Jordbruk+klima på agendaen

EUs landbrukspolitikk første halvår av 2009
Første halvår av 2009 hadde Tsjekkia formannskapet i EU, de overtok etter Frankrike og sendte stafettpinnen videre til Sverige 1. juli. Det svenske formannskapet har generelt moderate ambisjoner for jordbruksområdet, men det er klart at de vil legge stor vekt på å drive fram temaet ”jordbruk og klima” slik at EU kan bidra til at jordbruk blir en fornuftig del av en avtale i København i desember. EU har en ambisiøs målsetting om å redusere klimagassutslipp. Selv om ikke jordbruket er omfattet av reduksjonsmålene, har debatten om jordbruk og klima startet også i EU.

Det franske formannskapet ledet den såkalte helsesjekken i mål på slutten av 2008, med finaliseringen av rettsakter under det tsjekkiske formannskapet i januar 2009. Det landbrukspolitiske klimaet i EU har imidlertid vært preget av at markedssituasjonen for melk og en rekke andre produkter har gjennomlevd store prisfluktuasjoner og i den senere tid fall i både priser og omsatte volum. Det har ført til krise på grunn av dårlig lønnsomhet i primærproduksjon og delvis i foredling. Situasjonen har ført til at markedsintervensjon og eksportrestitusjon er blitt gjeninnført. Politisk har særlig Tyskland og Frankrike tatt til orde for sterkere tiltak og å vurdere å gjøre endringer i helsesjekken blant annet angående melk.

Samtidig med den turbulente markedsutviklingen har fokuset økt på verdikjeden for mat og ulike markeders virkemåte. Det er to hovedløp for å analysere og eventuelt ta tiltak for bedre funksjon i matvaremarkedene. For det første, det langsiktige initiativet under Lisboa-strategien (fra 2000), der Høynivågruppen for konkurransekraft i landbruksbasert matvarenæring (Agro-Food Industry) i EU nå har munnet ut i rekommandasjoner og en tidtabell. For det andre, initiativer som er tatt i forbindelse med prisfluktuasjonene de siste par årene som peker mot gjennomgang av fortjenestemarginer, prisdannelse og ”matvarekjedens funksjon” hvor kommisjonen har forpliktet seg til å fremme forslag om prisovervåkning og evt. andre tiltak i løpet av året. Formelt sett er det tre ulike rapporter  og  spor som ligger til grunn for kommisjonens arbeid. For det første, kartlegging av prisendringer på ulike nivåer i verdikjeden. For det andre, undersøke hvilken rolle finansielt motivert spekulasjon kan ha hatt i prisutviklingen. For det tredje, undersøke hvordan verdikjeden for mat fungerer på ulike markedsledd og forhold som påvirker priser og konkurranse .
 
Tsjekkia signaliserte pragmatisme i forkant av sitt formannskap, men hadde fire erklærte mål for landbruksområdet for sin periode. Det første av deres hovedmål var å legge til rette for en debatt om den nye CAP som etter planen skal komme etter 2013. Det var alminnelig antatt at hovedmålet for tsjekkerne var å legge grunnlaget for enkeltbrukstøtte basert på såkalt arealbasert ”flat rate”, og gå bort fra historisk basert støtte. Mål nummer to var å lose behandlingen av grønnboka om matvarekvalitet gjennom EUs beslutningsorganer. Mål nummer tre var å bidra til teknisk og administrativ forenkling av landbrukspolitikkens vikemidler. Den fjerde målsetningen var å komme så langt som mulig med gjennomgangen av kriteriene for intermediate Less Favoured Areas – LFAs - innen rammen av pilar to i CAP.

Dette kan du lese mer om i den fullstendige rapporten som du finner her.
 
1. Jordbruk og klima
2. Ny CAP etter 2013
3. Grønnboka om kvalitetsregler for jordbruksproduksjon
4. Helsesjekken
5. Markedssituasjonen for melk
6. Markedsintervensjon og eksportrestitusjon
7. Rekommandasjoner, nærings- og konkurransepolitikk og ”matvarekjedens funksjon”
8. Forenkling, cross compliance og LFA (Less Favoured Areas)

Det svenske formannskapet vil fronte temaet ”jordbruk og klima”. Slik kan EU bidra til at jordbruk får en plass i en eventuell klimaavtale i København i desember. Det skriver landbruksråd Bjørn Eidem i denne halvårsrapporteren om utviklingen i EUs landbrukspolitikk.
 

