Nytt om helse- og mattrygghetspolitikken i EU

1.       Det ”nye” EU

Lisboatraktaten
1.desember 2009 trådte Lisboa-traktaten i kraft. Traktaten er utformet for å forbedre styringsformene i et EU som nå har 27 medlemsland og som fortsatt kan vokse. Traktaten skal skape mer åpenhet og demokrati, mer effektive organisasjonsstrukturer og beslutningsformer. Vesentlig er at EU som union nå er et eget rettssubjekt med kompetanse til å representere medlemsstatene i internasjonale organisasjoner.  Fra nå av utgår benevnelsen ”European Community (EC)”  og erstattes med  ”European Union”  i alle sammenhenger. Arbeidsmetoder og beslutningsprosesser forenkles ved at kvalifisert flertall overtar for kravet om enstemmighet ved behandlingen av en rekke sakstyper i Rådet.  Europaparlamentet får en sterkere rolle ved at flere politikkområder innlemmes under den såkalte medbestemmelsesprosedyren. Det gjelder bl.a. landbruk, fiske og justissaker – derunder  immigrasjonsspørsmål,  samarbeid i kriminalsaker, politisamarbeid, datasikkerhet og personvern.

Det europeiske råd som består av regjeringssjefene fra medlemslandene er nå blitt en egen institusjon ledet av en permanent president.  Belgiske Herman van Rompuy (bildet over) er valgt til president for 2,5 år.  Rådet skal drøfte og beslutte overordnede politiske retningslinjer og prioriteringer for EU. Rompuy skal lede møtene i Det europeiske råd, drive arbeidet framover og fremme samhold og konsensus.  Han skal også representere EU utad i spørsmål som omfattes av den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Britiske Catherine Ashton blir ny Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og skal lede rådsmøtene for utenrikssaker. EU får en ny utenrikstjeneste (European External Action Service, EEAS) under Catherine Ashton. En viktig endring blir at utenriksstasjonene vil representere hele EU, og ikke bare Kommisjonen. Dette betyr blant annet at det er disse stasjonene, og ikke formannskapets ambassade, som representerer EU i tredjeland. Det er ventet at EEAS vil få en stab på over 6000, hvorav halvparten i Brussel.

Lisboatraktaten legger sterkere vekt på den sosiale dimensjonen og understreker at all EU-politikk skal være forenlig med ”the wellbeing of its peoples” (artikkel 3). Medlemsstatene skal fremme økonomisk og sosial utvikling for sine innbyggere. All politikk og alle tiltak skal fremme høy sysselsetting. EU skal respektere de sosiale målene og vurdere konsekvensene for folkehelsen når de iverksetter ny politikk (artikkel 9).  Også i EU kan man si at ideen ”Health in All Policies” nå introduseres.  Gjennom artikkel 168 er unionen også gitt sterkere fullmakter til å handle når unionen utsettes for grensekryssende helsetrusler. EU skal avstå fra enhver handling som vanskeliggjør medlemslandenes rolle i å tilby innbyggerne allmenne tjenester som sosial- og helsetjenester, ordens- og sikkerhetstjenester og offentlige utdanningsinstitusjoner. Traktaten introduserer også nye politikkområder for samhandling og skal styrke unionens evne til å kjempe mot grensekryssende kriminalitet, trafficking med kvinner og barn, narkotika og våpen.

Hvordan styringen av EU etter Lisboatraktaten kan få konsekvenser for helse- og mattrygghetspolitikken i unionen diskuteres på mange nivåer.  Det er klart at Lisboatraktaten viderefører situasjonen i dag når det gjelder den alminnelige helsepolitikken – der initiativ og tiltak i regi av EU hovedsakelig er av koordinerende, supplerende og støttende karakter.  På visse deler av folkehelseområdet har EU lovgivningskompetanse (bl.a. håndtering av store helsetrusler, beredskapsbestemmelser, blod, celler og menneskelig vev, visse veterinær- og sanitærspørsmål).  Også der viderefører Lisboatraktaten de prosedyrene for beslutning som nå følges.

Traktaten har i seg en ny formulering som sier det er bør settes høye standarder til kvalitet og sikkerhet på medisinske produkter og utstyr. For øvrig oppmuntrer traktaten til mer samarbeid om helsetjenester, særlig grensekryssende helsetjenester langs landegrensene. Den nevner eksplisitt betydningen av å arbeide for bedre mental helse i medlemsstatene.  Teksten har også formuleringer om å styrke koordineringen av helsesaker mellom medlemsstatene, der det oppmuntres til å etablere felles retningslinjer, indikatorer og drive benchmarking både når det gjelder forebyggende helsepolitikk og helsetjenester, organisere mer utveksling av erfaringer og best practices og gjennomføre evalueringer.  Betydningen av å gjøre felles tiltak for å motvirke helseskader ved alkoholbruk og røyking er også eksplisitt nevnt.

