Høring i fiskerikomitéen i Europaparlamentet

EPs fiskerikomité arrangerte 10. februar 2009 en høring om helsesjekk og framtidig reform av CFP. Programmet er vedlagt. Kommissær for maritime saker og fiskerier, Joe Borg, innledet med en halvtimes presentasjon av innholdet av den kommende grønnboken om reformen (kommissæren var ledsaget av generaldirektør i DG MARE Fokion Fotiadis og direktør i avdeling A, Cesar Debén). Dette ble etterfulgt av spørsmål og kommentarer fra mange parlamentsmedlemmer (MEP), som kommissæren svarte utfyllende på. Etter sesjonen med kommissæren (en drøy time) hadde 6 medlemsland og 3 regionale rådgivendekomiteer (RAC) presentasjoner for fiskerikomiteen etterfulgt av en "spørsmål- og svarrunder". Hovedpunktene i høringen var:

Borg fremhevet:
• CFP er traktatfestet og skal bestå.
• CFP skal forenkles og beslutninger skal tas nærmere den det berører.
• Tettere dialog med næringen og andre berørte parter.
• Større grad av regionalisering
• Medbestemmelsesprosedyren øker behovet for delegering av beslutningsmyndighet
• Styrke EUs rolle i internasjonale forhandlinger

Parlamentarikerne pekte blant annet på:
• Behov for radikal reform
• Behov for utkastforbud
• Økt fokus på innsatsreguleringer

Medlemslandene fokuserte blant annet på:
• Bevaring av relativ stabilitet
• Bevaring av farvannsadgang
• Utkast som et problem som må bekjempes.
• Omsettelige kvoter for å redusere kapasitet
• Økonomisk støtte til samfunn som rammes av kapasitetsreduksjon
 
Borgs presentasjon (her er hans tale i sin helhet)
 
Joe Borg innledet med å si at den forrige reformen av CFP (2002) begynner nå å gi resultater, men det er for lite og for sent, og det er derfor nødvendig å gå videre. Mange områder trenger rask endring, og som eksempel trakk han frem vedtaket av IUU-reguleringen. Videre pekte han på at arbeidet med ny kontrollregulering er i full gang i Rådet, og når denne er vedtatt vil håndhevingen av CFP bli mer effektivt. Dette har vært et problem under gjeldende CFP. Senere i 2009 skal en forhåpentligvis vedta en ny forordning om markedsorganiseringen. Miljømerking av fiskeprodukter er en del av forslaget til forordning om miljømerking som EP og Rådet nå vurderer, og den vil forhåpentligvis bli vedtatt i 2009. Likefullt vurderer Kommisjonen om en skal legge frem et eget forslag for fiskeprodukter.
 
Overkapasiteten i EUs fiskeflåte må fjernes, for dette tar vekk lønnsomheten i fiskerinæringen og fører til overbeskatning av fiskebestandene. Overfiske og utkast av fisk er store problemer som dagens CFP ikke har klart å løse.
 
CFP er traktatfestet, slik at det er ikke et alternativ å kvitte seg med CFP. Renasjonalisering av fiskeripolitikken er uaktuelt, og det eneste alternativ er derfor å reformere CFP, sa Borg. Han gikk deretter inn på innholdet i grønnboken om CFP som Kommisjonen har planer om å vedta i april. Den innledes med en analyse av dagens situasjon, og en presenterer en visjon for framtiden. Grønnboken er spørrende i sin form, og det 30-siders dokumentet holder alle muligheter åpne. Det finnes ingen "no-go-areas" i debatten rundt framtidens CFP. Selv bærebjelken i dagens CFP, relativ stabilitet, vil det bli stilt spørsmål ved. Grønnboken vil inneholde blant annet:

• CFP skal forenkles og beslutningsprosedyrene skal effektiviseres. Rådet og EP skal ikke drive "mikroforvaltning", men vedta rammereguleringene. Mer beslutningsmyndighet må delegeres til Kommisjonen, medlemslandene/regionene og i enkelte tilfeller industrien.
• Dialogen med fiskerinæringen skal økes, og en ser for seg å gi mer ansvar til næringen. Det finnes gode eksempler på at PO'er forvalter sine kvoter ansvarlig og effektivt. Dette kan eventuelt formaliseres og utvides.
• Dialog med andre berørte parter utenfor fiskerinæringen skal også styrkes.
• Regionalisering av CFP. Ulike forhold i ulike EU-farvann kan behøve ulike tiltak. Utover noen generelle regler for alle EUs fiskerier, så bør en søke å skreddersy reguleringene for de ulike farvannene. RAC'ene vil spille en sentral rolle her.
• Eksterne relasjoner. EUs tilnærming internasjonalt må være den samme som en har i CFP. Målsetningene her er:
• Styrke EUs internasjonale posisjon og utvikle godt styresett for alle havområder.
• Styrke de regionale forvaltningsorganisasjonene slik at EU, sammen med sine partnere, kan bekjempe IUU.
• Forbedre de bilaterale avtalene med hensyn til å fremme EUs investeringer i tredjeland og styrke forvaltningskapasiteten i utviklingsland.
• Bedre konsistens mellom regionalt samarbeid og bilateralt samarbeid i vår utenrikspolitikk.
Spørsmål- og svarrunde (MEP'er og Borg)
 
Hele 14 MEP'er tegnet seg på talerlisten etter Borgs tale. Mange MEP'er var svært kritisk i sine uttalelser, og flere gikk langt i å si at man godt kunne klare seg uten en CFP (i alle fall den nåværende). Det var stor enighet om at dagens CFP ikke hadde levert varene i forhold til sine målsetninger. Av spesifikke kommentarer kan en nevne:

• Det ble krevd at kvoter måtte byttes ut med innsatsregulering og en forpliktelse til å lande all fangst.
• Flere pekte på at å beholde den relative stabiliteten var helt avgjørende for mange sårbare kystsamfunn.
• Økt satsing på akvakultur. EU importerer over 60 % av all sjømat og andelen er økende.
• Forby utkast av fisk.
• Ytterligere reduksjon i flåten er uakseptabelt, spesielt i hvitfisksektoren.
• Krav om økonomiske tiltak for å kompensere for kapasitetsreduksjonen i flåten.
• Ønske om harmonisering av håndhevelse og straff for brudd på fiskerilovgivningen i EU.
• Tiltak for å beskytte sjøfugl.
• Forenklingen av CFP må også komme fiskerne tilgode.
• Krav om endret forvaltningsmodell og beslutningsprosess.
• Egen miljømerkingsforordning for fisk.
• Konsekvenser for CFP ved eventuelt islandsk medlemskap i EU.
• Begrensninger i farvannsadgangen mellom EU-land må vurderes siden dette truer bærekraften i fiskeriene.
• Kan RAC'ene bli fullverdige forvaltningsorgan i stedet for rådgivende organ?
Med hensyn til utkast av fisk, viste MEP Jim Allister (uavhengig fra Nord-Irland) til fiskerikomiteens besøk til Norge i 2008. Han sa at en under dette besøket hadde fått en innføring i hvordan et utkastforbud kan fungere. Norge var et fantastisk bra eksempel på hvilken fiskeripolitikk EU må følge.
 
Borg besvarte eller kommenterte alle spørsmål og utsagn, og han gjentok at alle temaer, bortsett fra hvorvidt det skulle være en CFP, ville være diskusjonstemaer. Han understreket også at den nye CFP som skal vedtas i løpet av 2012 vil bli vedtatt med medbestemmelsesprosedyre under forutsetning av at Lisboatraktaten blir vedtatt. Etter at grønnboken er presentert i april vil det være en bred høringsprosess som vil vare minimum 6 måneder (kanskje ut året). En vil søke å høre alle berørte parter.
 
