innstans. Det innføres også ytterligere prosedyregarantier og bestemmelser om rettshjelp, klargjøring av begrepet trygt tredjeland, og automatisk utsatt iverksettelse av klage.

Les hele rapporten her.