Diskuterte merking av mat

Matinformasjonsforordningen ble diskutert da komiteen for helse, miljø og mattrygghet i Europaparlamentet møttes 27.januar. Saken ble diskutert ut fra en innstilling levert av Renate Sommer (Tyskland,EPP/kristeligdemokrat) og skriftlige endringsforslag til denne, innlevert fra representantene Christel Schaldermose (Danmark, S&D/sosialdemokrat) og Marc Tarabella (Belgia, S&D). 

Sommer bifalt at det til denne andre behandlingen i komiteen var framlagt færre endringsforslag enn ved første gangs behandling. Hun mente det skyldtes at hennes rapport allerede hadde tatt opp i seg en del av forslagene fra første behandling. Fortsatt er det imidlertid mange spørsmål der meningene er delte. Som et av de mer kuriøse nevnte hun forslag fra Carl Schlyter (nestleder i komiteen/Sverige/Miljøpartiet de grønne) som blant annet handler om at det skal være påbudt å merke produkter med om de er framstilt ved barnearbeid og om organisasjonsfriheten er ivaretatt ved produksjonen. Sommer anså dette helt urealistisk.

Uenighet om opprinnelsesmerking

Det er fortsatt framført mange alternative forslag om opprinnelsesmerking. Sommer oppfordret komiteen til virkelig å vurdere om det er realistisk med opprinnelsesmerking for andre produkter enn kjøtt. Spørsmålene om merking av opprinnelse for alle slags ingredienser er vanskelige og etter hennes mening umulige å gjennomføre i praksis, særlig for mindre produsenter og bønder.

Alle vil at obligatorisk merking skal være lesbart, men Sommer syns ikke det er meningsfylt å fastsette størrelsen på bokstavene i en forordning.  Lesbarheten avhenger av flere ting, og en slik detaljregulering er ubegrunnet. Spørsmålet om hvor liten forpakningen må være for at det skal gis dispensasjon fra reglene om merking er også omdiskutert. Sommer er imot at medlemslandene skal ha frihet til selv å bestemme hvordan ”minimumsmerkingen” skal gjøres – dette skal være en europeisk forordning, og med fri flyt av varer som en er opptatt av må det være like regler.

Bør alkohol unntas

Alkohol bør unntas fra reglene i matinformasjonsforordningen i følge Sommer.  Her er det nylig vedtatt nye regler i EU i alkoholforordningen. Hun erkjente at det er delte meninger også om dette i komiteen. Det fins mange ulike ideer om hvordan en skal merke for eksempel saltinnhold (salt eller natrium?). Sommer foreslår ”natrium, derav salt…” Om transfett fins det mange forslag. Sommer undret hvordan en skal klare å merke det siden det også fins naturlig transfett i matvarer. 

Spørsmålet om ”trafikklysmerking” (Guidelines Daily Amount) er svært omdiskutert. Sommer er imot å innføre den slags felles merking i EU. Mange store produsenter har innført Guidelines Daily Amount (GDA), og Kommisjonen foreslår å utvikle det videre. Sommer mener en vet lite om hvordan forbrukerne oppfatter og nyttiggjør seg dette. Hun syns GDA-systemet er for komplisert, det fins altfor mange sifre og konsumenten kan ikke regne sammen verdien på alle matvarer en konsumerer i løpet av dagen. Det leder altså til forvirring og hindrer folk i å spise riktig mat ifølge Sommer.

Noen av innleggene under debatten:

-  Alkohol bør også merkes, det er et næringsmiddel

-  Britiske myndigheter har evaluert tre ulike merkingsordninger i Storbritannia. Forbrukerne er positive til trafikklysmerkingen, særlig for barn og diabetikere.  Ett merkesystem er å foretrekke, bør være enkelt(rød/grønn farge). Forbrukerne vil ha slik informasjon, og opplever det som god informasjon og veiledning slik at de kan gjøre nyttigere valg.

