Damanaki overbeviste

Maria Damanaki, som av Hellas er foreslått som kommissær for fiskeri og maritime spørsmål, gjennomgikk tidlig i forrige uke høringen i Europaparlamentet. Sammen med svenske Cecilia Malmstrøm som er innstilt som kommissær for indre anliggender, var hun sistemann ut i høringsrunden som startet 11. januar. Høringen inneholdt denne gangen et ekstra element utover tidligere høringer, i og med parlamentet nå er tildelt lovgivningskompetanse på fiskeriområdet. Den nye rollen fordrer et godt samarbeidsklima med kommissæren.

Damanaki og hennes bakgrunn har blitt vurdert i tidligere innberetninger. De skriftlige spørsmål og svar som er felles for alle de innstilte kommissærene ble sendt hjem og kommentert i innberetning av 7. januar. Svarene dannet basis for utspørringen og hun fremstilte følgende som hennes hovedprioriteringer:

- Reformere EUs felles fiskeripolitikk

- Forbedre fremleggelsen av den nåværende fiskeripolitikken, med tanke på holdbarhet og hvordan den overholdes

- Styrke EUs integrerte maritimpolitikk og dens evne til å levere ”blå vekst og jobber”

 

Slapp unna de vanskelige spørsmålene
Høringen varte i tre timer, hvorav transportkomiteen fikk stille spørsmål den siste drøye halvtimen. Det var på forhånd en viss forventning om at flere på høyresiden i den sentrum/høyredominerte fiskerikomiteen ville stille tøffe spørsmål til sosialisten Damanaki. Det har man opplevd i andre høringer. Dette uteble imidlertid, og det må kunne sies at hun slapp relativt lett fra det sammenlignet med andre.

Samtidig var det en trygg og meget godt forberedt kandidat som svarte på de spørsmål som kom. Smilet lå aldri langt unna, og hun opptrådte rolig. Hun tok også oppfølgingsspørsmålene som gjerne innebærer krav om mer konkrete svar, på strak arm. Bare i noen ytterst få tilfelle var spørsmålsstillerne mindre fornøyd og uttrykte frustrasjon over at man ikke fikk svar på hvilken vei hun ville føre generaldirektoratet for fiskeri og maritime spørsmål (DG Mare). Noen av spørsmålene lå imidlertid i grenseland og til dels utenfor hva som blir hennes ansvarsområde.

Med utgangspunkt i at Damanaki kom fra områdene kultur og utdanning, og at vi for øvrig fra interne kilder er kjent med at hun faktisk var helt ”blank” på de områder DG Mares ansvar omfatter, var det imponerende hvor mye kunnskap hun hadde tilegnet seg, og hvordan hun evnet å anvende det i dagens høring.

28-års fartstid i det greske parlamentet har åpenbart gitt henne den nødvendige rutine. Innimellom ble hun dog nesten ivrig med å demonstrere hvor mange detaljer hun hadde kunnskap om. Og noen ganger kunne det fremsto som vel ”skoleriktig”, og til dels som oppgulp av Borg sine formuleringer. I sin avsluttende kommentar innrømmet hun at den overveldende detaljrikdommen i de reguleringer som hører under DG Mare hadde virket skremmende, men at hun etter hvert hadde fått øynene opp for en logikk og indre sammenheng. 

Flere berørte saksfelt
Selve spørsmålene favnet bredt og omfattet alt fra det store bildet som reformen av fiskeripolitikken og maritim politikk, til mer konkret spørsmål om omsettelige kvoter, utkast, sysselsetting, vilkår om bord på fartøy, miljømerking, akvakultur, bærekraft, markedsspørsmål, importtoll, ulovlig fiske som begås av tredjelandsfartøy, småskalafiske, utkantstrøk, kvinner og fiskeri, sjørøveri, havner, elver, ulykker på havet, regionalisering av beslutningsmyndighet, implementeringen av tiltakene innenfor maritim politikk med mer. Samtidig var det ingen som spurte om makrellstørje som for tiden er en aktuell sak.

