Rådsmøte landbruk, mars 2009

Rådsmøtet (jordbruk og fiskeri) fant sted i Brussel 23. mars. Møtet var bare det andre under ledelse av den tsjekkiske landbruksminister, etter som februarmøtet ikke ble avholdt. Møtet var et rent jordbruksråd uten fiskerisaker [om man ser bort fra formell klarering av fiskerisamarbeid med Russland og posisjon vedrørende tunfisk i det indiske hav på slutten av møtet].

Det sto en rekke saker på dagsordenen for møtet, ikke minst under ”any other business” hvor hele 14 saker var listet opp, de fleste av dem rene informasjonssaker [f. eks. gåsedun, elektronisk merking av småfe, scrapie på Kypros, tilgang på organisk fôr og rapport fra høynivå konferansen om matvarekvalitet og merking i Praha 12. og 13. mars].

På forhånd var det forventet høyt engasjement i debatten om situasjonen i markedet for melk og meieriprodukter. I følge den foreløpige rapporten fra rådsmøtet var de viktigste sakene forøvrig, at rådet:

• tok rapporten om IKT og bredbånd til rurale strøk til etterretning
• tok rapporten om forenkling av Den felles jordbrukspolitikken (CAP) til etterretning
• sluttet seg enstemmig til konklusjonene i den Universelle erklæringen om dyrevelferd

Fra sakene under eventuelt [”any other business”] vil jeg omtale følgende: situasjonen på svinekjøttmarkedet, rammedirektiv om jordvern og drøftingen av GMO godkjenning,

Rådet hadde også den finansielle og økonomiske krisen og konsekvenser for jordbruk og bygdeutvikling oppe som lunsjtema. Diskusjonen om dette skal ha gått i ett med hovedtemaet om situasjonen i meierimarkedet.
 
I. a. Situasjonen i markedet for melk og meieriprodukter
I forkant av møtet hadde landbruksminister Ilse Aigner fra Tyskland vært aktiv og skapt forventninger om en grundig debatt om, og kanskje endringer i, sentrale virkemidler i forhold til ”helsesjekken” og andre tidligere beslutninger om markedsordningene for melk i CAP. 

Til møtet hadde presidentskapet lagt fram et notat (7378/09 – AGRI 91) som sammenfattet EUs vedtak i fm melkemarkedet de siste årene, uten å dramatisere situasjonen nå. Tyskland presenterte, sammen med Østerrike, Ungarn, Slovakia og Slovenia, et dokument (7888/09 - AGRIORG 35) som åpner for en mer akutt analyse.

Tyskland viste til at inntektene fra melkeproduksjon har gått ned med hele 17 % på ett år og at EUs eksport har gått ned med hhv 7 % for ost, 12 % for SMP, 29 % for smør og 35 % for smørolje. Andelene av verdensmarkedet har også blitt redusert tilsvarende. Det ble tatt til orde for å øke volumet av eksporttiltak og prisnivået for intervensjonstiltak. Det blir vist til at det innefor rammen av ”GATT-året 2009” fortsatt er rom for økte eksporttiltak. Det blir også tatt til orde for å se på økt markedsføring og incentiver til bruk av melk og SMP i næringsmiddelindustrien så vel som en mer dynamisk skolemelkordning i en del land. Det blir også tatt til orde for å legge mer kraft i arbeidet med å analysere og foreslå tiltak for å styrke melkeprodusentene overfor foredlingsbedrifter og supermarkedskjeder med sterkere forhandlingsposisjon i markedet. 