Europaparlamentet
Med iverksettelsen av Lisboatraktaten får Europaparlamentet en viktigere rolle.  Det nye Europaparlamentet har vært  i funksjon siden17. september. Blant de 736 medlemmene er det en høyere andel enn tidligere som representerer de borgerlig-konservative partiene i Europa. Hvordan dette kan slå ut i praktisk politikk er det for tidlig å rapportere om.

 Ved EU-delegasjonen er vi opptatt av å følge Europaparlamentet tettere i tiden framover.  Vi er i ferd med å kartlegge sammensetningen av de ulike fagkomiteene og forsøke å identifisere parlamentarikere som kan være viktige for norske interesser og som det kan være mulig å få en dialog med. Ett møte er allerede avholdt mellom saksordføreren for matinformasjonsforordningen i Europaparlamentet og representanter for HOD og Mattilsynet.  Møtet anses vellykket og kan tjene som inspirasjon for flere møter med parlamentarikere framover når norske helsemyndigheter måtte finne det tjenlig.

Kommisjonen
Kommisjonens president Jose Manuel Barroso ble gjenvalgt i høst og la den 27.11. fram sitt nye team  av kommissærer.  Blant de 27 kommissærene er 11 kvinner.  14 gjenoppnevnes fra forrige periode. Barroso la samtidig fram sine nye prioriteringer som vil få føring på hvordan Kommisjonen blir organisert i ”departementer”.  Det blir omorganiseringer både mellom og innenfor departementene bl.a. på områdene kultur, helse- og forbrukersaker, forskning, humanitær bistand og kriseberedskap.  Helse- og omsorgsdepartementet må merke seg at DG Sanco får overført ansvar, oppgaver og personell fra DG Enterprise and Industry og DG Environment.  Det nye DG Sanco får ansvaret for legemiddelpolitikk, kosmetikk, bioteknologi (inkludert GMO - genmodifiserte organismer) og giftstoffer (pesticides).  Hele divisjon D4 Bioteknologi overføres til DG Sanco fra DG Environment. Samtidig avgis deler av forbruker- og markedsføringspolitikken til DG Justice, Liberty and Security. 

Ny helsekommissær er John Dalli (62) fra Malta.  Dalli har vært statsråd i flere maltesiske regjeringer, sist som sosialminister.  I Europa tilhører han partigruppa European Peoples’ Party (EPP), som samler flere sentrums/høyreorienterte partier og utgjør den største politiske grupperingen i Europaparlamentet. I DG Sanco har en så vidt begynt diskusjonen om hvordan den nye organisasjonen skal settes opp for å håndtere de nye saksområdene.  Rapport om dette blir sendt HOD når omorganiseringen er klar.

Det svenske formannskapet
Svenskene avslutter i disse dager sitt formannskap og får anerkjennelse for å ha gjort jobben på en planmessig, ryddig og energisk måte. Prioriterte saker i svenskenes arbeidsprogram på helseområdet har vært pasientrettighetsdirektivet, e-helse, antibiotikaresistens, håndtering av influensa A , legemiddelpakken, EU’s alkoholstrategi og helse og verdighet for eldre.  

Spania overtar formannskapet i januar for 6 måneder. Deres prioritet nr 1 vil være sysselsettingspolitikk.  Spania har høyest arbeidsledighet i euroområdet – 19,3% mot gj.snitt i EU 9,8%.  Prioritet nr 2 er gjennomføring av Lisboatraktaten, som medfører utvikling av nye arbeidsformer og konkretisering av en rekke nye prosesser/prosedyrer for samhandling og beslutning.  Uttalt 3.prioritet er ”citizenship”, der spanjolene  ønsker å gjennomføre et program for ”frihet, trygghet og rettferd”, derunder initiere EU-tiltak mot fattigdom og utstøtelse som del av ”Det europeiske år mot fattigdom 2010”.  Spanjolenes 4.prioritet er omtalt som utvikling av den nye utenrikstjenesten som skal fremme ”Europe as a global player”. 

