Økende etterspørsel etter sjømat i EU
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Nyhet | Dato: 15.10.2009 | Sist oppdatert: 28.06.2012
EU-markedet er verdens største sjømatmarked, og Norge er den største tilbyderen av sjømat til EU. Det er ventet at EU må tilføres halvannen millioner tonn mer sjømat i 2030 enn i dag. Europakommisjonen har nylig publisert en rapport om sjømatmarkedet i EU. Fiskeriråd Geir Evensen oppsummerer.
EU-markedet er verdens største sjømatmarked. Nylig publiserte Europakommisjonen ved generaldirektoratet for fiskeri og maritime spørsmål en ny rapport om tilførsel og avsetning av sjømatprodukter i EU-markedet. Rapporten inneholder også trender og forbrukerpreferanser i EU når det gjelder sjømat. Hele fiskeriråd Geir Evensens oppsummering av rapporten fra Kommisjonen kan du lese her.
Økende levestandard påvirker konsumet
Trenden er en generell økende etterspørsel etter sjømat i hele EU. Den gjør seg spesielt sterkt gjeldende i Frankrike. Økende levestandard påvirker konsumet av sjømat i positiv retning. Det er generelt en utvikling i retning av økt etterspørsel etter nye arter og nye produkter. Fersk fisk dominerer, men det er også økende interesse for fryst. Røkt fisk, anført av laks, har sterk vekst. Supermarkedene styrker sin posisjon i alle større EU-markeder. HoReCa (Hotell, restaurant og catering) opplever sterkt vekst, men dens andel varierer svært mye mellom medlemslandene. Fish and chips tradisjonene i Storbritannia bidrar mye til deres topping av listen.
Forventet etterspørsel i 2030
Konsum per capita i EU forventes å være 25 kg i 2030. Det beregnes at markedet må tilføres 1,5 millioner tonn mer sjømat i 2030. Dette er med andre ord mer enn hele Norges eksport til EU i 2008 (1,1 millioner tonn). Nesten hele økningen (1,4 millioner tonn) må fremskaffes ved hjelp av økt import. Den største økningen ser man for seg vil komme i Øst Europa som følge av bedre levestandard. Spania og Portugal anses å ha nådd taket og vil få en negativ vekst.
Konsumet har økt mye i 2006 og 2007, samtidig faller tilførselen fra EUs egen produksjon. Fra 1996 til 2006 er reduksjonen mer enn 2 millioner tonn. Slår man sammen tallene for EUs produksjon får man 6,7 for 2007. På 8 år har selvforsyningsgraden sunket med 17 prosentpoeng til 39,6 %. Importandelen oppgis til 77 %, men da måler man bare mot konsum og ikke de to andre anvendelsene.
Oppsummering av noen hovedpunkter fra rapporten:
● EU er verdens største sjømatmarked, men et svært differensiert sådant. Tre land står for nesten to tredjedeler av EUs sjømatkonsum på 12,1 millioner tonn.
● Portugal topper suverent listen over inntak per capita med 55 kg. Gjennomsnittsinntaket er 20 kg, men etterspørselen er jevnt økende og drives blant annet av forventet økning i levestandard i de nye medlemslandene.
● Årlig konsumvekst på 0,5 prosent de neste 20 år. I 2030 vil etterspørselen kreve 1,5 millioner tonn mer sjømat enn i dag. Nesten hele økningen vil måtte avhjelpes ved import.
● EUs egen produksjon redusert med over 2 millioner tonn på 10 år. Selvforsyningsgrad på 39 %.
● I alminnelighet er importen ikke til skade for EUs egen industri, men noen unntak, blant annet for sild fra Norge som medvirker til at sildekvotene i Østersjøen ikke utnyttes.
● Målrettede beskyttelsestiltak mot import bør fremdeles inngå som en del av virkemiddelapparatet.
● Sektorene som i dag allerede er gjenstand for stor importavhengighet vil være vanskelig å gjenvinne for EUs egen industri.
● Utsalgsprisen for sjømat har i de fleste EU-markeder ikke steget mer enn andre matprodukter.
