- Integrert kunnskapstriangel vil styrke Europas innovasjonsevne

Læreres og skolelederes faglige utvikling
En av sakene på agendaen til EUs utdanningsministre var skoleledelse og lærerutdanning. Rådet ga tilslutning til de konklusjonene som er referert i en forhåndsrapport publisert på EU-delegasjonens nettsider i forkant av rådsmøtet. Forhåndsrapporten med konklusjonene kan leses her. 

Utdanning av barn med innvandrerbakgrunn
Under henvisning til den store innvandringen til EU og det eksisterende gapet mellom innvandrerbarn og deres jevnaldrende når det gjelder skoleprestasjoner, har det svenske formannskapet prioritert dette høyt i sitt formannskapsprogram.  Rådskonklusjonene understreker medlemsstatenes ansvar for å sikre lik adgang til utdanning for alle, også innvandrerbarn. Det vises til utdanningens viktige rolle i forhold til en vellykket integrering. Likeverdige muligheter innebærer også nødvendig støtte slik at innvandrerbarn kan utvikle sitt potensial fullt ut. Det understrekes at mange minoritetselever klarer seg meget bra, men PISA-undersøkelsen viser også at resultatene er for dårlige for en gruppe. Det er viktig at barn av innvandrere rustes til å oppfylle sine forpliktelser på arbeidsmarkedet så vel som i samfunnet.

Medlemsstatene oppfordres bant annet til å:

• Øke adgangen til gode barnehagetilbud
• Bedre kvaliteten i skolene og redusere forskjellen mellom skoler med få og mange minoritetselever.
• Utvikle god metoder for innlæring av vertslandets språk. Det å beherske vertslandets språk er viktig for en vellykket integrering i samfunn og arbeidsliv.

Medlemsstatene oppfordres også til å sikre at innvandrerbarn ikke blir utsatt for direkte eller indirekte diskriminering i skolesystemet. 

Den svenske utdanningsministeren Jan Bjørklund sa på pressekonferansen etter møtet at: ”Innvandring er et kontroversielt tema, men alle er enige om at når innvandrere er kommet til et nytt vertsland, må de integreres i utdanningssystemet så fort som mulig”.

Rådets bidrag til diskusjonen om post-Lisboa strategi – EU 2020
Rådet fokuserer på tre viktige områder:

• Investering i utdannelse.
• Strategirammen for det europeiske samarbeidet på utdanningsområdet – vedtatt i rådsmøtet i mai 2009.
• Et fungerende kunnskapstriangel – det er det blitt veldig populært å snakke om denne ”trekanten”.

Bakgrunnen for at dette tas opp er det pågående arbeidet med en revisjon av Lisboastrategien. Det forventes at Det europeiske råd vil ha en foreløpig drøfting på sitt desembermøte. Neste utspill vil ikke komme før den nye kommisjonen er på, plass trolig rundt 1. februar. Saken er planlagt behandlet i Det europeiske råd 26. mars, men det spørs om den tidsrammen holder. 

Rådet understreker at en målrettet og effektiv investering i utdanning er et middel for å imøtekomme nåværende og langsiktige utfordringer for samfunnet og økonomien.

Rådet viser til den tidligere vedtatte strategirammen for Utdanning – 2020 der Rådet prioriterer følgende hovedområder:

• Gjøre livslang læring og mobilitet til en realitet.
• Forbedre kvaliteten og effektiviteten i utdanningen – hovedutfordringen er å sikre at all unge får de nødvendige nøkkelkompetanser. Nøkkelkompetanse sammen med livslang læring/herunder mobilitetsmuligheter, er viktig for omstillingsevnen i samfunnet samt for innovasjon.
• Fremme likeverd, sosialt fellesskap og aktivt borgerskap
• Fremme kreativitet og innovasjon inkludert entreprenørskap på alle utdanningsnivåer.
• Styrke Europas innovasjonsevne. Dette fordrer et langt sterkere samarbeid mellom utdanning, forskning og innovasjon. Dette er det såkalte kunnskapstriangelet eller kunnskapstrekanten. Det svenske formannskap har vært opptatt av temaet og blant annet arrangert en egen konferanse om det.

Utvikling av utdanningens rolle i et velfungerende kunnskapstriangel
Rådet er enig i at et fullt integrert kunnskapstriangel vil styrke Europas innovasjonskapasitet. Det vil bidra til utviklingen av en kreativ og kunnskapsintensiv økonomi og et tilsvarende samfunn. Rådet identifiserer følgende utfordringer:

Behovet for å slå en bro over de kulturelle forskjellene mellom utdanning, forskning og innovasjon.

Behovet for en mer innovativ kultur og entreprenørskapskultur på høyere utdanningsinstitusjoner.

Behovet for å forbedre kommunikasjonen og mobiliteten mellom undervisnings-/forskningsverden og næringslivet samt mobilitet mellom forskjellige akademiske og forskningsmessige disipliner.

Behovet for ytterligere reformer i styrings- og finansieringsstrukturen i høyere utdanning.