Spania har foreløpig ikke presentert et konkret arbeidsprogram verken for helse-, mattrygghetspolitikken eller øvrige sektorer.  Spanjolenes overtakelse av formannskapet omtales derfor foreløpig som noe ufokusert med lite tydelige prioriteringer. Da de har valgt kamp mot fattigdom og tiltak for sosial utjevning som en hovedprioritering vil helsepolitikken deres fokusere på sosiale helsedeterminanter og utforming av en politikk for å redusere sosial ulikhet i helse. Under denne vignetten proklameres et sterkt engasjement mot familievold.  Vold mot kvinner omtales av den spanske statsministeren som ”den verste synden i Europa”. Av helsesaker for øvrig er nevnt innsats mot de store folkesykdommene og likestillings- og kjønnsperspektiv i helse- og velferdstjenester.   

På møte med den spanske EU-delegasjonen i november ble vi forsikret om at Norge vil motta invitasjon til de uformelle ministermøtene som er planlagt 1. semester 2010. Det er planlagt uformelt helseministermøte i Madrid 19. april.  En rekke tematiske konferanser er også planlagt som kan ha interesse for HOD.  Nærmere informasjon følger når vi får tilgang til fullt program.

2. Nytt fra mattrygghetsfeltet

Matinformasjonsforordningen
Forslag til ny forordning om matinformasjon ble lagt fram av Kommisjonen i 2008.  Forslaget skal gjøre matvaremerkingen bedre og mer relevant for forbrukerne. Samtidig skal industrien få et mindre komplisert system som oppleves som mer rettferdig.  Forslaget har vært og er fortsatt svært kontroversielt.  Det diskuteres sterkt i EU hvilke matvarer som skal merkes, hvilke innholdsstoffer som skal være pliktige å oppgi, hvor og med hvor stor skrift forpakningene skal merkes, om det skal være anledning til å gi såkalte ” guideline daily amounts” (GDA) etc. Ved første lesning av forslaget til forordning i Europaparlamentet tidligere i år kom det 1300 endringsforslag. Norge har ytret sterke interesser i forordningen og gitt mange og gode innspill fra Mattilsynet og Helse- og omsorgsdepartementet.  EFTA har også utarbeidet en posisjon bygget på norske synspunkter som er oversendt Kommisjonen.

Behandlingen av matinformasjonsforordningen går videre i tråd med EUs medbestemmelsesprosedyre.  I høst har saksordførerne i Europaparlamentet utarbeidet rapporter til parlamentet med forslag til hvilke vedtak som skal gjøres.  Dr. Renate Sommer, parlamentsmedlem fra Tyskland (kristelig-demokrat) er hovedsaksordfører og har utarbeidet en omfattende rapport som anbefaler flere ulike vedtak i forhold til Kommisjonens opprinnelige forslag.  Enkelte av hennes anbefalinger er i tråd med norske synspunkter, mens flere anses lite tjenlige av norske helsemyndigheter. HOD og Mattilsynet har analysert Sommers rapport og identifisert hvilke endringer hun anbefaler i forhold til norske synspunkter på forordningen.  Dette dannet grunnlag for et møte med Renate Sommer i Europaparlamentet den 8.desember. Den norske delegasjonen fikk framføre norske synspunkter og fikk en åpen og engasjert samtale med parlamentarikeren.  Møtet ble opplevd som vellykket og bør være til inspirasjon for framtidige møter det kan være mulig å få til når norske helsemyndigheter har interesser som vi ønsker å fremme direkte for Europaparlamentet.

”Ny mat” forordningen
I tilknytning til forordningen diskuteres bl.a. en felles autorisasjonsordning for å introdusere matprodukter som faller inn under definisjonen ”ny mat” (= matprodukter som ikke fantes på det europeiske markedet før mai 1997), tradisjonell mat fra tredje land, bruk av nanoteknologi i mat og kloning.  Det siste er mest omstridt og vanskeligst å komme til enighet om.

Saksordfører Kartika Liotard (Nordic Left Green) ønsker at Kommisjonen skal forplikte seg til å komme med et eget forslag for regulering av klonede dyr til matformål, noe som ikke vil være mulig før ny Kommisjon er på plass. Bildet blir forhåpentligvis klarere når ny Kommisjon trer i funksjon i februar 2010. Den nye kommissæren må regne med å få flere spørsmål om kloning i forbindelse med høringen i Europaparlamentet den 14. januar.

Matlovpakken
Under møtet i Underkomite 1 (EØS) 13. oktober opplyste den islandske delegaten at fiskeri- og landbruksministeren skulle presentere matlovpakken for Alltinget samme dag.  Han understreket at saken har høyeste prioritet på Island.  Tidsperspektivet for vedtakelse i Alltinget er fortsatt uklart, men han antydet fra ”noen dager til noen uker”.  Kommisjonen hilste dette velkomment og ba om klarere formening om tidsperspektivet til neste møte i EØS-komiteen.  Dette har skjedd etter sterkt press både fra Kommisjonen og fra Norge. Det siste som er rapportert er at saken muligens kan bli avklart før jul.