Til de spesifikke kommentarene sa Borg blant annet

• Nye forvaltningsmodeller som f.eks. innsatsreguleringer eller resultatbaserte reguleringer i stedet for kvoter vil bli vurdert i reformprosessen. 
• Når Lisboatraktaten er innført og det er medbestemmelsesprosedyre på fisk, vil "mikroforvaltning" på EU nivå være nesten umulig. Rådet og EP må bestemme rammene. Deretter bør Kommisjonen, medlemsland, RAC'er og andre ta seg av detaljene.
• Utenrikspolitikk blir en del av grønnboken. En stiller spørsmål ved om det er en framtid for alle fiskeriavtalene EU har med tredjeland.
• Lik rett til adgang til hverandres farvann henger sammen med relativ stabilitet, og dette spørsmålet vil bli vurdert i den sammenheng.
• RAC'ene vil få mer ansvar i fremtiden, men hvorvidt de blir forvaltningsorgan er mer tvilsomt.
• Kontroll av oppfølgingen av CFP har vært det største problemet. Den nye kontrollreguleringen hvis den ikke blir for utvannet (i Rådet) vil bedre dette.
• Det kommer en egen grønnbok om akvakultur i april. Borg var åpen i forhold til om denne bør slås sammen med reformprosessen av CFP, eller om det var best å ha en egen, parallell, prosess på akvakultur.
• Utkast er ikke et eget tema i grønnboken, men det er et av hovedmålene med reformen.
• Kapasiteten i fiskeriene må reduseres, og dagens ordninger for reduksjon må videreføres. Problemet har tidligere vært at statstøtte har blitt benyttet til å bygge opp kapasiteten.
• Omsettelige kvoter vurderes, men det skal fokuseres på å beskytte sårbare samfunn som berøres av slike reguleringer.
• Hvis Island søker EU-medlemskap vil EU diskutere en tilpasningsavtale med Island på lik linje med alle andre søkerland. Det finnes ingen mulighet for å ikke ta CFP for Island. Han viste samtidig til Malta, som hadde fått en eksklusiv fiskerisone på 25 nautiske mil når de ble medlem av EU (den generelle regelen er 12 nm). Dessuten er det sannsynlig at EU beveger seg i retning av forvaltningssystemene som en har i Norge og på Island i løpet av reformprosessen, og dette vil gjøre eventuelle forhandlinger enklere.
Inviterte talere fra medlemsland og RAC'er
 
Fiskerikomiteen hadde invitert 6 medlemsland (Danmark, Storbritannia, Frankrike, Portugal, Spania og Italia) sammen med representanter for tre RAC'er (Nordsjøen (NSRAC), sørvestlige farvann (SWWRAC) og tredjeland/internasjonalt farvann (LDRAC)) til å komme med innspill til den kommende reformprosessen vedrørende CFP.
 
RAC'ene
Ingen av RAC'ene mente at dagens struktur gjorde dem i stand til å bli forvaltningsorganer. I så fall må de omorganiseres og finansieres på en ny måte. Som eksempel er det nå 106 medlemmer i SWWRAC, og det er med på å gjøre det vanskelig å ta beslutninger. Samarbeid mellom forvaltere, fiskere, forskere og andre berørte parter er uansett viktig for å skape legitimitet for fiskerireguleringer i næringen. Utkast av fisk er et uakseptabelt resultat av et forvaltningssystem ble det uttalt fra NSRAC. LDRAC ønsket dessuten å utvide omfanget av avtaler med tredjeland, samt å vinne tilbake de avtalene en hadde tapt over de siste årene.
 
Danmark
Overkapasitet har ikke blitt tatt alvorlig tidligere blant medlemslandene.  I Danmark har en innført omsettelige kvoter som raskt har fjernet overkapasiteten. Man har dessuten ikke opplevd en konsentrasjon av rettigheter innen hvitfisksektoren, for her har en satt inn tiltak for å motvirke dette. Innen pelagisk har det vært tegn til konsentrasjon av kvoterettigheter.
 
I CFP har det vært fokus på landinger og ikke på fangstene på havet. Dette har vært med på å ødelegge ressurser og forringe kvaliteten på forskernes råd. I en fremtidig CFP er fokuset nødt til å være på det som skjer på havet. Det bør etableres "fangstkvoter" og ikke "landingskvoter". Videoovervåking av fartøy har i Danmark vist seg å være et nyttig virkemiddel for å få oversikt over hva som faktisk fiskes.
 
Storbritannia
Storbritannia støtter en videre reform av CFP, og en lovet å lede an i reformarbeidet. Målet for Storbritannia er å maksimere utbyttet av havet for britiske fisker. Samtidig ble det pekt på suksessene til den eksisterende CFP. Det var etablering av langsiktige forvaltningsplaner (LTMP), kampen mot IUU, tiltak mot utkast og etablering av mål om MSY (maksimalt langtidsutbytte). Disse tingene var det viktig å ta med seg videre. Storbritannia ønsket en regionalisering av CFP velkommen, sammen med en reduksjon i mikroforvaltningen på EU-nivå.
 
