- Forventer nye land i EU de neste fem årene

12. januar var det høring i Europaparlamentet av nominert kommissær for utvidelse og naboskapspolitikk. Høringen foregikk for parlamentets utenrikskomité. Her er hovedpunktene fra høringen:

 

·         Füle ga inntrykk av å ha oversikt over saksområdet og fremsto som personlig opptatt av utvidelsesprosessen, både for den betydning det har hatt og vil kunne ha både for fremtidige medlemmer og EU som helhet. Han omtalte Europaparlamentet som ”champions of enlargement”, og at han så frem til å samarbeide med dem om dette.

 

·         I forhold til Island sa Füle at Icesave var et bilateralt problem han ikke anså det for sin oppgave å kommentere. 

 

·         Füles generelle linje syntes under utspørringen ikke å divergere mye fra sin forgjenger i utvidelsespolitikken. Flere parlamentarikere var opptatt av å måle hans engasjement for utvidelse. Hans svar understreket Kommisjonens fortsatte utvidelsesambisjoner, men samtidig viktigheten av å ha alle medlemsland om bord i en slik prosess.

 

·         Füle var tydelig på at Tyrkia har et medlemskapsperspektiv, og at man skal berømme landet for de fremskritt som er gjort de siste årene. Han gjorde et poeng av at medlemskapsprosessen må brukes som et middel for å fremme ytterligere reformer i Tyrkia, snarere enn å slå hånden av dem.

 

 

Füle sa innledningsvis at han var en sterk tilhenger av utvidelse, da denne prosessen hadde ”strengthened the fabric of Europe”. Han refererte også til betydningen av medlemskapet for sitt eget land, den tsjekkiske republikk. Samtidig understreket han at det ikke fantes snarveier, og at kriteriene var like for alle som aspirerte til medlemskap. Füle fikk på dette punkt fra flere hold spørsmål om timeplanen for utvidelse, og gjentok hele veien at han var mer opptatt av at prosessen skulle være basert på resultater. Dette ville avgjøre hastigheten i utvidelsesprosessen sa han.

 

I forhold til naboskapspolitikken sa han også at han var opptatt av likeverdig fokus sørover og østover, og han nevnte sin vilje til å jobbe gjennom Det østlige partnerskap og Middelhavsunionen. Han fokuserte på viktigheten av å skape insentiver for å trekke landene nærmere EU, og sa han ville jobbe tett med handelskommissæren om dette.  Füle sa han forventet å se nye land i EU de neste fem årene, og at han håpet man klarte å beholde Unionens eksterne fokus også utover denne tidsrammen.  Füle bekreftet på spørsmål at han ville måtte jobbe også internt i EU for å holde engasjementet for utvidelse oppe. 

 

Füle gikk kun i noen grad inn på spørsmål om arbeidsfordeling med høyrepresentant Lady Ashton, men han anerkjente hennes overordnede ansvar for å koordinere EUs utenrikspolitikk, herunder også naboskapspolitikken. Han illustrerte best arbeidsfordelingen disse i mellom ved å bruke Midtøsten som eksempel. Mens Ashton ville håndtere Israel-Palestina forhandlingene, ville han ha ansvar for det bilaterale forholdet innenfor naboskapspolitikken. Han trakk også frem Georgia som et eksempel på hvor han forutså et tett og godt samarbeid med Ashton.

 

Utover dette fokuserte utspørringen i stor grad på enkeltland. Her et lite utvalg :

 

Balkan – EU må i følge Füle bruke alle tilgjengelige ressurser for å holde landene her på EU-sporet. Han sa at man ikke kunne utelate noen. Det var også viktig å engasjere EUs befolkning i denne prosessen, sa Füle. 

 

I forhold til Bosnia-Herzegovina erkjente han at dette også i stor grad ville bli Ashtons territorium. Han ga uttrykk for uro over utviklingen, og var samtidig klar på at man måtte jobbe for visumliberalisering også for BiH og Albania i 2010. Videre understreket han betydningen av å jobbe for fortsatt fokus på Kosovo og at man vil forfølge spørsmålet om visumliberalisering også her. Hva gjaldt Makedonia (FYROM) sa Füle at man støtter Nimetz’ arbeid for en løsning.

 

En rekke parlamentarikere var opptatt av Tyrkia, og Füle slo fast at det ikke blir ”business as usual” over implementering av Ankara-protokollen. Dette ville man følge tett, og Füle ville rapportere for status her på slutten av 2010. Et annet spørsmål gikk på hvor grensene for Europa gikk, med referanse til Sarkozys uttalelser om Tyrkia og privilegert partnerskap. Uten å gå inn på grensespørsmålet slo Füle fast at EU gjentatte ganger hadde bekreftet Tyrkias medlemskapsperspektiv, og at et privilegert partnerskap ikke var et tema. Man måtte anerkjenne det Tyrkia så langt hadde oppnådd, og heller bistå dem med å reformere gjennom EU-prosessen. Füle gjentok at Tyrkia var et spørsmål om troverdighet også på EUs side, da det var EU som enstemmig hadde vedtatt å åpne medlemskapsforhandlinger.

 

Füle understreket flere ganger Det østlige partnerskap som redskap for landene i øst. Han benektet at dette var et tomt skall, og sa at det snarere var et godt instrument for å bringe land uten medlemskapsperspektiv nærmere EU. På direkte spørsmål om Füle var åpen for å se for seg et fremtidig ukrainsk medlemskap svarte han bekreftende, og sa at han ville jobbe for å trekke landet så nære Unionen som politisk mulig, med tanke på den dagen da et slikt scenario var mulig. Et annet spørsmål gikk på hvordan man skulle håndtere land som Hviterussland og Ukraina i forhold til Russland. Her sa han at alle land måtte få lov til bestemme sin egen utvikling, både tilnærming til EU og til Russland. Samtidig var han klar på at nullsum spillets dager var over.

 

I forhold til Kypros sa han at man støttet FN-sporet og at man sto klare til å bistå implementering av en eventuell avtale.

 

Et par parlamentarikere nevnte Island, der Füle gjentok at han anså ICESAVE-saken som et bilateralt anliggende han ikke kunne kommentere. For øvrig sa han kort at Islands søknad ville behandles på lik linje med alle andres.