Svensk formannskap - fiskeri

Rådsdokumentet som er utarbeidet i sakens anledning kan leses her.

Den generelle målsetningen er å gjennomføre et åpent og resultatorientert formannskap. Man står samtidig overfor en del særlige utfordringer ved at et nyvalgt Europaparlament starter opp sitt arbeide. Videre skal det utnevnes en ny Kommisjon. Det er allerede klart at spørsmålet om hvorvidt Barroso gjenutnevnes som Kommisjonens president, ikke vil bli avklart før tidligst i september idet parlamentet ikke vil behandle saken på sitt konstituerende møte i midten av juli. Man kan legge til grunn at Kommisjonen som i utgangspunktet sitter til 1. november vil bli sittende ut året, og kanskje lengre.

I tillegg kan Lisboatraktaten bli vedtatt og iverksatt fra 1. januar. Den mye omtalte irske folkeavstemingen vil bli avholdt 2. oktober. Traktaten vil innebærer nye betingelser for samarbeid og gi parlamentet medbestemmelsesrett på de aller fleste områder innenfor fiskerisektoren. Men blant annet fastsettelse av kvoter vil være unntatt. Det samme gjelder fastsettelse av priser og avgifter med mer. Men f eks fiskeriavtaler vil etter dette systemet måtte godkjennes av parlamentet som dermed får en vetorett. Overgangen til medbestemmelse for parlamentet innebærer at alle påbegynte saker som ikke er avsluttet 1. januar, vil måtte forholde seg til den nye prosedyren.

Når det konkret gjelder fiskeriområdet er svenskenes overordnede tilnærming å legge til rette for bærekraftig utnyttelse av ressursene. Grønnboken om CFP (The Common Fisheries Policy), som ble sendt på høring i april, vil danne grunnlaget for fortsatt diskusjon blant ministrene.

Svenskene viser til at en grunnleggende faktor for bærekraftig bruk er overholdelse av regelverket. Kontroll er derfor et stikkord. Det pågående arbeidet med en ny kontrollforordning som i øyeblikket befinner seg i rådsarbeidsgruppen, vil derfor ha høy prioritet. Målsetningen er å ferdigstille dette og helst vedta den nye forordningen på rådsmøtet i oktober. Dette arbeidet har tatt lang tid og er vanskelig. Skulle det ”tippe” over i januar (som mange tror), og dermed kunne bli en del av den nye medbestemmelsesprosedyren, er dette en type sak som kan bli gjenstand for lang behandlingstid. 

De årlige forhandlingene og fastsettelse av en TAC og kvoteforordning vil naturlig nok på vanlig måte ha en fremtredende plass. Vedtak vil skje i desember. Man håper å få vedtatt tekniske reguleringer på rådsmøtet i november hvor det også vil bli arrangert en uformell ministerlunsj. 

For øvrig vil man ta grep for å prøve å få til en langsiktig forvaltningsplan for enkelte særlig utsatte arter.

Formannskapet har allerede gjennomført et møte i Sverige mellom EUs fiskeridirektører og departementsråder (2. og 3. juli).   

Det formelle arbeidsprogrammet kan leses her. Bakerst vil man finne møtekalender.

Sverige overtok 1. juli formannskapsvervet i EU. På ministerrådsmøtet for fiskeri og landbruk 13. juli, vil svenskene presentere sitt arbeidsprogram for de kommende seks måneder innenfor disse sektorene. Rådsmøtet inneholder for øvrig ikke fiskerisaker.

Rådsdokumentet som er utarbeidet i sakens anledning kan leses her.

Den generelle målsetningen er å gjennomføre et åpent og resultatorientert formannskap. Man står samtidig overfor en del særlige utfordringer ved at et nyvalgt Europaparlament starter opp sitt arbeide. Videre skal det utnevnes en ny Kommisjon. Det er allerede klart at spørsmålet om hvorvidt Barroso gjenutnevnes som Kommisjonens president, ikke vil bli avklart før tidligst i september idet parlamentet ikke vil behandle saken på sitt konstituerende møte i midten av juli. Man kan legge til grunn at Kommisjonen som i utgangspunktet sitter til 1. november vil bli sittende ut året, og kanskje lengre.

I tillegg kan Lisboatraktaten bli vedtatt og iverksatt fra 1. januar. Den mye omtalte irske folkeavstemingen vil bli avholdt 2. oktober. Traktaten vil innebærer nye betingelser for samarbeid og gi parlamentet medbestemmelsesrett på de aller fleste områder innenfor fiskerisektoren. Men blant annet fastsettelse av kvoter vil være unntatt. Det samme gjelder fastsettelse av priser og avgifter med mer. Men f eks fiskeriavtaler vil etter dette systemet måtte godkjennes av parlamentet som dermed får en vetorett. Overgangen til medbestemmelse for parlamentet innebærer at alle påbegynte saker som ikke er avsluttet 1. januar, vil måtte forholde seg til den nye prosedyren.

Når det konkret gjelder fiskeriområdet er svenskenes overordnede tilnærming å legge til rette for bærekraftig utnyttelse av ressursene. Grønnboken om CFP (The Common Fisheries Policy), som ble sendt på høring i april, vil danne grunnlaget for fortsatt diskusjon blant ministrene.

Svenskene viser til at en grunnleggende faktor for bærekraftig bruk er overholdelse av regelverket. Kontroll er derfor et stikkord. Det pågående arbeidet med en ny kontrollforordning som i øyeblikket befinner seg i rådsarbeidsgruppen, vil derfor ha høy prioritet. Målsetningen er å ferdigstille dette og helst vedta den nye forordningen på rådsmøtet i oktober. Dette arbeidet har tatt lang tid og er vanskelig. Skulle det ”tippe” over i januar (som mange tror), og dermed kunne bli en del av den nye medbestemmelsesprosedyren, er dette en type sak som kan bli gjenstand for lang behandlingstid. 

De årlige forhandlingene og fastsettelse av en TAC og kvoteforordning vil naturlig nok på vanlig måte ha en fremtredende plass. Vedtak vil skje i desember. Man håper å få vedtatt tekniske reguleringer på rådsmøtet i november hvor det også vil bli arrangert en uformell ministerlunsj. 

For øvrig vil man ta grep for å prøve å få til en langsiktig forvaltningsplan for enkelte særlig utsatte arter.

Formannskapet har allerede gjennomført et møte i Sverige mellom EUs fiskeridirektører og departementsråder (2. og 3. juli).   

Det formelle arbeidsprogrammet kan leses her. Bakerst vil man finne møtekalender.