-  Fargekoding er problematisk. En rød fargekode oppfattes som ”stopp” av forbrukeren, og slik ønsker vi det jo ikke. En ”rød” matvare er ikke nødvendigvis dårlig, det kan være mengden som blir skadelig

-  Reglene skal være til for forbrukerne og gi merverdi for dem. Mange forbrukerorganisasjoner er for fargekoding, men hvis det skal innføres må det være ett system overalt

-  Guidelines Daily Amount er en veldig god idѐ som absolutt bør innføres

-  Fersk melk skiller seg smaksmessig fra langtidsholdbar melk – kunden bør derfor informeres om forskjellen

-  Det er mulig å merke mat med at den ikke er framstilt ved barnearbeid.  FN har standarder for dette. Dersom en ber Kommisjonen fremme et forslag om dette, kan Parlamentet eventuelt forkaste det hvis det virker vanskelig å praktisere

-  Alkohol må utelukkes fra disse reglene, noe annet er helt inkonsekvent. Det fins jo allerede egne regler for vin, om den skal merkes også i henhold til matinformasjonsforordningen (m/sukker, saltinnhold mv) vil det lede til stor forvirring.

-  For alkohol må en som minimum merke med antallet kalorier

-  Fargekoding kan virke mot hensikten, for eksempel for eldre som trenger flere kalorier. Rødt vil for de fleste bety at en bør ligge unna denne matvaren

-  Vi bør også bekymre oss om alle forbrukere som får servert ferdigpakkede matretter, for eksempel i sykehus og pleieinstitusjoner – her er det liten tradisjon for merking og ”makt” til forbrukerne 

-  Ett spørsmål kommer alltid opp når en snakker med forbrukere om merking, og det er at merkingen må være lesbar og forståelig. Dette er avgjørende.

-  Om opprinnelsesmerking ble det sagt at Parlamentet ønsker seg- og arbeider for å videreutvikle- et kvalitativt godt jordbruk som produserer matvarer nær forbrukeren. Da må forbrukeren få vite hvor de gode matvarene kommer fra, ellers er dette målet ikke mulig å virkeliggjøre

-  Merking av matvarer kan være farlig. For eksempel skal kanskje et produkt som inneholder sukker merkes rødt, mens et produkt basert på kunstig søtningsmiddel skal merkes grønt. Vi vet jo nå at søtningsmidler kan være skadelige.

-  Vin og annen alkohol har allerede strenge merkekrav, for eksempel hvor mye alkohol flasken inneholder. Dette må være tilstrekkelig.

-  Størstedelen av næringsmiddelprodusentene i Europa, som også står for den kvalitativt beste maten, er små og kan ikke klare merkekravene

-  Hensikten med hele denne øvelsen er å gi makt til forbrukeren. Vi skal informere, men ikke dirigere. Forbrukeren må selvsagt ha valgfrihet også når det gjelder mat. Forbrukeren er ikke en lik person – det som er godt for et barn er ikke bra for en voksen kvinne osv. Vi må derfor ikke lage regler som er så standardiserte at forbrukeren tror alle har like godt eller vondt av et gitt produkt.

-  Vi må bestemme oss for hva vi vil – informere forbrukeren eller også gi råd. Her er det stor inkonsekvens i synet på de ulike forslagene

-  Sommers avsluttende bemerkninger tok fram at medlemsstatene ikke kan få gjøre som de vil med henhold til merking av matvarer. Dette må være et europeisk regelverk som gir minimumskrav til alle, så kan landene lage ytterligere eller strengere regler om de vil. Mange sammensatte produkter endrer ingredienser ikke bare fra år til år, men fra dag til dag. Det er ikke mulig å merke slike produkter med opprinnelsesland for alle ingredienser. 

Komiteens leder oppsummerte med at debatten minte om et deja vu – de fleste argumentene er framlagt tidligere, og det er vanskelig å se at en nærmer seg en samling om hovedstandpunkter. Fortsatt er det en mengde forslag som skal stemmes over 16. mars. Han oppfordret komitémedlemmene til å samle seg og snakke med Renate Sommer slik at det kan fremmes noen kompromisser. 

Votering i helsekomiteen skjer 15-17 mars.  Det legges opp til plenumsavstemning i Parlamentet i mai.