GMO (genmodifiserte organismer)
I forbindelse med tiltredelsen av ny kommisjonen overføres hele ansvaret for GMO til DG Sanco.  Det er ulike syn på årsakene til og virkningene av denne endringen.  Barrosos offisielle begrunnelser er å samle GMO-sakene for å sikre mer enhetlig håndtering i Kommisjonen.  GMO-området er meget krevende, og det tar mer tid å avklare Kommisjonens posisjoner når det er flere kommissærer involvert.  På den andre siden sies at årsaken også kan være at Barroso ønsker å unngå at miljøargumentene får så stor betydning som de har hatt hittil, og at han ønsker å bidra til en mer positiv håndtering i DG Sanco ut fra konkrete, dokumenterte helseeffekter.  Det er allment kjent at det har vært strid mellom de to generaldirektoratene om hvilken linje Kommisjonen bør legge seg på.

Barroso har i sin tiltredelseserklæring sagt at han ønsker medlemslandene skal få økt kompetanse når det gjelder utsetting av GMOer.  Enkelte medlemsland (for eksempel Østerrike) og NGOer (Friends of the Earth) frykter dette.  Også enkelte parlamentarikere (bl.a. Corinne Lepage , ALDE, nestleder i miljøkomiteen) og Carl Shclytter (de grønne, nestleder i miljøkomiteen) har uttrykt skepsis til overføringen og vil følge dette grundig opp i utspørringen av kommissær Dalli i januar. Utspørringen vil trolig også berøre EFSAs rolle som rådgiver for DG Sanco på miljøaspekter av GMO.   De har tidligere blitt kritisert for å ta for lett på langsiktige økosystem-effekter.

3. Nytt om helsepolitiske saker

Pasientrettighetsdirektivet
Kommisjonens forslag til pasientrettighetsdirektiv ble behandlet i Europaparlamentet første gang i april.  Det ble lagt fram en rekke endrings- og tilleggsforslag til Kommisjonens tekst.  I høst har det svenske formannskapet ledet forhandlingene i tråd med medbestemmelsesprosedyren i EU. De har arbeidet  intenst for å få gjennom et politisk kompromiss i helseministrenes rådsmøte den 1.desember. Dette lyktes ikke.  Den svenske helseministeren omtalte det som et nederlag at EU’s politikere ikke ville ta styringen med pasientenes rettigheter i Europa, men fortsatt overlate utviklingen til domstolene.     Problemstillingen som ikke lot seg kompromisse på var hvorvidt alle private aktører, også de uten avtale med nasjonalt helsesystem, skal ha rett til refusjon for behandling av pasienter fra et annet medlemsland.  Et annet spørsmål som bekymret flere land var hvem som skal betale for, og hvordan oppgjørsordningene skal være, for pensjonister og andre borgere med langvarig opphold i annen medlemsstat enn sin egen.  Et mindretall på 8 land skal ha blokkert et vedtak på direktivforslaget – deriblant angivelig Spania, Portugal, Irland, Ungarn, Slovakia, Slovenia og Polen.  Spanias helseminister uttalte i rådsmøtet at de vil fortsette arbeidet og forsøke å få en enighet i neste formannsskapsperiode.  Det ventes at den nye kommisjonen vil vurdere hvordan arbeidet med pasientrettighetsdirektivet skal føres videre. Det antas å ikke bli enkelt å få forhandlet fram et kompromiss i neste sesjon under det spanske formannskapet.

Sosial ulikhet i helse
Begrensning av sosiale ulikheter i helse står sentralt i  EU’s helsestrategi for 2008-2013. Kommisjonen publiserte i oktober en meddelelse kalt ”Solidaritet i helsepolitikken – tiltak for å begrense sosiale ulikheter i helse i EU”. Her beskrives kjente variable som fører til og fastholder de store ulikhetene i levealder og helsetilstand både innnad i og mellom medlemslandene.  Ulikhetene er blitt større med tilveksten av de nye medlemslandene. Utfordringen med å identifisere og iverksette effektive tiltak for å redusere ulikheter er på alle måter blitt mer krevende for EU.  Kommisjonens meddelelse understreker betydningen av å finne bedre måleredskaper som grunnlag for effektive tiltak. Manglende adgang til sammenlignbare EU-data og forskningsresultater anses som et hinder for at en kan gjøre gode nok vurderinger av folkehelse-situasjonen i Europa og hvordan den utvikler seg.  EU vil derfor støtte videreutvikling og innsamling av data og indikatorer for ulikheter på helseområdet etter alder, kjønn, sosioøkonomisk status og geografi.  En vil utvikle metoder for bedre å utveksle kunnskap og god praksis.  Det skal gjøres en særskilt gjennomgang av unionens støtte til romabefolkningen.  Det skal også initieres ulike aktiviteter som del av Det europeiske år for bekjempelse av fattigdom og utstøtelse i 2010.  Relativt få medlemsland har egne strategier mot sosial ulikhet i helse.  EU vil derfor understøtte de landene som ønsker å utarbeide slike strategier.    Det planlegges en gjennomgang av nasjonale strategier mot ulikhet i helse i 2009, og det er også bebudet en europeisk handlingsplan som skal framlegges i løpet av neste år. 