På spørsmål om forhandlingene med Norge inntok hun en reflektert holdning og understreket at Norge er en stor nasjon som det er viktig å ha et godt forhold til. EUs interesser i så måte går langt utover de pågående forhandlingene. 

Småskalafiske var et stadig tilbakevendende tema, og på spørsmål om det er subsidier eller markedet som bør styre lot hun seg ikke presse til å gi presise svar. Hun viste til at dette var en viktig gruppe hvor det var viktig å sørge for moderne fartøy som anvender riktig utstyr slik at utkast kan motvirkes. I denne sammenheng vil mange elementer bli vurdert, herunder økonomisk støtte og innsatsregulering. Det foreligger imidlertid ikke ett enkelt verktøy. De ulike løsninger fordrer en kompleks tilnærming. Innsatsregulering kan for eksempel tenkes å fungere i en sammenheng, men ikke i en annen. Å kaste systemet med største tillatt fangstmengde (TAC) og kvoter ”over bord” til fordel for innsatsregulering som en generell ordning, var derfor ikke aktuelt.

I og med at reformen av fiskeripolitikken er pågående var det tildels bekvemt å stadig kunne vise til at de ulike problemstillinger som ble reist ville bli nøye vurdert i den sammenheng. Et sentralt tema i så måte er regionalisering av beslutningsmyndighet. Dette har sammenheng med subsidiaritetsprinsippet, det vil si at beslutninger ikke bør tas av fellesskapet med mindre det er klart at målet bedre kan oppnås med felles regler. Dette er et grunnleggende prinsipp som er blitt mer og mer aktualisert innenfor fiskerisektoren som følge av en erkjennelse om at for mange detaljer tas på for høyt nivå. Når i tillegg parlamentet nå har fått lovgivningskompetanse på fiskeriområdet, er dette ytterligere kommet på spissen. Damanaki glimtet til her og viste til traktatens bestemmelser om enekompetanse for EU. Det var således ikke aktuelt å utøve en tilbakeføring av kompetanse til medlemslandene i så måte. Hvor grensene går for hva som kan besluttes lokalt måtte vurderes nøye i samarbeid med traktatens ”voktere”. For øvrig var hun på prinsipielt grunnlag generelt enig i at en del avgjørelser best kunne treffes lokalt. 

Om denne reserverte holdningen bunnet i en bekymring om ikke å provosere parlamentet unødig, vites ikke. I det skriftlige forhåndsmaterialet fremgår det at Fiskerikomiteen er opptatt av å bli mye involvert og at unntaket fra deres lovgivningskompetanse skal tolkes strengt. I sitt skriftlige tilsvar understreket hun sin lojale holdning i så måte.

Omsetning av fiskekvoter var et annet sentralt spørsmål. Også her viste hun til at dette var noe som måtte vurderes nærmere og at det vil bli debattert. Men hun la til at flere medlemsland hadde innført slike ordninger og at man i Danmark hadde gode erfaringer. 

Om akvakultur og dets potensial for vekst sammenholdt med den lave selvforsyningsgraden (knappe 40 %), svarte hun at også dette ville bli nøye vurdert og at hun trodde det var mulig å utvikle akvakultur innenfor bærekraftige rammer, i alle fall mener forskerne det. Hun presiserte for øvrig at det må være mulig gjennom arealplanlegging å satse parallelt på både turisme og akvakultur.  

Transportkomiteen stilte til dels spørsmål som overlappet med andre generaldirektoraters ansvarsområder og hun var i slike sammenhenger nøye med å understreke at hun vektla samarbeid med andre generaldirektorater. Men konkret vred hun seg her unna en del spørsmål ved å vise til at hun ikke ville tråkke andre kommissærer på tærne. 

Inntrykket da seansen var over var en fornøyd komité som tok henne inn i varmen.  Hun har nå demonstrert kunnskap og taleevner. Nå gjenstår det å se hvordan hun vil ta det videre i posisjon av å være kommissær. På nettsiden neurope.eu, som deler ut karakterer til kandidatene på bakgrunn av høringen, fikk hun 4 ½ stjerne av 5 mulige.