Årsrapport fra EUs forsvarsbyrå (EDA)

Siden etableringen i 2004, har EUs forsvarsbyrå (EDA) blitt en stadig viktigere arena for europeisk kapabilitetssamarbeid. Denne utviklingen ble forsterket gjennom at EDA – som det eneste EU-byrå – ble skrevet i Lisboa-traktaten, og dermed ble en integrert del av EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP).

”Stemningen” i EDA kan beskrives som relativt optimistisk etter nærmere seks års virksomhet. EDAs største ”suksess” så langt er utvilsomt evnen og fleksibiliteten til å iverksette prosjekter og programmer, hvor medlemslandene investerer.

Årsrapport for 2009
EUs forsvarsbyrå (EDA) har nylig offentliggjort sin årsrapport for 2009. Rapporten redegjør for EDAs fire arbeidsområder for å forbedre forsvarskapabiliteter innenfor krisehåndtering og understøtte EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk – dvs. kapabilitetsutvikling, forskning og teknologiutvikling, industrisamarbeid og markedsutvikling og materiellsamarbeid. Rapporten er den første i sitt slag siden etableringen av EDA i 2004. I tillegg til å omhandle virksomheten for året 2009, peker rapporten også på nyere og utviklingstrekk og satsingsområder.

Hele rapporten kan du lese her. 

Følgende overordnede utviklingstrekk kan fremheves:
• EDA-prosjekter og programmer for europeisk kapasitetsutvikling utgjorde om lag 160 millioner euro i 2009. 38 nye prosjekter ble iverksatt i 2009. Totalt antall pågående prosjekter og programmer har i dag en samlet verdi på om lag 700 millioner euro.

• EUs helhetlige integrerte tilnærming (CA) til krisehåndtering iverksettes i EDA. En integrert tilnærming til kapabilitetsutvikling implementeres gjennom harmonisering av militære krav, med full integrering av forskning og teknologiutvikling, materiellsamarbeid og industri og markedsutvikling fra den innledende til avsluttende fase. Samarbeidsprogrammer mellom EDA, Europakommisjonen og romfartsorganisasjonen ESA og andre sivile aktører øker for å oppnå sivil-militære synergier.

• Økt samarbeid mellom NATO og EDA, blant annet gjennom regelmessig konsultasjoner mellom EDA og NATOs hovedkvarter. Det økende samarbeidet mellom EDA og NATOs transformasjonskommando ACT fremheves. Vurderingen er at dette samlet sett bidrar til å unngå konkurrerende og dupliserende virksomhet.

• EDAs kapabilitetsutviklingsplan (CDP) – utarbeidet i tett samarbeid med EUs medlemsland – utgjør i dag det strategiske rammeverket for all virksomheten. CDP tar utgangspunkt strategiske utviklingstrekk og scenarier, og på denne bakgrunn er det identifisert 12 hovedsatsingsområder. Mulig full gjennomgang og oppdatering av CDP i 2013.

• Økt prioritering av umiddelbare kapasitetsbehov for å understøtte krisehåndteringsoperasjoner. Økt tilgjengelighet på helikopter og bekjempelse av improviserte bomber (Counter-Improvised Explosive Devices) prioriteres høyt.

• EDAs arbeid med å bidra til et mer åpent europeisk marked for forsvarsanskaffelser og styrke europeisk forsvarsindustri gir resultater. Statistikken viser en gradvis økt åpenhet og konkurranse om forsvarsanskaffelsene, samtidig som markedet fortsatt domineres av bruken av unntaksbestemmelser, og dermed uten konkurranse.

• EDA har klare ambisjoner om å fortsette å spille en rolle i utviklingen av markedsmekanismer i forsvarsmarkedet, samtidig som et nytt EU-direktiv for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er vedtatt og skal implementeres i nasjonal lov innen august 2011. Det er etablert et samarbeid mellom EDA og Europakommisjonen (DG Market) i denne sammenheng.

Rapporten fremhever blant annet følgende resultater:

• MIDair Collision Avoidance System (MIDCAS). Svenskledet prosjekt iverksatt i juni 2009. for integrasjon og drift av ubemannede luftsystemer (UAS) i kommersielt luftrom. Budsjett om lag 55 millioner euro over 48 måneder.

• Force Protection. Fellesprogram for å utvikle kapasiteter innenfor styrkebeskyttelse. Budsjett på 55 millioner euro over tre år.

• Maritime Surveillance. EDAs bidrag til å utvikle et integrert maritimt overvåkingssystem som en del av EUs maritime politikk (Integrated Maritime Policy). Hovedprosjektet utvikler et system og nettverk for utveksling av data og informasjon mellom militære systemer.

• European Air Transport Fleet (EATF). 15 land deltar i etableringen av et program for transportflykapasiteter (A400M, C130) – en kritisk mangel i både militære og sivile krisesituasjoner. En del av EDAs økende satsing på ”pooling and sharing” av ressurser for å oppnå økonomiske og operative gevinster.

• Helicopter Training Programme (HTP). Utdanning og treningsprogram for helikoptermannskap. Flere øvelser avholdt, og nylig i Spania i juni d.å., med en deltakelse på 40 helikoptre og 700 personell fra ni EU-land.

• Third Party Logisitcs Support Plattform. Prosjekt (web-plattform) innenfor logistikkområdet, med oppstart 1. juli i fjor. Plattformen har hatt en oppstartskostnad på 200 000 euro, og så langt gitt besparelser på 5 mill. euro for nasjonene som har tatt i bruk plattformen som en del av sine logistikkanskaffelser til operasjoner.

• Counter-Improvised Explosive Devices (C-IED). Styrebeskyttelsestiltak har høyeste prioritet i EDA. C-IED arbeidet innenfor EDA har så langt fokusert på konseptutvikling samt trening og utdanning av personell. Et overordnet prosjekt er iverksatt for å utarbeide forslag til kompetanseutvikling og tiltak innenfor hele bredden av IED-bekjempelse.

• Multinational Space-based Imaging System (MUSIS). Prosjektstart mars 2009 - utvikling av en neste generasjons europeisk satellittbasert observasjonskapasitet.

• Future Transport Helicopter (FTH). Utviklingen av et fremtidig ”heavy lift” transporthelikopter. Første leveranse av FTH antatt i 2020.

Løser utfordringene gjennom samarbeid
EDAs mantra gjennom disse økonomisk turbulente tider med reduserte budsjetter, er og blir at europeiske land ikke har noe annet valg enn å løse utfordringene gjennom samarbeid for å kunne opprettholde en relevant forsvarsevne. Det legges vekt på at europeiske land vil oppnå store økonomiske, operative og teknologiske gevinster gjennom multinasjonale løsninger.

Lisboa-traktaten legger til rette for økt integrasjon og samarbeid mellom EUs institusjoner og på tvers av EUs politikkområder, samt en forsterket rolle for EDA som en enhet for koordinering og tilrettelegger for kapabilitetsutvikling på EU-nivå. I kjølvannet av EUs Lisboa-traktat merkes også et større politisk trykk og fokus blant EUs forsvarsministere på EDAs arbeid, herunder økt vilje til å beslutte etablering av nye prosjekter og programmer.