Kommisjonen har tidligere nedsatt en ekspertgruppe som skal gi råd om hvilke strategier EU bør følge for å overvåke utviklingen og redusere ulikheter i helse.  Norge deltar i arbeidsgruppa med en representant fra Helsedirektoratet.

Det ventes sterkere fokus på sosiale ulikheter i helse under det spanske formannskapet.  Den spanske helsedirektøren har invitert Bjørn Inge Larsen til å inngå i en Advisory Committee for arbeidet. 

Felles aksjon mot kreft (Joint Action against cancer  2009-2013)
En felles aksjon mot kreft ble lansert av Kommisjonen 24. juni i år. Aksjonen er en oppfølging av  Europaparlamentets resolusjon av 10. april 2008 om bekjempelse av kreft i Europa. Aksjonen skal skape et felles rammeverk for å dele og samarbeide om informasjon, kapasitet og ekspertise i forebygging og behandling av kreft.  Det mobiliseres bredt for aksjonen, og både myndigheter, organisasjoner og industrien blir invitert til å være partnere i aksjonen.  Aksjonen skal etablere en arena for å analysere hvordan den økende forekomsten av kreft påvirker samfunn og enkeltmennesker,  forene nasjonale strategier for kreftforebygging og behandling og gi forslag til framtidige tiltak mot kreft i Europa.   Gjennom utveksling av informasjon, kunnskap, ekspertise og god praksis tenker en at partnerskapet vil kunne redusere ulikheter i helsetilbudet til kreftsyke i Europa og hjelpe medlemsland som har dårlig tilbud til å bli mer effektive. 

Helsedirektoratet deltok på lanseringsmøte for aksjonen.  I forståelse med departementet har  Helsedirektoratet v/Nasjonal kreftstrategi søkt om å få bli partner i Joint Action against cancer.  Aksjonen vil anta mer konkrete former i 2010.  Helsedirektoratet vil i samarbeid med EU-delegasjonen følge opp og inkludere norske fagmiljøer og interessenter ettersom vi ser hva vi får anledning til å være med på.  

Helse og verdighet for eldre (Healthy and dignified ageing)
Rådet (av EU’s helseministre) vedtok 1.desember konklusjoner som understreker betydningen av å samarbeide i Europa for å styrke brukernes verdighet i eldreomsorgen.  Det anbefales at statene skifter fokus mot forebyggende tiltak for å redusere byrden av kronisk sykdom og funksjonshemming hos eldre.  Bedre helse hos eldre vil også bidra til å redusere kostnadene til eldreomsorg og slik sett motvirke de finansielle konsekvensene som vil følge av den demografiske utviklingen i Europa.

Bedre forebygging og behandling av aldersdemens
Europakommisjonen publiserte 22.07.09 et ”europeisk initiativ mot Alzheimers sykdom og andre former for demens”.  Det er stipulert at EU hadde om lag 7,3 millioner innbyggere med demens i 2006 (4,9 mill kvinner og 2,4 mill menn). Forekomsten av demens øker dramatisk med økningen i levetid og andelen eldre.  Demens medfører svære kostnader for samfunnet.  En studie fra 2007 stipulerer kostnadene i de 27 medlemsstatene til 130 milliarder euro  (2005).  56% av kostnadene ble antatt båret av den private, uformelle omsorgen.  Initiativet mot demens anbefaler medlemslandene å gå sammen om mer forskning for bedre å forstå og behandle demens.  Det bes om mer erfaringsutveksling mellom landene for å fremme læring av god praksis og satsing på informasjons- og holdningsarbeid for å fremme respekt og redusere skam og stigma som knytter seg til disse sykdommene.  EU tar sikte på å utvikle anbefalinger om hvordan medlemslandene skal handle for å motvirke, forebygge og behandle aldersdemens. Metoder for tidlig diagnostikk vil vektlegges.   EU vil også arbeide for å framskaffe bedre prevalens- og insidensdata om utbredelsen av demenssykdommer .  Forskning på Alzheimers skal prioriteres. Arbeidet skal hovedsakelig gjøres innenfor rammen av helseprogrammet.