Frankrike
Frankrike ga sin støtte til mye av det Borg hadde lagt frem. Imidlertid pekte en fra fransk side på nødvendigheten av riktige økonomiske støtteordninger for å bevege næringen i riktig retning. For å ha en bærekraftig fiskerinæring er en avhengig av økonomiske overføringer. Dagen adgangsregime var fornuftig og bør beholdes, og det samme gjelder systemet om relativ stabilitet. Reformen av CFP må sees i sammenheng med innføring av medbestemmelsesprosedyre for fiskeripolitikken i EU.
 
Portugal
Fra portugisisk side mente en at kvotereguleringer hadde vært et godt redskap, men at det var et problem med for mye utkast av fisk. En savnet økonomisk støtte til fornying av fiskeflåten, for en var avhengig av moderne fartøyer for å rekruttere mannskap. På denne måten vil en få en bærekraftig næring. Dagens system med relativ stabilitet og lik adgang til hverandres farvann må beholdes.
 
Spania
En støttet bruken av LTMP og MSY. Utkastproblemet var både et spørsmål om selektivitet i fiskeredskaper og om økonomiske incentiver. Problemet burde angripes deretter. I en fremtidig CFP bør det fokuseres mer på innsatsreguleringer. Fra spansk side viste en også til at det i dag var veldig mange kvoter som ikke ble fisket i EU, og en ønsket mer fleksible systemer for å kunne fiske opp disse kvotene.
 
Italia
Åpnet med å stille spørsmål med forpliktelsen til å reformere, og sa at det eneste de faktisk var forpliktet til var å vurdere å utvide adgangen til andre lands farvann til å omfatte områder innenfor 12 nm også. Italia støtter likevel reformarbeidet, og skyldte på ministerrådet for å ha forårsaket krisen med sine kortsiktige løsninger. Det ble advart mot å gjøre kapasitetsreduksjon til hovedprioritet for den nye CFP. I Middelhavet hadde fangstene holdt seg stabile selv om EU hadde redusert sitt fiske mye. Andre land tar EUs plass. At under 40 % av EUs forbruk av sjømat er egenprodusert må det tas tak i. Reform av markedsordningen og bedrede mekanismer for prisdannelse er en nødvendighet.

10. februar arrangerte Europaparlamentets fiskerikomité høring om helsesjekk og framtidig reform av den felles fiskeripolitikken i EU. Fiskeriråd Paul Oma rapporterer.

EPs fiskerikomité arrangerte 10. februar 2009 en høring om helsesjekk og framtidig reform av CFP. Programmet er vedlagt. Kommissær for maritime saker og fiskerier, Joe Borg, innledet med en halvtimes presentasjon av innholdet av den kommende grønnboken om reformen (kommissæren var ledsaget av generaldirektør i DG MARE Fokion Fotiadis og direktør i avdeling A, Cesar Debén). Dette ble etterfulgt av spørsmål og kommentarer fra mange parlamentsmedlemmer (MEP), som kommissæren svarte utfyllende på. Etter sesjonen med kommissæren (en drøy time) hadde 6 medlemsland og 3 regionale rådgivendekomiteer (RAC) presentasjoner for fiskerikomiteen etterfulgt av en "spørsmål- og svarrunder". Hovedpunktene i høringen var:

Borg fremhevet:
• CFP er traktatfestet og skal bestå.
• CFP skal forenkles og beslutninger skal tas nærmere den det berører.
• Tettere dialog med næringen og andre berørte parter.
• Større grad av regionalisering
• Medbestemmelsesprosedyren øker behovet for delegering av beslutningsmyndighet
• Styrke EUs rolle i internasjonale forhandlinger

Parlamentarikerne pekte blant annet på:
• Behov for radikal reform
• Behov for utkastforbud
• Økt fokus på innsatsreguleringer

Medlemslandene fokuserte blant annet på:
• Bevaring av relativ stabilitet
• Bevaring av farvannsadgang
• Utkast som et problem som må bekjempes.
• Omsettelige kvoter for å redusere kapasitet
• Økonomisk støtte til samfunn som rammes av kapasitetsreduksjon
 
Borgs presentasjon (her er hans tale i sin helhet)
 
Joe Borg innledet med å si at den forrige reformen av CFP (2002) begynner nå å gi resultater, men det er for lite og for sent, og det er derfor nødvendig å gå videre. Mange områder trenger rask endring, og som eksempel trakk han frem vedtaket av IUU-reguleringen. Videre pekte han på at arbeidet med ny kontrollregulering er i full gang i Rådet, og når denne er vedtatt vil håndhevingen av CFP bli mer effektivt. Dette har vært et problem under gjeldende CFP. Senere i 2009 skal en forhåpentligvis vedta en ny forordning om markedsorganiseringen. Miljømerking av fiskeprodukter er en del av forslaget til forordning om miljømerking som EP og Rådet nå vurderer, og den vil forhåpentligvis bli vedtatt i 2009. Likefullt vurderer Kommisjonen om en skal legge frem et eget forslag for fiskeprodukter.
 