EUs landbrukspolitikk første halvår av 2009
Første halvår av 2009 hadde Tsjekkia formannskapet i EU, de overtok etter Frankrike og sendte stafettpinnen videre til Sverige 1. juli. Det svenske formannskapet har generelt moderate ambisjoner for jordbruksområdet, men det er klart at de vil legge stor vekt på å drive fram temaet ”jordbruk og klima” slik at EU kan bidra til at jordbruk blir en fornuftig del av en avtale i København i desember. EU har en ambisiøs målsetting om å redusere klimagassutslipp. Selv om ikke jordbruket er omfattet av reduksjonsmålene, har debatten om jordbruk og klima startet også i EU.

Det franske formannskapet ledet den såkalte helsesjekken i mål på slutten av 2008, med finaliseringen av rettsakter under det tsjekkiske formannskapet i januar 2009. Det landbrukspolitiske klimaet i EU har imidlertid vært preget av at markedssituasjonen for melk og en rekke andre produkter har gjennomlevd store prisfluktuasjoner og i den senere tid fall i både priser og omsatte volum. Det har ført til krise på grunn av dårlig lønnsomhet i primærproduksjon og delvis i foredling. Situasjonen har ført til at markedsintervensjon og eksportrestitusjon er blitt gjeninnført. Politisk har særlig Tyskland og Frankrike tatt til orde for sterkere tiltak og å vurdere å gjøre endringer i helsesjekken blant annet angående melk.

Samtidig med den turbulente markedsutviklingen har fokuset økt på verdikjeden for mat og ulike markeders virkemåte. Det er to hovedløp for å analysere og eventuelt ta tiltak for bedre funksjon i matvaremarkedene. For det første, det langsiktige initiativet under Lisboa-strategien (fra 2000), der Høynivågruppen for konkurransekraft i landbruksbasert matvarenæring (Agro-Food Industry) i EU nå har munnet ut i rekommandasjoner og en tidtabell. For det andre, initiativer som er tatt i forbindelse med prisfluktuasjonene de siste par årene som peker mot gjennomgang av fortjenestemarginer, prisdannelse og ”matvarekjedens funksjon” hvor kommisjonen har forpliktet seg til å fremme forslag om prisovervåkning og evt. andre tiltak i løpet av året. Formelt sett er det tre ulike rapporter  og  spor som ligger til grunn for kommisjonens arbeid. For det første, kartlegging av prisendringer på ulike nivåer i verdikjeden. For det andre, undersøke hvilken rolle finansielt motivert spekulasjon kan ha hatt i prisutviklingen. For det tredje, undersøke hvordan verdikjeden for mat fungerer på ulike markedsledd og forhold som påvirker priser og konkurranse .
 
Tsjekkia signaliserte pragmatisme i forkant av sitt formannskap, men hadde fire erklærte mål for landbruksområdet for sin periode. Det første av deres hovedmål var å legge til rette for en debatt om den nye CAP som etter planen skal komme etter 2013. Det var alminnelig antatt at hovedmålet for tsjekkerne var å legge grunnlaget for enkeltbrukstøtte basert på såkalt arealbasert ”flat rate”, og gå bort fra historisk basert støtte. Mål nummer to var å lose behandlingen av grønnboka om matvarekvalitet gjennom EUs beslutningsorganer. Mål nummer tre var å bidra til teknisk og administrativ forenkling av landbrukspolitikkens vikemidler. Den fjerde målsetningen var å komme så langt som mulig med gjennomgangen av kriteriene for intermediate Less Favoured Areas – LFAs - innen rammen av pilar to i CAP.

Dette kan du lese mer om i den fullstendige rapporten som du finner her.
 
1. Jordbruk og klima
2. Ny CAP etter 2013
3. Grønnboka om kvalitetsregler for jordbruksproduksjon
4. Helsesjekken
5. Markedssituasjonen for melk
6. Markedsintervensjon og eksportrestitusjon
7. Rekommandasjoner, nærings- og konkurransepolitikk og ”matvarekjedens funksjon”
8. Forenkling, cross compliance og LFA (Less Favoured Areas)