Program for samarbeid om sjeldne sykdommer
Rådet (av EU’s helseministre) vedtok i sitt møte 27.juni i år såkalte rådskonklusjoner om samarbeid om sjeldne sykdommer i Europa.  Definisjonen på sjelden sykdom  Europa er en forekomst på maks 5 per 10 000 innbyggere.  Innenfor rammen av helseprogrammet arbeides det for enighet om en mer ”vitenskapelig basert” definisjon, basert på både prevalens og insidens. En oppfordrer alle medlemslandene til å benytte felles definisjoner, ettersom det vil lette koordinering av tiltak, utveksling av kunnskap og forskning og samarbeid om diagnostikk og behandling.  I konklusjonene uttales at det er definert mellom 5 og 8 000 sjeldne sykdommer i verden dag.  Mellom 6 og 8% av menneskeheten antas å være berørt av en sjelden sykdom i løpet av livet.  Selv om hver sjeldne sykdom berører få mennesker, er det til sammen en relativt stor andel av befolkningen som til enhver tid har en sjelden sykdom. Det understrekes at svært mange av disse menneskene opplever stor isolasjon og sårbarhet i sin ”sjeldenhet”.

I vedtaket fra Rådet oppfordres medlemslandene til å utarbeide planer og strategier for sjeldne sykdommer snarest mulig. Landene bes om å sikre at sjeldne sykdommer er riktig kodet og klassifisert i de nasjonale helsesystemene og gi EU tilgang til data om forekomst m.v.

EU vil fortsette innsatsen på forskning, fremme forskningssamarbeid og understøtte etableringen av referansemiljøer og nettverk om sjeldne sykdommer i Europa.   En ønsker også å lytte mer til pasientorganisasjonene ved formulering av EU-politikk på området og understøtte det organisasjonene  gjør av bevisstgjørings- og egenmestringstiltak overfor mennesker med sjeldne sykdommer.

Influensa A (H1N1)
Europakommisjonen har lagt til grunn at medlemsstatene utformer policy og tiltak for å håndtere pandemien nasjonalt. Så langt har en overvåket situasjonen, etablert felles meldesystemer, utvekslet informasjon om strategier og bistått de nye medlemslandene med økonomisk og annen støtte etter behov. På det uformelle helseministermøtet i Luxembourg 12. oktober (Norge deltok ikke) var influensaen hovedtema, og en drøftet om ytterligere tiltak var ønskelig og nødvendig.  

Etter ministermøtet ble det publisert rådskonklusjoner som sa at en hadde vedtatt en strategi for en koordinert tilnærming fra EU til H1N1 influensaen som syntes å fungere godt.  Ministrene var enige om at medlemsland uten innkjøpsavtaler for vaksine burde vurdere felles anbudsrunder.  De landene som hadde gode vaksineavtaler ble oppfordret til å vurdere å dele vaksine med andre med dårligere tilgang. EU’s vilje til å støtte internasjonalt samarbeid om vaksineutveksling i regi av FN ble understreket på nytt.

Basert på faglige råd mente Rådet at landene bør følge en vaksinasjonsstrategi som gir prioritet til kronisk syke, gravide og helsepersonell - i tråd med WHOs anbefalinger.

Rådet har også diskutert hvordan EU-samarbeidet kan forbedres mht til publikumsinformasjon om influensaen.  Det ble påpekt som et problem at det ikke fins noen EU-dekkende database som informerer om når medlemslandene starter sine respektive vaksineringskampanjer.  Siden helsepolitikk fortsatt er et nasjonalt ansvar ble det påpekt at landene er lite tilbøyelige til å dele slik informasjon med hverandre eller med Europakommisjonen.

Tiltak for å fremme innovasjon om effektive antibiotika
Rådet av helseministre har vedtatt konklusjoner som skal gi insentiver til å få fram mer effektive antibiotika for framtiden.  Helseministrene understreker at økende antibiotikaresistens utgjør en trussel for folkehelsen, og beskriver de mulige konsekvenser som mangel på effektive antibiotika kan få i framtiden.  Konklusjonene oppfordrer  medlemsstatene til å gjennomføre tiltak som motvirker resistens og fremmer forskning og innovasjon på nye virksomme antibiotika.  Kommisjonen inviteres til å utarbeide en europeisk handlingsplan med konkrete tiltak mot antibiotikaresistens i løpet av det de kommende to årene. 