Overkapasiteten i EUs fiskeflåte må fjernes, for dette tar vekk lønnsomheten i fiskerinæringen og fører til overbeskatning av fiskebestandene. Overfiske og utkast av fisk er store problemer som dagens CFP ikke har klart å løse.
 
CFP er traktatfestet, slik at det er ikke et alternativ å kvitte seg med CFP. Renasjonalisering av fiskeripolitikken er uaktuelt, og det eneste alternativ er derfor å reformere CFP, sa Borg. Han gikk deretter inn på innholdet i grønnboken om CFP som Kommisjonen har planer om å vedta i april. Den innledes med en analyse av dagens situasjon, og en presenterer en visjon for framtiden. Grønnboken er spørrende i sin form, og det 30-siders dokumentet holder alle muligheter åpne. Det finnes ingen "no-go-areas" i debatten rundt framtidens CFP. Selv bærebjelken i dagens CFP, relativ stabilitet, vil det bli stilt spørsmål ved. Grønnboken vil inneholde blant annet:

• CFP skal forenkles og beslutningsprosedyrene skal effektiviseres. Rådet og EP skal ikke drive "mikroforvaltning", men vedta rammereguleringene. Mer beslutningsmyndighet må delegeres til Kommisjonen, medlemslandene/regionene og i enkelte tilfeller industrien.
• Dialogen med fiskerinæringen skal økes, og en ser for seg å gi mer ansvar til næringen. Det finnes gode eksempler på at PO'er forvalter sine kvoter ansvarlig og effektivt. Dette kan eventuelt formaliseres og utvides.
• Dialog med andre berørte parter utenfor fiskerinæringen skal også styrkes.
• Regionalisering av CFP. Ulike forhold i ulike EU-farvann kan behøve ulike tiltak. Utover noen generelle regler for alle EUs fiskerier, så bør en søke å skreddersy reguleringene for de ulike farvannene. RAC'ene vil spille en sentral rolle her.
• Eksterne relasjoner. EUs tilnærming internasjonalt må være den samme som en har i CFP. Målsetningene her er:
• Styrke EUs internasjonale posisjon og utvikle godt styresett for alle havområder.
• Styrke de regionale forvaltningsorganisasjonene slik at EU, sammen med sine partnere, kan bekjempe IUU.
• Forbedre de bilaterale avtalene med hensyn til å fremme EUs investeringer i tredjeland og styrke forvaltningskapasiteten i utviklingsland.
• Bedre konsistens mellom regionalt samarbeid og bilateralt samarbeid i vår utenrikspolitikk.
Spørsmål- og svarrunde (MEP'er og Borg)
 
Hele 14 MEP'er tegnet seg på talerlisten etter Borgs tale. Mange MEP'er var svært kritisk i sine uttalelser, og flere gikk langt i å si at man godt kunne klare seg uten en CFP (i alle fall den nåværende). Det var stor enighet om at dagens CFP ikke hadde levert varene i forhold til sine målsetninger. Av spesifikke kommentarer kan en nevne:

