Arktis i Europaparlamentet

Europaparlamentet avholdt onsdag 10. mars en debatt om arktiske spørsmål, basert på en innledning fra høyrepresentant for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk Catherine Ashton. Debatten, som har vært utsatt to ganger, ble gjennomført med relativt høyt engasjement og deltakelse fra mer enn 25 parlamentarikere.

 

Hovedpunkter fra Ashtons innlegg:

 

·         Arktis er et område i voldsom utvikling, spesielt med hensyn til konsekvensene av global oppvarming, og dets effekt på miljø og mennesker

·         Godt utgangspunkt for felles EU-tilnærming gjennom Kommisjonens meddelse fra 2008 og Rådets konklusjoner fra desember i fjor. Ny meddelelse fra Kommisjonen vil komme i 2011.

·         Tre viktige målsetninger for videre tilnærming fra EUs side:

1.      Arbeide for best mulig beskyttelse av miljø, mennesker og natur

2.      Bidra til bærekraftig utnyttelse av ressurser i området, i samarbeid med lokale aktører

3.      Videreføre og forsterke den internasjonale tilstedeværelsen og samarbeidet i området, i særlig grad gjennom eksisterende rammeverk som f.eks. UNCLOS og Arktisk Råd.

·         Hun understreket at Arktis ikke kan sammenlignes med Antarktis, og at det ikke på noen måte er realistisk å skulle gjenskape noe i nærheten av en Antarktis-trakat for området. Tvert i mot advarte hun om at arbeid for å oppnå noe slikt fort kunne virke kontraproduktivt for EUs interesser i området.

 

Reaksjonene og innspillene fra parlamentarikerhold var mange og delte. Felles for mange av innleggene var at man understreket hvor betydningsfullt arktiske spørsmål og nordområdene er for EU, og at dette gjelder i en lang rekke ulike sammenhenger, slik som på miljøområdet, i forhold til energiforsyning og ressursforvaltning, mulighetene for økt transportvirksomhet, urbefolkingsproblematikk og sist men ikke minst på det sikkerhetspolitiske området. Det ble vist til at dette innebærer store utfordringer så vel som muligheter, og at det var viktig for EU å få utviklet og etablert en felles politikk på området.

 

Fra en rekke hold ble det uttrykt skuffelse over at Kommisjonen ikke har fått oppfylt sitt ønske om permanent observatørstatus i Arktisk Råd, og det ble også uttrykt bekymring for at de fem kyststatene i området i stadig større grad koordinerer sin politikk uavhengig av diskusjonene i Arktisk Råd (hvor jo medlemsstatene Sverige og Finland også er fullverdige medlemmer).

 

Ut over dette var det også politiske forskjeller. En rekke representantene fra de Grønne og venstresosialistene fokuserte i stor grad på mulighetene for et moratorium for ressursutvinning samt å gjøre området til en demilitarisert sone (etter mal fra Antarktis-traktaten). En rekke EPP-representanter var på den annen side mer interessert i mulighetene for ressursutvinning. På tross av hva Ashton sa innledningsvis ble det fra flere hold hevdet at Arktis var et område uten internasjonalt styring, og det ble tatt til orde for at EU burde arbeide for et nytt internasjonalt regelverk for å hindre et ”kappløp om ressursene”. En lang rekke MEPs uttrykte også bekymring for russiske ambisjoner i området.

 

Ashton avsluttet debatten med noen få tilleggskommentarer. Hun uttrykte full støtte til synspunktet om at Kommisjonen bør ha full observatørstatus i Arktisk Råd (som hun omtalte som en viktig organisasjon). Videre understreket hun behovet for dialog med befolkningen i området, samt alle relevante parter og videre at en eventuell ressursutvinning må skje i samsvar med den høyest mulige miljøstandard.