e-Helse
I sitt møte 1.desember vedtok Rådet også konklusjoner om tryggere og bedre helsetjenester gjennom økt bruk av IKT i helsesektoren. Konklusjonene understreker behovet for sterkt politisk lederskap og en helsepolitikk som integrerer eHelse.  Medlemsstatene oppfordres til å bedre elektroniske helsetjenester nasjonalt og delta i en styringsgruppe på høyt nivå som kan koordinere medlemsstatenes tiltak.  Dokumentet omtaler eHelse ikke bare som et teknisk instrument for helsepersonell, men som et politisk instrument for å utvikle helsepolitikken og helsesystemene i Europa.   Det argumenteres for hvordan mer eHelse vil bidra til økt effektivitet, kvalitet og trygghet på helsetjenester. Blant kritisk viktige elektroniske helsetjenester framheves elektronisk pasientjournal, telemedisin, interaktiv kommunikasjon mellom pasienter og helsetjenesteleverandører og bedre systemer for deling av informasjon og forskningsresultater. 

Pasientsikkerhet og kvalitet
En arbeidsgruppe under Europakommisjonen har fått som mandat å diskutere et rammeverk for hvordan en kan sammenligne landene i Europa mht pasientsikkerhet og kvalitet.  HOD (spesialisthelsetjenesteavdelingen) og Nasjonalt Kunnskapssenter deltar i arbeidsgruppa.

Helsepersonell
En annen arbeidsgruppe nedsatt av Kommisjonen ( ”Working Group on Workforce on Health”) drøfter framtidig policy for å møte utfordringene knyttet til etterspørsel etter og tilgang til helsepersonell i Europa.  HOD har en representant i gruppa fra kommunetjenesteavdelingen.  Kommisjonen har i dag publisert en rapport med resultater av høringen som er gjort om ”den europeiske arbeidsstyrken i helsesektoren”.

Organdonasjon og –transplantasjon
Forslag til direktiv om standarder for kvalitet og sikkerhet for menneskelige organer ment for transplantasjon drøftes videre under EU’s medbestemmelsesprosedyre.  Rapportør er oppnevnt i Europaparlamentet, og komiteen for helse-, miljø- og forbrukersaker (ENVI) starter behandlingen av saken i slutten av januar med frist for ferdigbehandling 16. mars.  Dersom det oppnås enighet kan direktivet vedtas i parlamentets plenumssesjon i april. Norge har interessert seg sterkt for direktivet og har bidratt med innspill i en tidligere fase. Behandlingen av saken i parlamentet vil følges fra EU-delegasjonen.

En arbeidsgruppe under Kommisjonen er nedsatt for å utarbeide retningslinjer og gi anbefalinger knyttet til organdonasjon.  HOD (spesialisthelsetjenesteavdelingen) og Helsedirektoratet deltar i arbeidsgruppa.

Legemiddelpakken
Under Rådsmøtet 1.desember informerte det svenske formannskapet  om status for drøftingene av to deler av legemiddelpakken – direktivet som skal  hindre at legemidler med falsk identitet og opprinnelse kommer inn i forsyningskjeden og direktivet som skal styrke  systemet for legemiddelovervåking (farmakovigilans).   Det svenske formannskapet har hatt høy prioritet på dette arbeidet.

Arbeidsgruppa som i høst har drøftet utkastet til direktiv om tiltak mot forfalskede legemidler i produksjons- og distribusjonskjeden er enige om et antall tekniske spørsmål.  Blant disse er definisjonen på ”forfalskede medisinske produkter” og forholdet mellom de nye reglene og eksisterende EU-regler om intellektuell eiendomsrett.  Andre elementer i forslaget må diskuteres videre, bl.a. kontrollen med ikke-aktive substanser som brukes i legemidler (”excipients”) og de foreslåtte sikringstiltakene som skal gjøre forfalskning vanskeligere. 

Arbeidsgruppa for forslaget til direktiv om legemiddelovervåking (farmakovigilans) er enige om å hvordan en skal styrke rollen til ”Pharmacovigilance Risk Assessment Committee” og hvordan den skal settes sammen.  Flere spørsmål må drøftes videre, blant disse hvordan en skal registrere og rapportere avvik og uønskede hendelser og den foreslåtte listen over medisinske produkter for menneskelig bruk som skal være under ”intensiv overvåking”. 

Den tredje delen av pakken som omhandler direktiv om pasientinformasjon er ikke tatt videre i høst.  Det svenske formannskapet har tatt hensyn til de mange sterke innvendingene fra et stort antall medlemsstater.  Kommisjonen meldte at den er forberedt på å vise stor fleksibilitet ”for å komme fram til en felles basis for eventuelle framtidige forhandlinger om dette”.