• Det ble krevd at kvoter måtte byttes ut med innsatsregulering og en forpliktelse til å lande all fangst.
• Flere pekte på at å beholde den relative stabiliteten var helt avgjørende for mange sårbare kystsamfunn.
• Økt satsing på akvakultur. EU importerer over 60 % av all sjømat og andelen er økende.
• Forby utkast av fisk.
• Ytterligere reduksjon i flåten er uakseptabelt, spesielt i hvitfisksektoren.
• Krav om økonomiske tiltak for å kompensere for kapasitetsreduksjonen i flåten.
• Ønske om harmonisering av håndhevelse og straff for brudd på fiskerilovgivningen i EU.
• Tiltak for å beskytte sjøfugl.
• Forenklingen av CFP må også komme fiskerne tilgode.
• Krav om endret forvaltningsmodell og beslutningsprosess.
• Egen miljømerkingsforordning for fisk.
• Konsekvenser for CFP ved eventuelt islandsk medlemskap i EU.
• Begrensninger i farvannsadgangen mellom EU-land må vurderes siden dette truer bærekraften i fiskeriene.
• Kan RAC'ene bli fullverdige forvaltningsorgan i stedet for rådgivende organ?
Med hensyn til utkast av fisk, viste MEP Jim Allister (uavhengig fra Nord-Irland) til fiskerikomiteens besøk til Norge i 2008. Han sa at en under dette besøket hadde fått en innføring i hvordan et utkastforbud kan fungere. Norge var et fantastisk bra eksempel på hvilken fiskeripolitikk EU må følge.
 
Borg besvarte eller kommenterte alle spørsmål og utsagn, og han gjentok at alle temaer, bortsett fra hvorvidt det skulle være en CFP, ville være diskusjonstemaer. Han understreket også at den nye CFP som skal vedtas i løpet av 2012 vil bli vedtatt med medbestemmelsesprosedyre under forutsetning av at Lisboatraktaten blir vedtatt. Etter at grønnboken er presentert i april vil det være en bred høringsprosess som vil vare minimum 6 måneder (kanskje ut året). En vil søke å høre alle berørte parter.
 
Til de spesifikke kommentarene sa Borg blant annet

• Nye forvaltningsmodeller som f.eks. innsatsreguleringer eller resultatbaserte reguleringer i stedet for kvoter vil bli vurdert i reformprosessen. 
• Når Lisboatraktaten er innført og det er medbestemmelsesprosedyre på fisk, vil "mikroforvaltning" på EU nivå være nesten umulig. Rådet og EP må bestemme rammene. Deretter bør Kommisjonen, medlemsland, RAC'er og andre ta seg av detaljene.
• Utenrikspolitikk blir en del av grønnboken. En stiller spørsmål ved om det er en framtid for alle fiskeriavtalene EU har med tredjeland.
• Lik rett til adgang til hverandres farvann henger sammen med relativ stabilitet, og dette spørsmålet vil bli vurdert i den sammenheng.
• RAC'ene vil få mer ansvar i fremtiden, men hvorvidt de blir forvaltningsorgan er mer tvilsomt.
• Kontroll av oppfølgingen av CFP har vært det største problemet. Den nye kontrollreguleringen hvis den ikke blir for utvannet (i Rådet) vil bedre dette.
• Det kommer en egen grønnbok om akvakultur i april. Borg var åpen i forhold til om denne bør slås sammen med reformprosessen av CFP, eller om det var best å ha en egen, parallell, prosess på akvakultur.
• Utkast er ikke et eget tema i grønnboken, men det er et av hovedmålene med reformen.
• Kapasiteten i fiskeriene må reduseres, og dagens ordninger for reduksjon må videreføres. Problemet har tidligere vært at statstøtte har blitt benyttet til å bygge opp kapasiteten.
• Omsettelige kvoter vurderes, men det skal fokuseres på å beskytte sårbare samfunn som berøres av slike reguleringer.
• Hvis Island søker EU-medlemskap vil EU diskutere en tilpasningsavtale med Island på lik linje med alle andre søkerland. Det finnes ingen mulighet for å ikke ta CFP for Island. Han viste samtidig til Malta, som hadde fått en eksklusiv fiskerisone på 25 nautiske mil når de ble medlem av EU (den generelle regelen er 12 nm). Dessuten er det sannsynlig at EU beveger seg i retning av forvaltningssystemene som en har i Norge og på Island i løpet av reformprosessen, og dette vil gjøre eventuelle forhandlinger enklere.
Inviterte talere fra medlemsland og RAC'er
 
Fiskerikomiteen hadde invitert 6 medlemsland (Danmark, Storbritannia, Frankrike, Portugal, Spania og Italia) sammen med representanter for tre RAC'er (Nordsjøen (NSRAC), sørvestlige farvann (SWWRAC) og tredjeland/internasjonalt farvann (LDRAC)) til å komme med innspill til den kommende reformprosessen vedrørende CFP.
 