Med sikte på å møte disse utfordringene, er rådet enig om at følgende generelle prinsipper bør legges til grunn for politikkutformingen:

En sammenhengende politikkutforming er nødvendig for å kunne integrere kunnskapstriangelet både på statlig nivå og på EU-nivå.

Resultater fra forskning og innovasjon skal føres tilbake til utdanning.

Den tradisjonelle akademiske kulturen skal suppleres med en bevissthet om at den spiller en viktig rolle som grunnlag for økonomisk vekst, velstand og livskvalitet.

Det skal tas hensyn til kunnskapstrekanten når det utformes strategier for livslang læring nasjonalt, regionalt og på institusjonelt nivå.

Det er viktig å erkjenne at høy kvalitet innefor samfunnsvitenskapene og humaniora spiller en viktig rolle i forhold til innovasjon.

Det europeiske mangfold på universitets- og forskningsområdet er positivt for utviklingen av en velfungerende kunnskapstrekant.

Rådet peker ut syv prioriterte innsatsområder:

Utvikle bedre sammenheng mellom utdannings-, forsknings- og innovasjonspolitikk.

Fremskynde pedagogiske reformer.

Fremme partnerskap mellom høyere utdanningsinstitusjoner, næringsliv og andre relevante interessenter.

Utvikle en innovasjonskultur på høyere utdanningsinstitusjoner.

Insitamenter for høyere utdanningsinstitusjoner til å utvikle kunnskap som kan overføres.

Kvalitetskriterier, særlig for høyere utdanning, som er relevante for kunnskapstriangelen.

Utvikle The European Institute of Innovation and Technology(EIT) som fokuserer på interaksjon mellom utdanning, forskning og innovasjon, til en modell for fremtiden.

Mangfold og åpenhet – motivasjon til toppkvalitet i europeisk høyere utdanning.

Det svenske formannskapet ønsket å benytte rådsmøtet til å drøfte kvalitetssikring av høyere utdanning. I den forbindelse hadde formannskapet utarbeidet et diskusjonsgrunnlag der det stilles to spørsmål:

• Dersom det er ønskelig å utvikle utvekslingsordningen for studenter og forskere videre, hva må gjøres videre med systemet for anerkjennelse av kvalifikasjoner? 
• Vil et sofistikert, åpent instrument (rankingsystem) på europeisk nivå bidra til å vise styrken i det europeiske høyere utdanningsområdet? Vil et rankingsystem bidra til å gi bedre informasjon til studenter, forskere, arbeidsgivere og embetsmenn? Er det enighet om at det er ønskelig å bygge opp et (europeisk) rankingsystem i lys av de mange sofistikerte internasjonale sammenligningssystemene som nå eksisterer?

I møtet ble betydningen av å utvikle kvalitetssikringssystemet videre understreket. Likeledes ble det pekt på viktigheten av å utvikle og forbedre den gjensidig godkjenningsordningen av de nasjonale systemene. Ministrene viste videre til behovet for å benytte fullt ut de ordningene som er etablert under Bolognaprosessen.

Ministrene ga støtte til det videre arbeidet med et europeisk rankingsystem og så fram til resultatet av Kommisjonens arbeid med dette. Ministrene understreket imidlertid at et eventuelt europeisk system må respektere mangfoldet av europeiske høyere utdanningsinstitusjoner og være basert på kriterier som gjenspeiler de ulike oppgavene institusjonene har.

e_college_oxford_acc_Dimitry_B.jpg" width="315" alt="" />Mangfold og åpenhet – motivasjon til toppkvalitet i europeisk høyere utdanning.

Det svenske formannskapet ønsket å benytte rådsmøtet til å drøfte kvalitetssikring av høyere utdanning. I den forbindelse hadde formannskapet utarbeidet et diskusjonsgrunnlag der det stilles to spørsmål:

• Dersom det er ønskelig å utvikle utvekslingsordningen for studenter og forskere videre, hva må gjøres videre med systemet for anerkjennelse av kvalifikasjoner? 
• Vil et sofistikert, åpent instrument (rankingsystem) på europeisk nivå bidra til å vise styrken i det europeiske høyere utdanningsområdet? Vil et rankingsystem bidra til å gi bedre informasjon til studenter, forskere, arbeidsgivere og embetsmenn? Er det enighet om at det er ønskelig å bygge opp et (europeisk) rankingsystem i lys av de mange sofistikerte internasjonale sammenligningssystemene som nå eksisterer?

I møtet ble betydningen av å utvikle kvalitetssikringssystemet videre understreket. Likeledes ble det pekt på viktigheten av å utvikle og forbedre den gjensidig godkjenningsordningen av de nasjonale systemene. Ministrene viste videre til behovet for å benytte fullt ut de ordningene som er etablert under Bolognaprosessen.

Ministrene ga støtte til det videre arbeidet med et europeisk rankingsystem og så fram til resultatet av Kommisjonens arbeid med dette. Ministrene understreket imidlertid at et eventuelt europeisk system må respektere mangfoldet av europeiske høyere utdanningsinstitusjoner og være basert på kriterier som gjenspeiler de ulike oppgavene institusjonene har.