Det ble antydet at de to første delene av legemiddelpakken kan fremmes for Europaparlamentet (2. lesning) i april 2010.

Politikk for å redusere skadevirkningene av alkohol
Kommisjonen har i høst ytret seg svært positivt om det svenske formannskapets prioritering av alkoholpolitiske tiltak for å bekjempe misbruk og alkoholskader.  Spørsmålet om reklame er fortsatt et vanskelig tema i EU.

Det ble publisert rådskonklusjoner etter møtet 1.desember som gjentar og “revitaliserer” de forpliktelsene medlemsstatene og Kommisjonen påtok seg med alkoholstrategien som ble vedtatt i 2006. Synet på betydningen av regulatoriske tiltak for å begrense alkoholkonsumet kan sies å ha fått noe mer gjennomslag i de nye rådskonklusjonene. Medlemsstatene inviteres til å øke sine bestrebelser på å motvirke alkoholskader.  De oppfordres særlig til å innlede dialog og samarbeid med produsenter og distributører av alkohol slik at disse selv bidrar med regulatoriske tiltak som sikrer ansvarlig produksjon og distribusjon. Rådskonklusjonene har særlig til hensikt å beskytte fostre, barn og unge. 

Røykfritt Europa i 2012?
Europakommisjonen lanserte i 2007 en europeisk debatt med utgangspunkt i notatet ”Towards a Europe free from tobacco smoke: policy options at EU level” . Sommeren 2009 framla Kommisjonen en oppsummering og forslag til rådsanbefaling som oppfordrer alle medlemslandene til å vedta nasjonale lover som beskytter innbyggerne mot tobakksrøyk.  Målet med forslaget er at alle medlemsstater har slik lovgivning på plass i løpet av de to neste årene, slik at en kan proklamere et røykfritt Europa i 2012.

I dag er det 10 land i EU som har lovgivning med røykeforbud ( Norge ikke telt med).  UK og Irland har de strengeste lovene med fullt røykeforbud på offentlige steder (inkl restauranter og barer), på offentlig transport og arbeidsplasser.  Bulgaria skal følge etter med tilsvarende forbud i 2010.  Et ”Eurobarometer” om røyking antyder at stemningen for røykeforbud stiger i Europa.  Meningsmålingen sier at 84% av europeere er for røykfrie kontorer og arbeidsplasser, 77% er for røykfrie restauranter og 61% støtter røykfrie barer. 

Rådsanbefalingen er så vidt vites ennå ikke vedtatt.

Helseprogrammet 2008-2013
Vestlige medlemsland har gjennom flere år vært overrepresentert med innvilget prosjektstøtte over Helseprogrammet, og EU ønsker å øke deltakelsen fra de 12 nyeste medlemslandene . Området helsefremmende arbeid har større søkning enn helsesikkerhet og helseinformasjon.  Andel innvilgede søknader er lavere i 2009 enn foregående år grunnet budsjettmessige forhold og kvalitet på søknadene.  1 av 5 søknader fikk tilslag i 2009.   

Fra 2010 er det bebudet at  prosjektstøtte vil reduseres til fordel for andre finansieringsformer – særlig såkalte ”joint actions” og anbud (”call for tenders”). Færre prosjekter antas å få støtte.  Fokus vil være økt kvalitet framfor kvantitet på prosjektene.  Helsedirektoratet er kontaktpunkt for norske søknader og gir råd til norske søkere om kvalitetskrav og søknadsprosedyrer.

Norsk deltakelse i helseforskning under EU’s 7.rammeprogram
Resultatet etter de 3 første utlysningene av forskningsmidler innenfor helse i 2009 er iflg Forskningsrådet at Norge er deltaker i 40 prosjekter som er tilbudt finansiering.  I flere av disse er det mer enn en norsk deltaker.  Kontraktsforhandlinger er ikke gjennomført for alle, så det endelige resultat gjenstår å se.  Norsk suksessrate sies å være over EU-gjennomsnittet.  Antall søknader fra norske miljøer er økende.  Forskningsrådet fortsetter arbeidet med å stimulere flere til å bli med i konsortier og søke.

Norge er representert i programkomiteen for helseforskning v/HOD (spesialisthelsetjenesteavdelingen) og Forskningsrådet.  I forbindelse med fastsettingen av framtidige tematiske prioriteringer har Norge sagt seg enig i flere av Kommisjonens synspunkter og forslag, men har også spilt inn viktige norske helse- og forskningspolitiske temaer. 

Den norske EU-delegasjonen, 15.desember 2009

Heidi Langaas

helse- og mattrygghetsråd