RAC'ene
Ingen av RAC'ene mente at dagens struktur gjorde dem i stand til å bli forvaltningsorganer. I så fall må de omorganiseres og finansieres på en ny måte. Som eksempel er det nå 106 medlemmer i SWWRAC, og det er med på å gjøre det vanskelig å ta beslutninger. Samarbeid mellom forvaltere, fiskere, forskere og andre berørte parter er uansett viktig for å skape legitimitet for fiskerireguleringer i næringen. Utkast av fisk er et uakseptabelt resultat av et forvaltningssystem ble det uttalt fra NSRAC. LDRAC ønsket dessuten å utvide omfanget av avtaler med tredjeland, samt å vinne tilbake de avtalene en hadde tapt over de siste årene.
 
Danmark
Overkapasitet har ikke blitt tatt alvorlig tidligere blant medlemslandene.  I Danmark har en innført omsettelige kvoter som raskt har fjernet overkapasiteten. Man har dessuten ikke opplevd en konsentrasjon av rettigheter innen hvitfisksektoren, for her har en satt inn tiltak for å motvirke dette. Innen pelagisk har det vært tegn til konsentrasjon av kvoterettigheter.
 
I CFP har det vært fokus på landinger og ikke på fangstene på havet. Dette har vært med på å ødelegge ressurser og forringe kvaliteten på forskernes råd. I en fremtidig CFP er fokuset nødt til å være på det som skjer på havet. Det bør etableres "fangstkvoter" og ikke "landingskvoter". Videoovervåking av fartøy har i Danmark vist seg å være et nyttig virkemiddel for å få oversikt over hva som faktisk fiskes.
 
Storbritannia
Storbritannia støtter en videre reform av CFP, og en lovet å lede an i reformarbeidet. Målet for Storbritannia er å maksimere utbyttet av havet for britiske fisker. Samtidig ble det pekt på suksessene til den eksisterende CFP. Det var etablering av langsiktige forvaltningsplaner (LTMP), kampen mot IUU, tiltak mot utkast og etablering av mål om MSY (maksimalt langtidsutbytte). Disse tingene var det viktig å ta med seg videre. Storbritannia ønsket en regionalisering av CFP velkommen, sammen med en reduksjon i mikroforvaltningen på EU-nivå.
 
Frankrike
Frankrike ga sin støtte til mye av det Borg hadde lagt frem. Imidlertid pekte en fra fransk side på nødvendigheten av riktige økonomiske støtteordninger for å bevege næringen i riktig retning. For å ha en bærekraftig fiskerinæring er en avhengig av økonomiske overføringer. Dagen adgangsregime var fornuftig og bør beholdes, og det samme gjelder systemet om relativ stabilitet. Reformen av CFP må sees i sammenheng med innføring av medbestemmelsesprosedyre for fiskeripolitikken i EU.
 
Portugal
Fra portugisisk side mente en at kvotereguleringer hadde vært et godt redskap, men at det var et problem med for mye utkast av fisk. En savnet økonomisk støtte til fornying av fiskeflåten, for en var avhengig av moderne fartøyer for å rekruttere mannskap. På denne måten vil en få en bærekraftig næring. Dagens system med relativ stabilitet og lik adgang til hverandres farvann må beholdes.
 
Spania
En støttet bruken av LTMP og MSY. Utkastproblemet var både et spørsmål om selektivitet i fiskeredskaper og om økonomiske incentiver. Problemet burde angripes deretter. I en fremtidig CFP bør det fokuseres mer på innsatsreguleringer. Fra spansk side viste en også til at det i dag var veldig mange kvoter som ikke ble fisket i EU, og en ønsket mer fleksible systemer for å kunne fiske opp disse kvotene.
 
Italia
Åpnet med å stille spørsmål med forpliktelsen til å reformere, og sa at det eneste de faktisk var forpliktet til var å vurdere å utvide adgangen til andre lands farvann til å omfatte områder innenfor 12 nm også. Italia støtter likevel reformarbeidet, og skyldte på ministerrådet for å ha forårsaket krisen med sine kortsiktige løsninger. Det ble advart mot å gjøre kapasitetsreduksjon til hovedprioritet for den nye CFP. I Middelhavet hadde fangstene holdt seg stabile selv om EU hadde redusert sitt fiske mye. Andre land tar EUs plass. At under 40 % av EUs forbruk av sjømat er egenprodusert må det tas tak i. Reform av markedsordningen og bedrede mekanismer for prisdannelse er en nødvendighet.