● Ikke bevis for skjev fordeling av verdier langs verdikjeden, men generelt lavere lønnsomhet enn for andre matvaresektorer som ofte er mer markedsrettet. Fiskernes posisjon er bedre enn bøndenes hva gjelder andel av verdiene.
Les EU-delegasjonens oppsummering av rapporten fra Kommisjonen her.
Les sammendrag av rapporten fra Kommisjonen her (engelsk)
Les hele rapporten fra Kommisjonen her (finnes kun på fransk).
Del 1 Del 2 Del 3
Økende levestandard påvirker konsumet
Trenden er en generell økende etterspørsel etter sjømat i hele EU. Den gjør seg spesielt sterkt gjeldende i Frankrike. Økende levestandard påvirker konsumet av sjømat i positiv retning. Det er generelt en utvikling i retning av økt etterspørsel etter nye arter og nye produkter. Fersk fisk dominerer, men det er også økende interesse for fryst. Røkt fisk, anført av laks, har sterk vekst. Supermarkedene styrker sin posisjon i alle større EU-markeder. HoReCa (Hotell, restaurant og catering) opplever sterkt vekst, men dens andel varierer svært mye mellom medlemslandene. Fish and chips tradisjonene i Storbritannia bidrar mye til deres topping av listen.
Forventet etterspørsel i 2030
Konsum per capita i EU forventes å være 25 kg i 2030. Det beregnes at markedet må tilføres 1,5 millioner tonn mer sjømat i 2030. Dette er med andre ord mer enn hele Norges eksport til EU i 2008 (1,1 millioner tonn). Nesten hele økningen (1,4 millioner tonn) må fremskaffes ved hjelp av økt import. Den største økningen ser man for seg vil komme i Øst Europa som følge av bedre levestandard. Spania og Portugal anses å ha nådd taket og vil få en negativ vekst.
Konsumet har økt mye i 2006 og 2007, samtidig faller tilførselen fra EUs egen produksjon. Fra 1996 til 2006 er reduksjonen mer enn 2 millioner tonn. Slår man sammen tallene for EUs produksjon får man 6,7 for 2007. På 8 år har selvforsyningsgraden sunket med 17 prosentpoeng til 39,6 %. Importandelen oppgis til 77 %, men da måler man bare mot konsum og ikke de to andre anvendelsene.
Oppsummering av noen hovedpunkter fra rapporten:
● EU er verdens største sjømatmarked, men et svært differensiert sådant. Tre land står for nesten to tredjedeler av EUs sjømatkonsum på 12,1 millioner tonn.
● Portugal topper suverent listen over inntak per capita med 55 kg. Gjennomsnittsinntaket er 20 kg, men etterspørselen er jevnt økende og drives blant annet av forventet økning i levestandard i de nye medlemslandene.
● Årlig konsumvekst på 0,5 prosent de neste 20 år. I 2030 vil etterspørselen kreve 1,5 millioner tonn mer sjømat enn i dag. Nesten hele økningen vil måtte avhjelpes ved import.
● EUs egen produksjon redusert med over 2 millioner tonn på 10 år. Selvforsyningsgrad på 39 %.
● I alminnelighet er importen ikke til skade for EUs egen industri, men noen unntak, blant annet for sild fra Norge som medvirker til at sildekvotene i Østersjøen ikke utnyttes.
● Målrettede beskyttelsestiltak mot import bør fremdeles inngå som en del av virkemiddelapparatet.
● Sektorene som i dag allerede er gjenstand for stor importavhengighet vil være vanskelig å gjenvinne for EUs egen industri.
● Utsalgsprisen for sjømat har i de fleste EU-markeder ikke steget mer enn andre matprodukter.
● Ikke bevis for skjev fordeling av verdier langs verdikjeden, men generelt lavere lønnsomhet enn for andre matvaresektorer som ofte er mer markedsrettet. Fiskernes posisjon er bedre enn bøndenes hva gjelder andel av verdiene.
Les EU-delegasjonens oppsummering av rapporten fra Kommisjonen her.
Les sammendrag av rapporten fra Kommisjonen her (engelsk)
Les hele rapporten fra Kommisjonen her (finnes kun på fransk).
Del 1 Del 2 Del 3