Kommisjonær Fischer Boel skal ha vært kategorisk i sin avvisning av å gjenåpne fattede vedtak og argumenterte sterkt for at EUs jordbrukere og andre skal kunne forholde seg til og stole på de langsiktige signalene som blir gitt. Hun var absolutt avvisende til å endre på beslutningene om å øke og deretter fase ut produksjonskvotene for melk. Hun argumenterte videre for at produksjonsvolumet nå er på vei ned som en tilpasning til laver etterspørsel og det ikke er sikkert at en kvotereduksjon ville ha hatt noen tilleggseffekt på totalvolumet. Hun mente dessuten at den relativt begrensede intervensjonen som var innført i januar var tilstrekkelig og måtte få tid til å virke. Nederlands minister Gerda Verburg skal ha argumentert med at det nå er viktig å satse på å vinne markedsandeler på eksportmarkedene og at bremsing av produksjonsøkningene i effektive EU-land ville virke uheldig. Hvis disse resonnementene er riktige, er vi mao allerede i en prosess hvor den relative tyngden av EUs melkeproduksjonen flytter seg geografisk til land som Nederland og MFBs hjemland, Danmark. Det vil i så fall kunne bety at vi står foran en periode med økt uro i tradisjonelle jordbruksområder i EU.

Presidentskapet og kommisjonen fikk det som de ville og det ble ingen endringer nå. Debatten om situasjonen i meieribruket var imidlertid relativt tøff, det var mange og lange innlegg og en del skal ha vært emosjonelt ladet.

I. b. Situasjonen i markedet for svinekjøtt
Prisene på svinekjøtt har også gått kraftig ned og blitt en politisk utfordring. Dette sto allerede på rådets agenda i januar. Den gang var det håp om bedring, som imidlertid ikke har materialisert seg. Belgias landbruksminister tok til orde for å innføre intervensjon i form av støtte til privat lagring (PSA) og eksportrestitusjon. Belgia fikk støtte fra en rekke store land, bl.a. Frankrike, Polen og Irland, mens bl.a. Storbritannia og Nederland gikk mot. Kommisjonen var også uvillig og argumenterer med at når kraftfôr blir billigere vil lønnsomheten i svineavlen tross alt bedres. Kommisjonen vil fortsette å overvåke utviklingen i markedet for svinekjøtt.

II. IKT og bredbånd til rurale strøk og støtte til ”nye utfordringer” i jordbruket
Rådsmøtet tok til etterretning enigheten om stimulansepakken på vel 5 mrd € fra EU-toppmøtet før helga. Europaparlamentet skal sluttbehandle denne pakken, som nå inneholder bl.a. 1,2 mrd € øremerket for utbygging av bredbånd og annen IKT i rurale strøk. Det er i de nye medlemslandene dette er aktuelt. Alternativt kan midlene gå til arbeid med de ”nye utfordringene” fra helsesjekken, tradisjonelt meieribruk innbefattet.

III.  Forenkling av Den felles jordbrukspolitikken (CAP)
Rådsmøtet tok til etterretning rapporten (7771/09 – AGRI 120) som gjennomgår arbeidet med å redusere den administrative belastningen på bønder og andre næringsdrivende knyttet til CAP. En del effektivisering er allerede gjennomført. Dette arbeidet har høy prioritet hos det tsjekkiske formannskapet og vil bli en viktig sak på april-rådsmøtet.

IV.  Den Universelle erklæringen om dyrevelferd
Sanco-kommisjonær Vassiliou presenterte erklæringen, som ble vedtatt av rådet uten ordskifte. Hun la vekt på at dokumentet ikke bare ligger til grunn for EUs eget arbeid, men også for arbeidet med å etablere dyrevelferd som et verdensomspennende og viktig anliggende for alle.  

V.  Rammedirektiv om jordvern og om differensiert GMO godkjenning
Av sakene under eventuelt var det interessante debatter om bl.a. rammedirektivet om jordvern og om GMO godkjenning.

Når det gjelder førstnevnte er det fortsatt skepsis i mange land til behovet for harmonisering på dette området. Tyskland sa rett ut at hensynet allerede er ivaretatt under ”Cross compliance”. Det blir ikke avklaring på dette området med det første.

Når det gjelder GMO er det nye at det nederlandske forslaget om å skille godkjenning for import fra godkjenning av dyrking har stor støtte. Nederlendernes tanke er å ha felles godkjenning av import av GMO til EU, men la det enkelte land avgjøre om dyrking skal tillates eller forbys på eget territorium.